Nå er det ikke lengre ferie, bare en vanlig søndag. Helga så langt har vært helt nydelig, akkurat sånn som jeg liker best. Jeg har fått slappet av, og puslet hjemme i ro og mak! Det beste er at jeg har to gode venner som kom innom for å gi livreddende førstehjelp til hagen. Det er jo helt magisk med slike venner. I tillegg fikk jeg et anfall av galskap nå på morgenen, så jeg fikk vasket litt hus før jeg begynner på jobb igjen. Nå er jeg klar til dyst. Arbeidsdagene kan bare begynne!

Det er dramatisk å se hvor store ødeleggelser Hans har forårsaket sørpå, så det er med litt bismak jeg skryter over det nydelige været vi har hatt fra vi kom hjem fra ferie. Likevel kan jeg ikke nekte for at lange dovne sommerdager i sola har gitt masse energi. I fjor hadde vi kanskje 10 dager sol hele ferien, og i år har vi nesten bare hatt like mange gråværs-dager.

Jeg brukte den første stunda i dag på nyhetskanalen da jeg våknet. Der var det et intervju med en klimaforsker som snakket om at Hans skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det var interessant å høre hans fremstilling, og jeg tror også på de vitenskaplige fakta som understøtter at dette er menneskeskapt. Like etter ble elektrifisering av Melkøya tatt opp. Melkøya er det tredje største anlegget når man ser på enkeltutslipp. Jeg lurer på hvem som er på første og andreplass, og hvorfor vi ikke reduserer utslippene på disse først? Hvorfor akkurat i Nord-Norge hvor det er kaldest?

På energi og klima sine sider står det:
Innen oppvarming økte utslippene med 12 prosent. De høye strømprisene i Sør-Norge førte til mer fyring med propan og ved for å varme opp bygg, melder SSB. 

Hvordan vil det da bli med utslippene ved elektrifisering av Melkøya hvis prisene på strøm her nord øker dramatisk fordi det blir for stor etterspørsel på elektrisitet? Det er et tøft klima her nord, og vi må varme opp boliger og bygninger i større grad enn sørpå, og flere måneder i året. Det gjelder både vinter og sommer. Hvis vi benytter ved, propan og oljefyring, hvor stor blir gevinsten med elektrifisering da?

Jeg er forståelig nok motstander til forslaget fra Støre, og synes det er altfor dårlig utredet pr nå. I tillegg påvirker det min privatøkonomi i så stor grad, uten at det synes å bekymre Støre det ringeste. Det gjør at jeg synes Støre er en arrogant faen, men det gir han neppe dårlig nattesøvn av den grunn.

Nei, denne søndagen orker jeg ikke bruke mer energi på slik kjedelig tankespinn. Jeg går heller tilbake til å nyte øyeblikket og de siste timene for det er tilbake til striskjorta og havrelefsa. Hverdagen innhenter meg straks uansett!

 

 

Denne ferien kjenner jeg at jeg har vært på ferie med en tenåring i løsrivningsprosess. Vi har hatt noen trefninger, og det har gått noen kuler varmt. Ungdommene er aldri så smart og kunnskapsrik som når de er 15. de kan alt, og vet definitivt alt! At mor setter grenser ut fra farer som kan true, nei det er helt idiotisk! «Skal vi gå rundt å vær redd for livet, eller skal vi lev det?» Jeg tenker det kan være godt å holde seg i livet slik at man kan leve det, men hva vet vel jeg?

Jeg ble fortalt mer enn én gang hvor håpløs gammeldags jeg var. Aldri har jeg vel før blitt fortalt hvor lite jeg kan om trender, men det toppet seg da vi skulle sminke oss litt før vi gikk til middag. Jeg skulle legge på kajal, men det heter eyeliner, og jeg legger det på feil. Jeg skulle legge på litt pudder, men det var foundation, og jeg må lære meg å legge coutoure eller noe sånt for ansiktet mitt var flatt. Håret mitt så ut som på en pensjonist, og brynene mine var håpløse! Når jeg i tillegg hadde kjøpt en lipsyl med skimmer, da hadde Vesla fått nok! «Du går IKKE ut med det der på munnen! Det e ikke fint!» Jeg forsøkte å si at jeg var tørr på leppene, og måtte ha på litt, men da ristet stylist-eksperten bare på hodet og ba meg FÅ DET AV, før hun kom med en søt liten krukke med leppe-maske og beskjed om å bruke den.

Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, og kastet et blikk på hennes lepper. Hun hadde på lipliner og en gloss med farge, men liplineren var ikke helt etter min smak. Jeg foreslo at hun skulle ta av og legge på nytt, og denne gangen forme amorbuen på leppene litt mer. Hun fnøs og så foraktelig på meg: «Du e seriøst Såå håpløst 90-talls!»

Jeg ble litt glad jeg da. Jeg er tross alt et produkt av 80-tallet! Og jeg lever fint med lipsylen min selv om den skimrer aldri så mye! Og jeg ble tross alt tatt for å være 90-talls. Det kunne vært verre!

Etter et familieselskap i går, var plutselig helgeplanene lagt. Vesla skal på mini-ferie med store deler av familien, og jeg! Jeg skal ha ei helg med ingenting! Jeg skal nyte de siste timene av ferien i ensom majestet. Tror du jeg er lei meg av den grunn? Overhodet ikke! Jeg skal nyte fred og ro, og ikke minst stillhet. Litt alenetid som skal nytes til det fulle! Lese litt, se litt på TV, og ellers gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, og det blir ikke mye! Jeg skal la meg omslutte av latskapens svøpe. Jeg skal ha alenetid!

Vi har vært sammen hele ferien, Vesla og meg, så vi er rimelig lei av hverandre. For mye av det gode kan man godt bli lei av.

Etter å ha avlevert håpefulle til søsteren og fått meg en kaffe med en venninne, dro jeg hjem for å skikkelig slække på sofaen. Jeg var ikke før kommet meg til rette, før telefonen ringte. Da var det jammen ta en middagsinvitasjon. Kunne det passet hedre liksom? Lykken har vært helt på min side. Jeg fikk servert en nydelig chili con carne. Snakk om å være heldig.
Men nå er jeg hjemme. Mett og god, og klar for Netflix og sofakos. Nå er det kvalitetstid med jeg og meg! Døra er låst, og telefonen på lydløs. Bare å kose seg i sitt eget selskap!

 

Nå nærmer det seg kommunevalg med stormskritt, og det er på tide å gjøre seg opp sin mening om hvem som skal styre kommunen du tilhører de neste fire årene. Er du fornøyd, eller er det noe du vil forandre? Dette er din sjanse til å gjøre en forskjell.

Jeg har satt min ære i å IKKE påvirke hvem eller hva mine barn skal stemme på, men også satt alle kluter til at de FAKTISK stemmer. Det er en borgerplikt, og det syns jeg er et minimum å forvente av alle borgere over 18 år som ikke er forhindret med bakgrunn i sykdom ol. I hele tatt mener jeg at det skal være et krav at man stemmer for å få tilgang på de sosiale rettighetene i landet, dog fortsatt under forutsetning at man er i stand til det.

Å være førstegangsvelger må være veldig forvirrende. Det er et skikkelig kaos å sette seg inn i hva alle partiene mener i de forskjellige kommunene, men det er mange medier som har utviklet valgomater som gir svar på hvilke partier som er mest i tråd med egne meninger. Likevel kan ikke disse gi deg hele svaret, for man må også vurdere gjennomførings kraft og evne, når alt kommer til stykke. Hvilke partier vil inngå i en posisjon, og vil de samlet jobbe for det som er viktig for deg, eller vil de gjøre hestehandel og svelge kameler når de er på maktens tinde?

Selv om jeg er voksen og har stemt ved 17 stortings- og kommunevalg til nå i livet, betyr ikke det at jeg har bestemt meg hva jeg skal velge denne gangen. Jeg synes det er vanskeligere å bestemme seg ved et kommunevalg enn stortingsvalg, for førstnevnte kan ofte bli bortimot et personvalg, og det kan være lokalt samarbeid som gjør at bildet blir uoversiktlig.

Etter å ha testet endel valgomater vil jeg anbefale denne fra NRK. Her synes jeg man får svar på flere nyanser av partiprogrammene. Kanskje det kan bli lettere å bestemme seg da?

Det er ingen som skal fortelle deg hva du skal stemme på, men det er viktig at du stemmer! Husk bare på at for tiden er det ingen dietter som gjelder. Nå bugner markedet over av valgflesk!

Så var det bare Vesla og meg igjen da. Ferien nærmer seg ubønnhørlig slutten, og i dag kjørte jeg Snuppa på flyplassen for å dra tilbake for å fortsette studiene. Høsten er formelt over oss.

Sommeren har gått så fort, og jeg er ikke klar for å gi slipp på den riktig ennå. Det er så mye mer jeg skulle fått tid til.

Denne sommeren har jeg nesten ikke sett Snuppa selv om hun har vært hjemme i over to måneder. Hun har jobbet utrolig mye. Midt i dro hun på to ukers ferie, etterfulgt av ferien på tre uker til meg og Vesla. Da var det ikke rare greiene igjen. Hver gang Snuppa drar, blir jeg litt tankefull og emosjonell, og denne gangen litt trist fordi det ble for lite tid.

Tid. Tid er det viktigste vi som mennesker har. En tilmålt tid, som vi ikke vet omfanget av. Vi vet ikke når timeglasset renner ut, så derfor er all tid eksklusiv og verdifull. Jeg elsker uttrykket «Make each moment count!” Vær tilstede i øyeblikket. Bruk tiden på det som er verdifullt for deg. Men denne gangen ble det ikke nok. Jeg har ikke den gode følelsen av at det er fint at hun drar, for jeg har ikke fått nok tid med henne. Jeg syns ikke jeg fikk vært tilstede i øyeblikket. Jeg gjorde ikke en god nok jobb denne gangen.

Da er det fint å trøste seg med at hun kommer hjem om en måned. Da sees vi igjen, og da skal jeg sørge for å være tilstede i livet og kose meg sammen med henne.

Å være på reise der noen blir syk, er ikke et drømmescenario, og verre blir det når en del av sykdommen er et ukjent utslett. Ikke bare fordi utslettet er ille i seg selv, men fordi man ikke nødvendigvis vet hvor det kommer fra. I vårt tilfelle var skrekken at det hele starter med alle turisters mareritt. Veggdyr!

Veggedyr er et blodsugende, vingeløst insekt som er tett knyttet til mennesker. Stikkene kan gi kløe og irritasjon, og gi infeksjoner.

Veggedyr spres typisk med bagasje. De forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som hoteller, campinghytter, ungdomsherberger, studenthjem og passasjerbåter. Hvis man etter en overnatting mistenker at det var veggedyr på stedet, kan det være lurt å kulde- eller varmebehandle bagasjen når man kommer hjem.

Ergo! Her var det om å gjøre å skade begrense i tilfelle vi hadde fått noe gørr med oss hjem i baggasjen.

Da Vesla og jeg kom hjem, kom ikke koffertene lengre enn på trappa. Der var det stopp, og utpakkingen ble tatt foran alle naboene. Klærne ble sortert i poser, klar for å legges rett inn i vaskemaskinen. Snakk om å ta skittentøy-vasken i full offentlighet! En etter en er posene tatt inn for vask, men koffertene står fortsatt ute. Tom, vel og merke. Gud vet hvor lenge de blir stående der, for vi har bare fryseskap, og da er det vanskelig å få plass til å fryse ned koffertene.

Det er første gang vi har vært i en slik situasjon at vi har måtte tatt ekstra sikkerhetsforanstaltninger, men heller føre var enn etter snar. Renholdet på siste hotellet var ikke noe å skryte av, det var heller under pari, selv i min målestokk. Jeg forsøkte å klage, men da skjønte plutselig ingen engelsk, kun portugisisk. Meget bekvemt.

Shit happends! Ingen katastrofe, bare utrolig kjedelig at dårlig renhold sannsynligvis ødela en tredjedel av ferien vår.

Lunsjen til Vesla var servert!

I går kveld kom vi hjem etter tre uker på loffen i Europa. Vi har med oss masse fantastiske opplevelser, men siste uken begynte det å nærme seg ferien fra helvete.

Vesla våknet med feber dag 6 i Portugal. Siden det er vanlig at hun blir pjuskete, tok jeg det med stoisk ro. Dag to hadde hun fått lett utslett, men dag fire så hun ille ut. Feberen raste, og hun hadde utslett overalt! Da var det bare å se hva forsikringen vår var verdt, og den funket! Vi ble sendt på en privatklinikk hvor de undersøkte Vesla opp og ned, og hit og dit. Legen ville ikke konkludere, men hun fikk antihistaminer intravenøst, og kremer til å smøre på. Likevel ble hun verre, og dag seks bar det tilbake til klinikken. Legen sperret opp øynene og tok en ny runde med kontroller.

 

Konklusjonen var at Vesla hadde fått et ukjent utslett, og så hadde det gått infeksjon i dette. Omsider fikk vi to typer antibiotika og ble sendt på hotellet. Det gjorde susen, og da hadde vi to dager igjen av ferien. De måtte vi sørge for å nyte.

Selvsagt er det kjedelig å miste en uke av ferien, men det er jo bare en bagatell så lenge jenta ble bra igjen, men det var godt å vite at forsikringen funket når vi trengte det, også fikk vi beviset på at man faktisk bør ha europeisk helsetrygdkort, noe vi selvsagt hadde med oss.

Selv om man reiser fra øst og til vest, borte er herlig, men hjem til 30 varmegrader er definitivt ikke verst! Fortsatt god sommer fra nord!