Du er ikke egnet til å oppdra barnet ditt alene!
Categories Blogg, Galskap satt i system, Mellommenneskelige relasjoner, Samfunns-sytJeg har nok tenkt det av og til, det skal jeg ikke nekte for. Tenkt at ikke alle skulle oppdratt barn, og at enkelte foreldre kunne hatt godt av å få litt foreldreveiledning. Kanskje ikke så mye, men 24/7 i sånn 365 dagers syklus. Jeg har jo det. Særlig når man sitter å hører på foreldre som mener at deres barn aldri oppfører seg som drittunger, det er det bare andres unger som gjør! Men en ting er å tenke sånn i affekt, en annen ting er å faktisk mene det.
Her i vår leste jeg en artikkel i Bergens Avis. Det kommer altså mye forunderlig fra Bergen, det skal sies, men denne tok kaka. Det var så sært, at jeg fortsatt går rundt å grunner på den. Artikkelen var vel snarere et debatt-innlegg skrevet av en spennende herremann, filosof Henning Jon Grini, og handlet om at skolen bør overta ansvaret for oppdragelse av våre barn.
I følge Grini, er det greit at vi produserer egne barn, men vi skal ikke ta ansvar for oppdragelsen. Det er et altfor alvorlig område å overlate til de foresatte alene. Det bør bli et offentlig anliggende. Slik samfunnet er lagt opp mener han det er for vanskelig for den gjengse foreldre å håndtere hverdagen, samtidig som man oppdrar et barn. Barnet er for verdifullt til å overlates i foreldrenes makt alene. “Jeg mener derfor at skolene bør ha en sterkere rolle i oppdragelsen av de høyt skattede barn våre.” Jeg var vel neppe den eneste som satte kaffen i halsen da jeg leste dette? Ikke for det, jeg kan si meg enig i at vi sikkert har mye å gå på med hensyn til tilrettelegging for foreldrerollen i samfunnet, men at oppdragelsen skal være et offentlig anliggende er drøyt selv i min målestokk. Jeg gir han dog kred for å ta til ordet for at man kan redusere arbeidstiden, men skal det gjelde bare de som har barn? Hva med samfunnets behov for produksjon av flere årsverk? Hva med yrkesgrupper hvor det er mangel på arbeidskraft, hvordan vil det slå ut her?
Så skal vi altså outsource barneoppdragelsen. Foreldre skal ikke lengre gis tilliten til at de evner å oppdra sine egne barn uten overordnede retningslinjer fra noen. Og hvem skal denne noen være? Det blir vel at kommunene legger oppgaven ut på anbud, og så blir det et offentlig privat samarbeid. Skal foreldrene få lønn for oppdrager-jobben da?
I debatt-innlegget argumenterer han videre: “Det er andre grunner til at skolen bør komme sterkere på banen. Foreldre kan ha en del fastlåste holdninger og fordommer som har gått i arv, mens skolen tilbyr en mer verdinøytral arena.” Det skremmer meg at en filosofiprofessor virkelig mener at barna våre skal oppdras ut fra en mer verdinøytral arena. Videre skriver han: “Når ikke barna få grunnleggende verdier så tidlig som mulig, er nok det en sterk medvirkende årsak til volden vi ser i skolen i dag.”
Mente han ikke at det skulle være verdinøytralt? Og igjen, hvem skal bestemme hvilke grunnleggende verdier som er de viktigste?
Dette står for meg som et ønske om streng konformitet fra småbarnsalderen av, vi skal alle være mest mulig like. Men hva med mangfoldet da? Vil det ikke bli enda fler som havner utenfor A4 arkets rigide grenser? En ting er at vi da slipper å ta hensyn til alle forskjellene i samfunnet, men hvordan skal vi da skal få noen av disse til å tenke utenfor arket? Være kreative og innovative, og rett og slett stå for samfunnets nyvinninger på sikt? Skal de kanskje masjere i takt og ha på seg uniformer? Ja, skoleuniformer mener jeg?
Nesten så man kan lure på om det ligger en aldri så liten tanke om ideoligi bak denne tankerekken til Grini?
Nei, dette tror jeg ikke på! Skal vi kunne få et bedre verdigrunnlag, må vi begynne med oss selv. Vi foreldre må ta noen grunnleggende veivalg. Skal vi ha barn, må vi være tilstede i deres liv, på deres premisser. Vi må legge bort nettbrett, telefoner og andre duppeditter som stjeler oppmerksomheten fra barna våre, og ta del i deres liv. Rettlede og veillede når ting skjer, og ikke komme halsende på hælene inn i situasjonen med nesa ned i telefonen. Jeg tror langt på vei det er DET det handler om. Mangel på tydelige voksenroller i samfunnet. For med tydelige voksenroller som evner å vise at man kan respektere og akseptere andres ulikheter, og være enig om at man er uenig, så vil dette skape et verdigrunnlag hos barna som langt på vei kan bøte på mye av den problematiske adferden vi ser i samfunnet i dag.
Hvorfor ikke? Altså det er jo andre ideologier i samfunnet som det menes vi må akseptere, respektere og ikke kritisere. Ideologier der jenter oppdras som husslaver og etterhvert skal dekkes til, giftes bort uten valg av ektemann selv, man kan ikke elske hvem man vil, og særdeles da ikke noen av samme kjønn. Ideologien innebærer også kjønnslemlestelser, sosial kontroll, frarøvelse av ytringsfrihet osv osv.. så hvorfor skal den ene ideologien importeres og bres utover landet i full aksept, mens en annen ideologi som kun handler om flere involverte til å oppdra barn til å bli mer like være noe å sette kaffen i halsen av? 🤔🐰
Men vet du, jeg er ikke enig i de ideologiene heller.Trives de ikke her med våre verdier og sedvaner, og ikke minst kvinnerettigheter, kan de jo bare finne en annen plass å bo? Jeg skal ikke hindre noen å flytte.
Bra du ikke er enig synes jeg, men nå er det engang slik at det er sådan samfunn som bygges her nå, og det er jaggu ikke mange som tar til motmæle. Jeg ser folk er harnisk fordi mødre er forarget over å ikke kunne amme i barnehagers garderober, og at noen tar til ordet for at skolene skal ta større del i barns oppdragelse, hvilket både handler om indoktrinering og sosial kontroll, mens den mest utbredende ideologien er man taus om 🤫 Trist synes jeg, trist og farlig. Men nonetheless, nok et bra innlegg fra deg 😜👍🏾
Ja, det er vanskelig å ta opp temaet uten at noen skriker om rasisme, og det er det ingen som vil bli stemplet som. Jeg sier velkommen til alle, SÅ LENGE de velger å forholde seg til norske lover og regler og ikke minst, kvinners rettigheter. Problemet er at ingen har tenkt at det var viktig å stille slike krav før de kom hit, og blir det bragt til torgs nå, er det rasisme.
Å herregud.. Det han her argumenterer for, er jo en regelrett fabrikert oppdragelse etter en fastsatt oppskrift! Ser liksom for meg ungene komme seilende ned samlebåndet for sin daglige input *haha*.
– Når det er sagt, lar jeg meg imidlertid stadig provosere av hva jeg har inntrykk av er så alt for mange som får unger uten å ha tenkt grundig igjennom hvorvidt foreldrerollen faktisk er en rolle de virkelig ØNSKER. I en tid hvor det faktisk er 100% opp til en selv (som kvinne) å velge hvorvidt en vil ha barn, så syntes det for meg åpenbart at dette er det valget en bør tenke aller grundigst igjennom av samtlige livsvalg, da konsekvensene av dette vil vare livet ut!
Istedet later det til at folk enten bare blir gravide for så å ikke rekke abortfristen ved et rent uhell, eller de blir foreldre rett og slett fordi det forventes av dem. Ikke at de ikke er glad i ungene, for all del, men det gir seg jo uttrykk i at de ikke har tatt seg brydderiet med å oppdra de skikkelig, både i hht adferd, moral, og selvbilde. De pakkes istedet inn i en desinfisert, støvfri og totalpolstret konkong, der de holdes i ro ved hjelp av dataspill, tegnefilmer og svindyre leker. Her får intet av verdens realiteter trenge inn, liksom de vokser opp i den tro at de ikke kan gjøre noe galt i foreldrenes øyne. Dette vedvarer så inntil verden eksploderer i ansiktet deres i det øyeblikk de slippes ut på egen hånd..
Spot on!
Bør ikke ungene få en trøkk i trynet av moder jord mens de ennå bor hjemme og foreldrene kan lære de å håndtere det? Det kan man bare dersom man er tilstede i livet til ungene..