Kategori: Galskap satt i system

GODT NYTTÅR!!

Særlig Godt nyttår ønskes til alle naboene som måtte fyre av rakettene sine rett utenfor huset hos oss. Det satte både stor-hundene og valpene umåtelig stor pris på. De ga seg vel egentlig jamt faen. Håper bare det gjelder de andre hundene i nabolaget også. Fra klokken 18.00 var det full peising med fyrverkeri. Regner med de ansvarlige kommer ned for å rydde vekk søpla etter seg når de får stablet seg på beina i løpet av dagen.

Nyttårsaften ble feiret hos søsteren min. Vi laget maten hjemme, og tok den med oss til felles feiring. Det er alltid veldig koselig, men en del logistikk før vi kommer oss ut døra.

Daisy er en ganske uredd hund. Hun lar seg ikke skremme, og har et fint lynne og en god psyke. Det betyr at nyttårsfeiring ikke er en utfordring for henne så lenge hun er innendørs. Sånn sett er jeg veldig heldig. Aberet er at hun er direkte ulydig til tider, og kommer ikke på tilkalling. Hun leker katt og mus med meg når jeg skal ha henne inn. Det betyr at jeg voktet dørene når vi skulle bære kjelene ut i bilen. Men Il Tempo Gigante i pelsdrakt er kjappere enn meg, og smatt ut mellom beina mine før jeg fikk sukk for meg.
Hun pilte avsted, og var kommet midt på gårdsplassen da hun oppdaget naboene. Hun snudde for å løpe å hilse akkurat da en rakett lyste opp himmelen, og hun bråstoppet snudde og begynte å løpe inn til huset igjen. På trappa vurderte hun et lite tidels sekund om hun igjen skulle legge på flukt, men da gikk neste rakett opp, og hun satte opp farten og kom seg inn. Hun var hverken skjelven eller redd, men likte seg best innendørs i går. Jeg lurer bare på om hun stikker av med samme iver neste gang hun får muligheten?

Vi forlot huset med gardinene trekt for, høy julemusikk på TV, og kamera på for å se at alt gikk fint med hundene underveis, og det gikk strålende.

Vi var hjemme igjen i god tid før midnatt, og var nok smart. Hundene likte nok ikke det sirkuset vi hadde utenfor vinduene, men de reagerte ikke nevneverdig på det heller, så alt gikk fint. De to små valpene fikk masse kos og var mer opptatt av det enn noe annet, så vi får konstatere at alt gikk over all forventning.

Jeg leste på FB om ei tispe som ble etterlyst på kvelden i går, etter å ha dratt en tur på rømmen. Hun var observert av flere forbipasserende, men de klarte ikke fange henne for hun var livredd rakettene. Eierne fant henne etterhvert, men jeg lurer på hvilken forfatning hun var i…

Nyttårsaften er en fin kveld, men tror ikke dyrene synes rakettene er årets høydare! Ikke liker de rakett-likene og stjerneskuddene som ligger slengt rundt om. De er så vonde å få i de små potene..

Fy flate som jeg har holdt på her hjemme. Det har vært vasking, rydding, kasting og rensing av sofa, stoler, senger og matter! Om det er Jesusbarnet eller Mattilsynet som kommer, spiller ingen rolle. Her skal det bli rent og pent! For ikke å snakke om alle de husmorpoengene som ikke er til annet bruk enn heder og ære blant andre husmødre. Vanligvis er jeg den første til å begrense juleforberedelsene, men siden vi fikk mini-hårballene i hus, blir det mye tid hjemme, og jeg har hatt tid til å se hvor skittent det har vært overalt.

Jeg måtte rense sofaen TRE ganger før den ble bra, men da ble den veldig bra faktisk. Vesla som har søkt asyl hos søsteren noen dager, var tilbake igjen i dag, klar til dyst. Det forlot to SØPPELSEKKER med for små klær ut av skapet hennes, men ennå har hun masse klær igjen! Hun lider ingen nød dersom hun får bare harde pakker under treet.

Det begynner å bli lenge siden Vesla og jeg har vært ute å spist, så i dag strøk vi til byen og spiste burger. Jeg orket ikke å begynne å lage mat midt i all ryddingen, så da fikk det bli junkfood. Etterpå gikk vi på julekjole-shopping, og fant til slutt en lekker sak til Vesla. Jule-pysjen min er så tynnslitt at det er nummeret før fingrene mine går gjennom stoffer, så da måtte alle i huset få ny pysj til julemorgenen.

Vesla er åpenbart en nisse, for hun klarte å blåse lys i julekulen, noe jeg ikke klarte! Alt har man tid å utforske når man går rundt uten mål og mening i byen, rett før jul.

Jeg er ferdig med alle julegavene. De er til og med pakket inn og det meste levert ut. Nå gjenstår det bare å hente noen pakker, dra innom polet, handle og en helgevask, før vi kan pynte treet. Vi har en plan om å være ferdig med det innen midnatt i morgen, for da kommer student-ungen hjem. Se det gledes!
Denne jula legger jeg opp til å være ferdig med det meste på forhånd, slik at jeg kan kose meg med familien når de har tid. Resten av tida skal jeg prøve å få Heidi-tid. Sitte hjemme å gjøre akkurat hva jeg vil hele tiden.

Vi blogges!

Nå er innspurten mot jula i gang. Jeg rydder, kaster og pakker i sekker for å levere til de som trenger litt ekstra tøy. Dette huset fremstår som et kvalmende overflødighetshorn hvor det veller ut med klær og stasj som bare tar plass og skaper rot. Her snakker vi så total mangel på bærekraft som det går.
Jeg har kjøpt meg en skjorte siden sommeren, og det var fordi jeg måtte ha en jobbskjorte som var tynnere enn de jeg vanligvis bruker fordi jeg er blitt en noe heit dame! I sommer bestemte meg for bare å kjøpe noe når jeg var helt nødt, kun fordi jeg har altfor mye av alt. Det samme gjelder de to andre damene i huset. På den ene siden er vi over middels glad i klær og mote, på den andre siden er vi samlere. Det er dårlig combo, og nå har det tatt overhånd. Nok får være nok!

Jeg begynte inne hos Snuppa. Hvordan kan det ha seg at hun har full garderobe og vel så det her hjemme, til tross for at hun flyttet for et og ett halvt år siden? Da jeg skulle legge alt i skapet, var det skapet til Vesla som stod for tur, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor hun ikke finner det hun trenger. Det var fylt til randen med klær. Himmel for et kaos! Halvparten av klærne er jo for små til henne i tillegg. Mitt skap ryddes ganske ofte, tro det eller ei, men jeg har noen gensere som er så utvasket at de ikke har mer genser i seg. De skal få gi tapt. Dette er et langt lerret å bleike, men jeg gir meg ikke.

Nå er det straks jul, og jeg tenker det blir noen myke pakker under treet, men trenger vi strengt tatt mer? Jeg rydder og kvitter meg med ting for å få plass til mer. Hvor er logikken egentlig?

Jeg har anlegg som å samle på ting. Litt sånn «Kjekt å ha!» som Øystein Sunde synger om. Det skal det bli slutt på. Fra nå skal ting gis bort når det ikke brukes lengre, og så skal det manes til å ikke kjøpe nytt før vi må. Nå har jeg lært måtehold når set kommer til innkjøp av matvarer, og nå skal det innføres på klær også. Å ha så mye liggende ubrukt når andre ikke har noe, er kvalmt, og jeg sier stopp!

Nå er det tre sekker klar i gangen. En med skrot, en med ødelagte klær til gjenvinning og en til å levere på flyktningmottaket. Slik det er nå håper jeg aldri det blir igjen!

Det snør her nord! Det snør småtroll og kattunger. Det laver ned store hvite filler overalt! I dag da jeg skulle på jobb fikk jeg ikke opp døra. Vi var jammen ta snødd inne. Bare for mor å snu, gå inn å få på praktiske klær og gå ut å måke. Jeg stod til knes i snø. Det er bare om å gjøre å se positivt på det. Selv om jeg var knust etter en time med måking, tenker  jeg det var en god treningsøkt om ikke annet. Så til tross for at jeg måtte inn å ta en dusj før jobb, og at pulsen var som under en solid treningsøkt, var jeg positiv. Jeg forlot en relativt ryddig gårdsplass. Jeg klager ikke!

Selvsagt er det gørr når bussen er sein, eller ikke kommer i hele tatt, men sånn skjer med enorme mengder snø. Det hadde vært fint om appene var oppdatert med innstilte ruter, men pytt, pytt! Litt blåfrosne tær og neglebit overlever jeg nok. Jeg klager ikke, det kunne vært verre.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

På tur inn i sentrum møtte vi en dame med rullator i kjørebanen. Det var eneste muligheten hennes for å komme seg frem langs veiene. Jeg lo litt for meg selv mens jeg så for meg scenen fra Harry Potter på Fnattbussen, da bussen skviste seg sammen for å komme forbi. Akkurat sånn føltes det. At myke trafikanter må vandre langs veien i mørket fordi fortauene ikke er brøytet, er også til å leve med. Det er det vi her nord kaller for risikosport. «Med livet som innsats i snøkovet». Det kunne vært en dokumentar om ekstremvær for enkelte andre landsdeler?

Så kom jeg hjem, flere timer etter at jeg skulle vært hjemme, og jeg var trøtt og sliten. Jeg trakk pusten dypt da jeg så at den hvite jævelskapen atter en gang hadde fylt innkjørselen min. I tillegg hadde plogen latt igjen en anstendig skavel. Hos alle naboene var det ryddet snø med presisjon, men sånn var det ikke hos meg. Det var bare å vasse i snø frem til huset, komme seg inn  å få på seg praktiske klær. En ny time med måking, og fortsatt ikke en eneste klage!

Jeg vet hvor jeg bor for pokker! Selv om hjerteinfarktet truer, pulsen er skyhøy og prolapsen gjør seg gjeldende etter ekstrem måking, står jeg han av. Jeg klager overhode ikke, men nå kan det vel for helv… SLUTTE Å SNØ!!!!!

I alle fimer er det en rød tråd som følges fra start til slutt, og det ender stort sett alltid bra for protagonisten. I skrekkfilmen er det alltid en som overlever, live to tell, og i dramafilmen overvinner hovedpersonen alltid de store hindringene, i actionfilmen vinner alltid helten over skurken og i kjærlighetsfilmen får hovedpersonen alltid sin store kjærlighet. Nesten alle filmer ender godt. Jeg lurer på hvilken genere film mitt liv hadde vært, dersom mitt liv hadde vært en film?

På mange måter skulle jeg ønske det var fantasy, men jeg hadde vært vettskremt hvis det dukket opp vampyrer, trollmenn, varulver og annet skrømt, så da hadde jeg neppe turt å levd overhode. At det hverken er en actionfilm eller thriller er helt sikkert, for jeg er ikke laget for fart og spenning, snarere comfort. Noen kjærlighetsfilm er det heller ikke, for jeg er ingen stor romantiker. Til det er jeg altfor pragmatisk og jordnær. Siden jeg ikke orker dramafilmer og sovner av de, er det forhåpentligvis ikke det heller. Drømmen hadde vært å leve i en skikkelig bra komedie der jeg hadde servert den ene humoristiske replikken etter den andre, akkompagnert av latterbrølene til de rundt.

Nei, mitt liv er vel snarere en knusk tørr dokumentar som forhåpentligvis går ut i langdrag. Emnet er vel variabelt, men sex drugs and rock n’roll er mangelvare.  Helst skulle det vært en dokumentar om en velstående mektig kvinne som veltet seg i luksus. Det hadde jeg likt. Det hadde jeg kunne levd med. Den røde tråden måtte da vært at på tross av mengder med dumme valg, klarte hun seg likevel, og lykkes med å leve sitt eget liv!

Men tenk litt på det. Hvis noen skulle laget en film om nettopp ditt liv, hvilken genere ville den hatt, og hva ville den røde tråden i fortellingen vært? Og sist men ikke minst, ville du fått Oscar for beste skuespiller?

Det har vært ei god og produktiv helg. Veldig god. Jeg har fått så masse husmorpoeng at det er like før jeg kjøper meg forkle! Deilig med slike helger, særlig at huset er relativt ryddig før ei ny uke starter.

Men jeg undrer meg på hvorfor jeg skal jage disse poengene i første runde. Hva representerer de egentlig? Kan de byttes i noe? Penger, gavekort eller andre goder? Hva er det for goder i det for meg, og hvilken neandertaler var som fant på at det å holde reint og fint rundt seg skulle poeng-settes, og så kalles husmorpoeng? Litt mannssjåvinisme som jeg er rimelig sikker vi kvinner har påført oss selv. Siden det bare er meg og Vesla som bor sammen, innser jeg at husmorpoengene mine kun kommer til å veksles inn i mer husarbeid, så er det da noen vits å jage etter dem?

Godt jeg ikke har det for vane. Jage husmorpoeng, mener jeg. Når man bor sammen med en tenåring er det like håpløst å rydde og vaske hele tiden, som det er å måkke snø mens det laver ned ute. Deilig når man er ferdig, men man vet man må begynne forfra nesten med en gang. Bedre å ta et skippertak nå og da, og satse på at helsetilsynet ikke kommer innom og kondemnere hele huset.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Jeg er ingen snobb når det kommer til hverken klær eller sko. Faktisk vil jeg jeg påstå jeg er over middels liberal, og mener alle må få ha på seg det de føler seg vel i. Men en plass må også jeg sette grensen!

Da Storesøster var liten spilte hun fotball. En sommer dro vi til Piteå på fotballturnering. Hun som spiller, og jeg som trener. Storesøster var vel 13-14 år, så det begynner å  bli noen dager siden. Vil tro det var i 2005 eller 2006.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Mellom noen kamper satt jeg sammen med foreldrene og tok en kaffe på en gressplen. Der var der et annet svensk lag med utøvere og foreldre som også satt å slappet av. Litt forundret la jeg merke til at flere av foreldrene til de svenske spillerne gikk rundt i noen fargerike skotøy, men jeg hadde aldri sett noe lignende. Det så ut som en blanding av tresko og badesko. Jeg har aldri vært tilhenger av noen av delene, og grøsset innvendig.
Til slutt klarte jeg ikke å holde tann for tunge. «KA e det der de har på beinan?»

Det var mitt første møte med crocks. Det merkelige fenomenet  som i 2005 ble introdusert i Sverige av hockeylegenden Peter “Foppa” Forsberg, som elsket skotøyet. Jeg på min side konkluderte der og da at svenskene var gale, og sverget på at det kom til å være et svensk fenomen som ALDRI kom til å slå an i resten av verden.  Så feil kan man ta. Det virker som 99,99% av verdens befolkning eier, eller har eid et par av skotøyet, som ikke engang var en  svensk greie, men ikke jeg!

Jeg har til nød nedverdiget meg til å låne andres crocks når jeg har vært på hytta og skulle ut en snartur, men har syntes de er direkte heslige å ha på. Den vemmelige skoen der verdigheten forsvinner gjennom hullene i gummien, og det er under en hver verdighet å stille offentlig i noe slikt. Jeg misliker crocks intenst! Dessuten er de livsfarlige hvis det er litt vått ute. Ganske sikker på at de er årsaken til en del lårhalsbrudd.

Jeg påstår fortsatt at jeg er liberal, men hver gang jeg ser noen i crocks grøsser jeg, og tenker jeg er glad jeg har mine gode gamle helsesko. Jeg sverger de er mye nedre å bruke, selv om de er like skumle når det er vått ute, og ikke ser det spøtt bedre ut på føttene!