Å være på reise der noen blir syk, er ikke et drømmescenario, og verre blir det når en del av sykdommen er et ukjent utslett. Ikke bare fordi utslettet er ille i seg selv, men fordi man ikke nødvendigvis vet hvor det kommer fra. I vårt tilfelle var skrekken at det hele starter med alle turisters mareritt. Veggdyr!
Veggedyr er et blodsugende, vingeløst insekt som er tett knyttet til mennesker. Stikkene kan gi kløe og irritasjon, og gi infeksjoner.
Veggedyr spres typisk med bagasje. De forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker, som hoteller, campinghytter, ungdomsherberger, studenthjem og passasjerbåter. Hvis man etter en overnatting mistenker at det var veggedyr på stedet, kan det være lurt å kulde- eller varmebehandle bagasjen når man kommer hjem.
Ergo! Her var det om å gjøre å skade begrense i tilfelle vi hadde fått noe gørr med oss hjem i baggasjen.
Da Vesla og jeg kom hjem, kom ikke koffertene lengre enn på trappa. Der var det stopp, og utpakkingen ble tatt foran alle naboene. Klærne ble sortert i poser, klar for å legges rett inn i vaskemaskinen. Snakk om å ta skittentøy-vasken i full offentlighet! En etter en er posene tatt inn for vask, men koffertene står fortsatt ute. Tom, vel og merke. Gud vet hvor lenge de blir stående der, for vi har bare fryseskap, og da er det vanskelig å få plass til å fryse ned koffertene.
Det er første gang vi har vært i en slik situasjon at vi har måtte tatt ekstra sikkerhetsforanstaltninger, men heller føre var enn etter snar. Renholdet på siste hotellet var ikke noe å skryte av, det var heller under pari, selv i min målestokk. Jeg forsøkte å klage, men da skjønte plutselig ingen engelsk, kun portugisisk. Meget bekvemt.
Shit happends! Ingen katastrofe, bare utrolig kjedelig at dårlig renhold sannsynligvis ødela en tredjedel av ferien vår.
Lunsjen til Vesla var servert!
