Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Jeg lovet meg selv et nytt og bedre liv når jeg var ferdig med årsoppgjøret, og bestemte at jeg skal ut å gå hver dag fremover. Da teller det ikke at jeg går til bussen, eller stikker ut av kontoret for å få meg en sjokkis, jeg skal ut å gå for å gå. Så langt har det gått greit. (Tok du den?), men i dag butter det i mot.Det har nemlig vært en usedvanlig hektisk uke så langt, og jeg har masse unnskyldninger på lager for å slippe.
Sofen blitt mer nedsittet på en plass. Jeg burde kanskje sitte på de andre plassene for å gjøre den jevnere.
Jeg trenger å utvide min kompetanse så det er på tide med et studie på innsiden av øyelokkene mine.
Jeg har ikke brukt viaplay i dag, og jeg betaler for abonnementet og BØR få noe igjen for pengene!
Bikkja har spist turbuksa mi!
Jeg finner ikke matchende sokker.
Småfuglene bråker så mye at jeg får vondt i hodet.
Bikkja har vondt i pelsen.
Det er litt for fullt i vinstativet mitt, jeg må få unna litt der.
Jeg tror jeg blir stalket av skyggen min.
Skoene ligger igjen i skogen etter gårdagens tur.
Neida, jeg skal ikke bruke disse argumentene. Jeg skal ta meg sammen, få på meg den andre turbuksa, og skoene som mirakuløst nok står i gangen, så ta med ut med det varkre pelstrynet mitt på tur. Det som er så bra, et at etterpå trenger jeg ikke en eneste unnskyldning for å legge meg på sofaen i stabilt sideleie med en sjokkis og et glass vin, for det har jeg ærlig fortjent! Det beste er at bikkja flater rett ut etterpå, hun også!
Når Bunny legger ut spørsmål og svar, og jeg begynner å le når jeg tenker hva jeg ville svart dersom jeg skulle vært 100% ærlig, ja da vet jeg ikke om jeg burde svare i hele tatt, i fare for å skrive noe jeg egentlig ikke er spesielt stolt av, men here we go!
Spørsmål 1: Har du angret på en tatovering?
Svar: Aldri, er storfornøyd med mine. Men jeg angret først på en jeg ikke tok, for i ettertiden være veldig glad for det. Jeg ville ha en rose på rumpeballen, hadde jeg fått den, ville det nok sett ut som en hengebjørk i dag..
Spørsmål 2: Bruker du å ta med deg små shampooflasker fra hotel du har bodd på?
Svar: Nei, har alltid nok å drasse på.
Spørsmål 3: Hvilken høytid på året er din favoritt?
Svar: Jula, for da har jeg FRI!
Spørsmål 4: Om du fikk lov å endre på noe som er forbudt i dag, hva vil du endre på da?
Svar: Selvbestemt assistert avslutning på livet.
Spørsmål 5: Om du skal oppnevne en plass til din favorittplass hvor hen i verden, hvilken plass blir det?
Svar: hytta
Spørsmål 6: Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
Svar:Da Snuppa ble født mistet jeg så mye hår i panneluggen og det så rart ut da jeg ellers hadde håret halvlangt. Da var det så populært med sånn kjempekort lugg, så frisøren klipte det på meg. Vi glemte av at det er en grunn til at jeg alltid har lang lugg. Jeg har noen solige kvervler som gjør at håret står i alle retninger når det blir for kort. Det var mer skjeldent enn vakkert for å si det sånn.
Spørsmål 7: I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
Svar: På første date med en jeg ikke kjenner noe særlig på forhånd. Hva skal man si, hvordan vil det bli tolket, og ikke minst, hva tenker han om meg?
Spørsmål 8: Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
Svar: I går, helt til Vesla ba meg holde kj.. munn!
Spørsmål 9: Finnes det noe du har drømt om å gjøre lenge som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
Svar: Starte egen virksomhet, men jeg er så feig at jeg ikke tørr satse økonomisk.
Spørsmål 10: Når gråt du sist så andre så det, og når gråt du når du var alene?
Svar: Det husker jeg ikke, men tror det var etter å ha lest en midlertidig forføyning i barnefordelingssak. Stygg sak egentlig.
Spørsmål 11: Er du av typen som strigråter av triste filmer?
Svar: Nei, men jeg kan trenge en kleenex hvis jeg blir rørt, og det skal ikke mye til. Lider jo av emosjonell inkontinens. (Begrep stjålet av en kollega) Men ikke direkte grining.
Spørsmål 12: Fotfetish er den vanligste seksuelle avvikelsen i verden. Hva syntes du om føtter?
Svar: Det er ikke for meg, men må innrømme at jeg har sparket noen under ehh.. en intim opplevelse, fordi vedkommende tok tærne mine i munnen under massasje uten noen form for advarsel på forhånd. Det ødela på en måte øyeblikket, og det ble ikke bedre av at jeg begynte å le nærmest hysterisk da jeg så han holdt seg for munnen. (Det gikk bra med tennene hans)
Spørsmål 13: Har du bråket med noen i trafikken?
Svar: Holder det å svare ja? Jeg har til og med forfulgt en sjåfør helt hjem for å fortelle hvor Adam kjøpte ølla!
Spørsmål 4: Hva var de dårligste fagene dine på skolen?
Svar: Nynorsk. Jeg begynte å bråke om faget på grunnskolen og fortsatte ut videregående. Hvorfor skulle jeg bruke tid på et språk som var så nært det jeg skriver og uttaler, når jeg heller kunne lært samisk eller tegnspråk? Jeg ble ikke hørt!
Spørsmål 15: Har du noen gang misforstått teksten i en låt?
Svar: Born to be alive av Bea and her business som jeg trodde handlet om å være livstrøtt, helt til jeg lyttet til teksten og fant ut at den er så livsbejaende som går an. Den handler om å starte sitt liv i kraft av seg selv.
Nå har jeg svart ærlig på oppgavene, så nå synes jeg det er din tur!
Vesla skal ha treningshelg, så da ble det hjemmekveld på mor og datter i går. Passet bra, for mor er sylta forkjølet og går rundt med tårevåte øyne og en Rudolf-nese av uante dimensjoner.
Fint å kunne være hjemme når tårer og snørra renner om kapp.
Jeg HATER å være forkjølet. Det er ikke fordi jeg synes synd på meg selv. Altså, ikke er jeg syk, men jeg går rundt som en skikkelig smittebombe uansett hvor jeg er. Jeg føler at alle rundt meg tenker at jeg burde holdt meg hjemme, eller i det minste langt unna folk. I tillegg blir jeg så sår rundt nesen at jeg gruer meg hver gang jeg må ta frem kleenexen. Jeg har vurdert å stappe en tampong i hvert nesebor både for å stoppe Niagara-fossen som kommer ut, og for å slippe å snyte meg. Hmm.. kanskje jeg bare skulle gjøre det?
Noen ungdomsmiljø er seriøst syke, og jeg lurer på hvor i helvete vi har gått feil som foreldre? Har vi totalt mistet evnen til å være rollemodeller og gode forbilder, eller er vi totalt akterutseilt selv? Jeg sitter med kvalmen langt opp i halsen, og vet ikke hvordan i all verden man skal få rettet opp i galskapen.
Her vi bor er det ofte ungdomsfester. Som i alle andre ungdomsmiljø, er det flere som flørter med rusmidler på disse festene, men da primært alkohol. Det er kjedelig at vi ikke har klart å få inn bedre holdninger for ungdommene våre, men vi gjør vel ikke de rette tingene da?
På fester der unge eksperimenterer med rusmidler, er det ikke til å komme fra at noen mister kontrollen, og havner i situasjoner de helst skulle vært foruten. Vi har alle fått med oss at “Nei, betyr nei!», selv om mange ikke forholder seg til det, og at dersom noen ikke er i stand til å si nei, så betyr det definitivt NEI!
Men hva skal man si når det hele er et stort ja, og ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av samme kveld? Det jeg skal frem til, er at det på noen ungdomsfester utarter en utagerende seksuell adferd blant deltakerne. Når ei jente frivillig har sex med tre eller fire stykker på en kveld, må man som voksen reagere og rope et sinnsykt høyt NEI!
Det høres helt sykt ut, men det skjer faktisk.
Flere av ungdommene samtykker til å ha sex med flere av de andre deltakerne som de er på fest med, uten blygsel. Hva er det som skjer når 16-17 åringer frivillig går med på det, eller lar det skje?
Min teori er jo at dette er en konsekvens av fri tilgang på porno på nett. Det er med på å normalisere en utagerende seksuell adferd. Det skapes en konsensus om at slik adferd er helt naturlig blant festdeltakerne. Men skjønner disse ungdommene egentlig hvor avvikende dette er, og ikke minst konsekvensene det kan få? De er jo i faren for å få et avstumpet følelsesregister i forhold til sex, og hva med deres evne til å knytte varige relasjoner til et annet menneske? Hvordan kan sex da bli det fine som man kroner et ellers sunt og godt forhold med?
At voksne mennesker velger å eksperimentere med sex er for så vidt greit for min del, for da forutsetter jeg at de vet hva de går til og at de vet å både beskytte seg fysisk og psykisk, men gjør disse unge guttene og jentene det?
Selv om det skjer tilsynelatende frivillig, stiller jeg spørsmålet om det er frivillig i den grad det skjer under rus? Hvordan har de det dagen etter? Hvor mange ganger har man ikke hørt om de som egentlig ikke vil, men lar seg overtale? Det kan være vanskelig å stå i mot presset, spesielt hvis det kommer fra flere samtidig.
Konsekvensene kan bli mange og kjipe.
Min umiddelbare reaksjon på dette, var å ha en lang samtale med Vesla om det å respektere sin egen seksualitet og ikke minst grenser. Snakke om hvor mye slik adferd kan ødelegge for henne senere i livet. Det kan være bilder som kan bli tatt, og spredd på nett, kjønnssykdommer, uønsket graviditet og ikke minst det å leve med det faktum at du deltar aktivt i et overgrep på deg selv og kan miste store deler av din egen selvrespekt. Selv om hun var rystet over det jeg fortalte, lyttet hun, og var klar på at det ikke var slik i de miljøene hun er i. Hun vil heller ikke være en people pleaser i vennegjengen, og mener at hun aldri vil la seg overtale. Som mamma er det godt å høre henne legge frem sine holdninger og verdier, og jeg håper hun står fjellstøtt i egne sko om hun noen gang skulle havne i en slik setting.
Å være ung i dag må være utrolig utfordrende. De får så mange input via media og internett, så formaningene hjemmefra drukner i mengden. Jeg håper bare jeg har prentet inn i henne at hun må leve sitt liv slik at hun er fornøyd med den som ser tilbake på henne i speilet hver dag.
Fra tidlig i tenåra var jeg «velsignet» med et balkongparti som gjorde at mange menn ikke møtte blikket mitt overhode. Balkongpartiet fikk det meste av oppmerksomheten. Jeg skriver «velsignet» fordi det gjorde meg skrekkelig usikker og utilpass når kroppen min fikk mer oppmerksomhet enn meg som menneske, men samtidig var jeg fornøyd med puppene mine på den andre siden.
Nå som mange år er gått, er det ikke like stas med store pupper. Hva skal jeg med det liksom?
Etter å ha levd med «BH-størrelse à la Dolly Halvparten» i hele mitt liv, kneler nå nakke rygg og skuldre. Det er rett og slett et helvete å ha på BH en hel dag, og da har jeg sånn tannpine-vondt mellom skulderbladene, og jeg har i tillegg fått dype søkk på skuldrene etter et liv med BH. Når jeg i tillegg ligger på ryggen føles det som jeg får puppene opp i halsen og at de skal kvele meg. Så jeg har bestemt meg, jeg skal også fikse mine pupper, for jeg har fått evig nok! Nå vil jeg ha små pupper! Små og faste. Drømmen er å få en B-cup, og helst ikke trenge BH i hele tatt!
Dersom jeg skulle gjort dette i egen regi, snakker vi om en anstendig sum, men legen søkte om å få det gjennom det offentlige siden dette har vært et problem da jeg var 55 kg like mye som nå når jeg er.., ja, mye mer! Jeg har fått innvilget operasjon på sykehuset, men må gå ned en del kilo først før jeg får tatt den, så det ligger litt frem i tid. Det er motivasjonen sin til å gå ned i vekt. Fremtidsutsikter uten å være konstant øm i skuldre og ha vond rygg og nakke. Ja takk, sier jeg!
Det går bare ikke! Jeg er håpløs på det, og lever litt i nuet. Det som interesserer meg nå, er det som viktig, og jeg evner ikke å være kreativ på kommando. Vesla kan være kreativ på min kommando. Det betyr at hun har vært et yndet motiv for å komme i mål med fotoutfordringen til Frodith. Det klarte jeg, men bare med et nødskrik!
Øynene er sjelens speil. Da må Daisy ha den vakreste sjelen av alle, for hun har så vakre øyne!
Så mye Tull og fjas på den ungen, best å ha henne i bur!
Vann, eller mangel på vann! Vesla tester dusjen i butikken!
Det er ingenting som viser ensomheten mer enn et tomt hus som bærer spor etter levd liv, men som ikke lengre rommer mennesker.
Hva annet gult kan jeg avbilde? Glimt i hjertet
Sterk Lille Storebror som bruker konfirmasjonsdagen til Vesla for å trene på Kjerring-kast!
Min egen lille snøengel
Av og til er me-time med ansiktsmaske undervurdert..
Omsorg er en skjønn hundemamma som passer godt på sine søte små.
Når Vesla og jeg får cravings og baker en kake bare for moro skyld. Det skjer bare til skuddår..
Rar eller rart, men jeg lærte noe nytt om å ta bilder om ikke annet!
Vesla elsket trampolinen sin, og hoppet på den døgnet rundt!
Når man har sett Barbie på kino, MÅ man bare ha rosa Barbie-pysj!
Når jeg ser noe som dette, ser jeg de vakreste kunstverk inne i hodet mitt. Det stemmer aldri med resultatet, men er en fin hobby.
Dråper Frodith! Det var det vanskeligste av alt! Her har jeg hentet alt av kreativitet for å avbilde dråpen. Det ble som det ble!
Det er ingenting som er så vakkert som når et helt nytt liv kommer inn i tiden. Jeg er så takknemlig for at Vesla og jeg fikk oppleve dette fantastiske øyeblikket.
Gleden er stor, for jeg klarte utfordringen! Det holdt hardt, men jeg klarte det. Det er glede og lykke på én gang!
Endelig tar staten et steg i riktig retning. De jobber på spreng med å innføre lov om omvendt voldsalarm. Omvendt voldsalarm er en fotlenke som varsler politiet, når en person som ikke har lov til å oppholde seg i bestemt område, bryter forbudet. I dag kan man bare få omvendt voldsalarm etter dom.
I en vanskelig periode i livet, for noen år tilbake, ble jeg rådet til å be om besøksforbud og voldsalarm mot noen. Det var for at jeg skulle være trygg etter tildeles grove trusler. Jeg gikk mange runder med meg selv, og vurderte om jeg skulle gå videre med saken, men valgte å avstå fra å søke, men det var ingen enkel avgjørelse. Det var mange grunner til at jeg burde søke, men jeg følte det ble en for stor inngripen i mitt liv.
Jeg ble skikkelig forbannet på ordningen. Hvor skulle jeg ha alarm? En alarm som garantert hadde medført stress og en aldri så liten ekstra engstelse i mitt liv. Enn om ikke alarmen funket når jeg trengte den? Enn om jeg ikke hadde den nært nok? Enn om jeg glemte den? Hvorfor skulle jeg ta belastningen mens den som utgjorde trusselbildet kunne bevege seg relativt ubesværet rundt? Og viktigst av alt, hvilken redsel ville ikke noe slikt påført ungene i huset? Det føltes som om jeg ble straffet og ikke den som framsatte truslene.
Ting kom under kontroll, men jeg vil nok alltid se meg en ekstra gang over skuldrene, men jeg er ikke redd selv om jeg helst skulle kunne forsvart meg med noe. Jeg ville gjerne ha pepperspray, i tilfelle jeg skulle få behov for det, men det kunne jeg ikke. Pepperspray omfattes av våpenloven §§ 1b og 3e–f. Det er ulovlig for privatpersoner å eie peppersprayvåpen eller beholdere med pepperspray uten tillatelse fra politiet.
Jeg vet ikke helt jeg da. Hadde det ikke vært bedre for politiet å etterforske noen tilfeller av pepperspray-bruk fremfor mord? Det bør jo være mindre ressurskrevende enn draps etterforskning?
Anyways! Med omvendt voldsalarm er det endelig de som er en trussel som må ta konsekvensene og belastningen, ikke de som utsettes for de. Ansvaret legges på de som fortjener det. La oss bare få dette innført asap zulu!!
Særlig Godt nyttår ønskes til alle naboene som måtte fyre av rakettene sine rett utenfor huset hos oss. Det satte både stor-hundene og valpene umåtelig stor pris på. De ga seg vel egentlig jamt faen. Håper bare det gjelder de andre hundene i nabolaget også. Fra klokken 18.00 var det full peising med fyrverkeri. Regner med de ansvarlige kommer ned for å rydde vekk søpla etter seg når de får stablet seg på beina i løpet av dagen.
Nyttårsaften ble feiret hos søsteren min. Vi laget maten hjemme, og tok den med oss til felles feiring. Det er alltid veldig koselig, men en del logistikk før vi kommer oss ut døra.
Daisy er en ganske uredd hund. Hun lar seg ikke skremme, og har et fint lynne og en god psyke. Det betyr at nyttårsfeiring ikke er en utfordring for henne så lenge hun er innendørs. Sånn sett er jeg veldig heldig. Aberet er at hun er direkte ulydig til tider, og kommer ikke på tilkalling. Hun leker katt og mus med meg når jeg skal ha henne inn. Det betyr at jeg voktet dørene når vi skulle bære kjelene ut i bilen. Men Il Tempo Gigante i pelsdrakt er kjappere enn meg, og smatt ut mellom beina mine før jeg fikk sukk for meg. Hun pilte avsted, og var kommet midt på gårdsplassen da hun oppdaget naboene. Hun snudde for å løpe å hilse akkurat da en rakett lyste opp himmelen, og hun bråstoppet snudde og begynte å løpe inn til huset igjen. På trappa vurderte hun et lite tidels sekund om hun igjen skulle legge på flukt, men da gikk neste rakett opp, og hun satte opp farten og kom seg inn. Hun var hverken skjelven eller redd, men likte seg best innendørs i går. Jeg lurer bare på om hun stikker av med samme iver neste gang hun får muligheten?
Vi forlot huset med gardinene trekt for, høy julemusikk på TV, og kamera på for å se at alt gikk fint med hundene underveis, og det gikk strålende.
Vi var hjemme igjen i god tid før midnatt, og var nok smart. Hundene likte nok ikke det sirkuset vi hadde utenfor vinduene, men de reagerte ikke nevneverdig på det heller, så alt gikk fint. De to små valpene fikk masse kos og var mer opptatt av det enn noe annet, så vi får konstatere at alt gikk over all forventning.
Jeg leste på FB om ei tispe som ble etterlyst på kvelden i går, etter å ha dratt en tur på rømmen. Hun var observert av flere forbipasserende, men de klarte ikke fange henne for hun var livredd rakettene. Eierne fant henne etterhvert, men jeg lurer på hvilken forfatning hun var i…
Nyttårsaften er en fin kveld, men tror ikke dyrene synes rakettene er årets høydare! Ikke liker de rakett-likene og stjerneskuddene som ligger slengt rundt om. De er så vonde å få i de små potene..
Fy flate som jeg har holdt på her hjemme. Det har vært vasking, rydding, kasting og rensing av sofa, stoler, senger og matter! Om det er Jesusbarnet eller Mattilsynet som kommer, spiller ingen rolle. Her skal det bli rent og pent! For ikke å snakke om alle de husmorpoengene som ikke er til annet bruk enn heder og ære blant andre husmødre. Vanligvis er jeg den første til å begrense juleforberedelsene, men siden vi fikk mini-hårballene i hus, blir det mye tid hjemme, og jeg har hatt tid til å se hvor skittent det har vært overalt.
Jeg måtte rense sofaen TRE ganger før den ble bra, men da ble den veldig bra faktisk. Vesla som har søkt asyl hos søsteren noen dager, var tilbake igjen i dag, klar til dyst. Det forlot to SØPPELSEKKER med for små klær ut av skapet hennes, men ennå har hun masse klær igjen! Hun lider ingen nød dersom hun får bare harde pakker under treet.
Det begynner å bli lenge siden Vesla og jeg har vært ute å spist, så i dag strøk vi til byen og spiste burger. Jeg orket ikke å begynne å lage mat midt i all ryddingen, så da fikk det bli junkfood. Etterpå gikk vi på julekjole-shopping, og fant til slutt en lekker sak til Vesla. Jule-pysjen min er så tynnslitt at det er nummeret før fingrene mine går gjennom stoffer, så da måtte alle i huset få ny pysj til julemorgenen.
Vesla er åpenbart en nisse, for hun klarte å blåse lys i julekulen, noe jeg ikke klarte! Alt har man tid å utforske når man går rundt uten mål og mening i byen, rett før jul.
Jeg er ferdig med alle julegavene. De er til og med pakket inn og det meste levert ut. Nå gjenstår det bare å hente noen pakker, dra innom polet, handle og en helgevask, før vi kan pynte treet. Vi har en plan om å være ferdig med det innen midnatt i morgen, for da kommer student-ungen hjem. Se det gledes! Denne jula legger jeg opp til å være ferdig med det meste på forhånd, slik at jeg kan kose meg med familien når de har tid. Resten av tida skal jeg prøve å få Heidi-tid. Sitte hjemme å gjøre akkurat hva jeg vil hele tiden.
Nå er innspurten mot jula i gang. Jeg rydder, kaster og pakker i sekker for å levere til de som trenger litt ekstra tøy. Dette huset fremstår som et kvalmende overflødighetshorn hvor det veller ut med klær og stasj som bare tar plass og skaper rot. Her snakker vi så total mangel på bærekraft som det går. Jeg har kjøpt meg en skjorte siden sommeren, og det var fordi jeg måtte ha en jobbskjorte som var tynnere enn de jeg vanligvis bruker fordi jeg er blitt en noe heit dame! I sommer bestemte meg for bare å kjøpe noe når jeg var helt nødt, kun fordi jeg har altfor mye av alt. Det samme gjelder de to andre damene i huset. På den ene siden er vi over middels glad i klær og mote, på den andre siden er vi samlere. Det er dårlig combo, og nå har det tatt overhånd. Nok får være nok!
Jeg begynte inne hos Snuppa. Hvordan kan det ha seg at hun har full garderobe og vel så det her hjemme, til tross for at hun flyttet for et og ett halvt år siden? Da jeg skulle legge alt i skapet, var det skapet til Vesla som stod for tur, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor hun ikke finner det hun trenger. Det var fylt til randen med klær. Himmel for et kaos! Halvparten av klærne er jo for små til henne i tillegg. Mitt skap ryddes ganske ofte, tro det eller ei, men jeg har noen gensere som er så utvasket at de ikke har mer genser i seg. De skal få gi tapt. Dette er et langt lerret å bleike, men jeg gir meg ikke.
Nå er det straks jul, og jeg tenker det blir noen myke pakker under treet, men trenger vi strengt tatt mer? Jeg rydder og kvitter meg med ting for å få plass til mer. Hvor er logikken egentlig?
Jeg har anlegg som å samle på ting. Litt sånn «Kjekt å ha!» som Øystein Sunde synger om. Det skal det bli slutt på. Fra nå skal ting gis bort når det ikke brukes lengre, og så skal det manes til å ikke kjøpe nytt før vi må. Nå har jeg lært måtehold når set kommer til innkjøp av matvarer, og nå skal det innføres på klær også. Å ha så mye liggende ubrukt når andre ikke har noe, er kvalmt, og jeg sier stopp!
Nå er det tre sekker klar i gangen. En med skrot, en med ødelagte klær til gjenvinning og en til å levere på flyktningmottaket. Slik det er nå håper jeg aldri det blir igjen!
