I går forlot mor hjemmets lune rede, og reiste ut i den store vide verden. Reisen gikk ikke så langt denne gangen, men desto mer eksotisk. Vi dro til Kjerringøy og frekventerte kulissene til Hver gang vi møtes.
Det var en samling gjennom jobb, og det kunne ikke vært mer passende med disse kulissene, for endelig kunne hele kollegiet møtes igjen. Vi kunne virkelig si Hver gang vi møtes har vi det bra..
Vakre Kjerringøy kan ta pusten fra alle og enhver som besøker stedet, det gir en fantastisk sjelefred. Disse omgivelsene er bare så utrolig vakre. Det er så man glemmer både tid og sted. Det er ekte, og ikke bare kulisser som er satt opp for å vise det vakre en stakket stund.
Jeg gleder alltid til å dra hit, og savner alltid plassen når jeg drar herfra. Det finnes ikke en plass i verden som gir meg en sånn ro og et så velvære som her ute. Dette! Dette bør være på enhver bucket-list.
