Jeg trodde ikke jeg var i faresonen for å merke de økonomiske svingningene, for jeg tjener egntlig greit i jobben min, men jeg må innrømme at jeg kjenner det godt på lommeboka. Jeg kan ikke lengre være impulsiv og shoppe ukritisk, jeg må planlegge økonomien på kort og lang sikt. De siste månedene har jeg gått i minus, og det har gjort et solid innhugg i bufferkontoen som jeg har spart opp over flere år. Det er heftig å være den eneste voksne med ansvar for all økonomi i familien. Det blir definitivt ingen fete gaver til ungene under treet i år, med mindre det dukker opp arv fra en rik onkel i Amerika.
Jeg prøver å ha full kontroll over økonomien, men det dukker opp uforutsette regninger fra sidelinjen rett som det er. Det er dyrt å leve!
En ny æra startet da jeg bestemte meg for å bare handle mat- og dagligvarer kun en gang i uka. Resultatet etter 6 uker overrasket meg ganske mye, for jeg har spart masse på å innføre ordningen. Vi har altså kjøpt melk, brød, pålegg, grønnsaker, middager, frukt, godis, sanitær-produkter og ikke minst godteri for 1100 kr i uken. Det betyr at et budsjett på 4.500 kr er realistisk for 2-3 personer for å spise sunt og godt, og bli god og mett i en måned. Vi har spist alt fra A til Å. Variert og sunt kosthold som har variert fra kjøttkaker til fisk, for så å ha grandis og taco.
Med ordningen reduserte jeg kostnadene med ca. 2000 kr i måneden. Ikke rart jeg klapper meg selv på skuldra, for det viser at det var et overforbruk hos oss. Akkurat nå er mat- og innkjøps planer et must , for flere andre kostnader har vokst betraktelig, og enda fler regninger banker på døra fremover. Derfor blir det en vinn-vinn -vinn situasjon på mange måter. Jeg sparer penger, tid, frustrasjon og reduserer mat-svinnet. For å ikke snakke om hvor mange kalorier jeg slipper ved å unngå å gå på butikken å kjøpe unødvendig digg fordi jeg er fysen på noe godt.
Men nå er det en endring i luften. Kostnadene stiger i jevnt tempo, og det betyr at det ikke er mye igjen til kos og moro. Det ville vært mye bedre å delt kostnadene med en annen voksen. Nesten så jeg burde vurdere å få meg en mann eller leieboer. Ved nærmere ettertanke tror jeg et bofellesskap er å foretrekke.
Uansett er det skrekkelig dyrt å leve!
