Ei covid-uke med fravær fra kontoret merkes godt. Det resulterte i en heftig timeplan på meg denne uken. Saken blir ikke særlig bedre ved at Vesla er inne i sin mest intensive uke, med masse ballett-øvelser og ikke minst forestillinger.
I år setter de opp «Løvenes konge» og mamma’n gleder seg til forestilling i Stormen.
I dag har Vesla hatt skolefri, for de har danset de to runder for byens barnehagebarn. Det tror jeg har vært stas. I tillegg er det en forestilling for publikum fredag, og to på lørdag.
Jeg tror ikke «å holde hviledagen hellig» gjelder for ukruttet mitt, for på søndag, da er det poms og øvelse til EM.
Jeg har vært skikkelig lei meg noen dager. Alle billettene til forestillingene i helga har vært utsolgt. I covid-rusen glemte jeg å kjøpe, og så var alt utsolgt. Jeg la ut på FB, men ingen hadde ekstra billetter. Det var kjedelig. Skuffet og oppgitt over meg selv, sjekket jeg billettsalget en siste gang da jeg våknet i dag. Jeg trodde ikke mine egne øyne, men der var det en billett ledig! Ikke det beste setet, men jeg får sett forestillingen og ikke minst får jeg sett min favoritt danser stå på scenen.
Nå er det ikke lenge til sceneteppet går opp, og det gledes. Det virker som det ordner seg for snille jenter, og at jeg må ha vært veldig, veldig snill i det siste.
Vesla fikk en hilsen med «Break a leg» i går. Jeg overbrakte hilsningen, men hun så på meg og fnøste. «Overhode ikke! Det sku ha tatt sæ ut med en danser med brukket fot!»
