Etter et familieselskap i går, var plutselig helgeplanene lagt. Vesla skal på mini-ferie med store deler av familien, og jeg! Jeg skal ha ei helg med ingenting! Jeg skal nyte de siste timene av ferien i ensom majestet. Tror du jeg er lei meg av den grunn? Overhodet ikke! Jeg skal nyte fred og ro, og ikke minst stillhet. Litt alenetid som skal nytes til det fulle! Lese litt, se litt på TV, og ellers gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, og det blir ikke mye! Jeg skal la meg omslutte av latskapens svøpe. Jeg skal ha alenetid!
Vi har vært sammen hele ferien, Vesla og meg, så vi er rimelig lei av hverandre. For mye av det gode kan man godt bli lei av.
Etter å ha avlevert håpefulle til søsteren og fått meg en kaffe med en venninne, dro jeg hjem for å skikkelig slække på sofaen. Jeg var ikke før kommet meg til rette, før telefonen ringte. Da var det jammen ta en middagsinvitasjon. Kunne det passet hedre liksom? Lykken har vært helt på min side. Jeg fikk servert en nydelig chili con carne. Snakk om å være heldig.
Men nå er jeg hjemme. Mett og god, og klar for Netflix og sofakos. Nå er det kvalitetstid med jeg og meg! Døra er låst, og telefonen på lydløs. Bare å kose seg i sitt eget selskap!
