Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
I dag hadde jeg årets første dag på Jektefartsmuseet i år. Det var deilig å komme tilbake til de naturskjønne omgivelsene.
Dog alt var ikke like skjønt. Noe var bare sorgen. Juletreet hang med nebbet og så noe begredelig ut der det stod og tok i mot meg. 😂
I dag ble julevarene i butikken satt ned til 50%, og butikken ryddet og vasket, men juletreet står ennå. Skal tro om det fortsatt står 19. dag jul? 😂
Hvordan kan noen ubevisst gå inn for å såre de som de elsker mest i livet uten å skjønne at de faktisk gjør det? Familie er sannelig av og til familie verst. Hva gjør at foreldre mener at barna skal gjøre som foreldrene vil, når det gjelder fritidsaktiviteter, utdanningsvalg og ikke minst hvilke verdigrunnlag barna skal ha? Hvorfor vil noen at barnet skal leve foreldrenes liv, og ikke sitt eget? Det som står som uforståelig for meg, er når de man har nærmest, og som er mest glad i en, ikke respekterer valg av integritet og verdier i livet, fordi man i kraft av å være foreldre hevder å vite best!
Jeg har akkurat lært om foreldre som vil bestemme over sitt voksne barn, sannsynligvis i redsel for at barnet skal finne en vei å gå, som ikke inkluderer foreldrene. Foreldrene er sjalu på barnets muligheter til å få et annet liv. Hvordan kan en foreldre bli bitter for at et voksent barn tar valg for eget liv, som faktisk gjør det lykkelig?
Selvsagt skjønner jeg at foreldre av og til må veilede fra å begå alvorlige feil, men fra veiledning til å ta avgjørelser på voksne barns vegne, er å hemme andres frie vilje, og kan aldri bli bra.
For meg blir slik foreldrerolle dysfunksjonelt.
Selvsagt vil jeg av og til rive av meg håret for at ikke ungene skjønner sitt eget beste. Likevel kan det ALDRI bli opp til meg å avgjøre hva som er rett eller galt, for jeg kan ikke overstyre mine barns avgjørelser for eget liv. Jeg kan bare spørre om de har tenkt på konsekvenser, sett på andre muligheter og ikke minst spurt seg selv «..enn hvis?» Ut over dette kan jeg bare støtte og vise at jeg har ryggen deres dersom det de bestemmer seg for, ikke går som forventet.
Du eier ikke barnet ditt. Selv om du er uenig i valgene som tas, er det uansett ikke ditt valg! Som foreldre skal du veilede og heller være krystall-klar på at du er der til støtte, dersom det er behov for det. La barnet feile, vis at man ikke gir opp, men prøver på nytt! Lær barna å bli trygg i seg selv, og bit i deg lysten til å si «hva var det jeg sa?» dersom det går litt skeis!
Husk at det slettes ikke alltid er sånn at foreldre vet best. Vi må respektere at det kommer en tid der barna blir selvstendige og ikke minst at de sitter på fasiten på hva som blir rett eller galt for dem. For mange kommer det som et lite sjokk når barnet vet best hva som er best for dem, men det er jo en bra ting! Da har man som foreldre gjort jobben med å skape et trygt og selvsikkert barn, som kan ta gode valg i eget liv i kraft av seg selv.
Vi foreldre får svelge kamelene og heller stå på sidelinjen og bare være ihuga heia-gjeng.
Vi er inne i en «mini-lockdown» igjen i landet og arbeidsdagen min i dag gikk mye med til å legge til rette for at alle mine medarbeidere skal ha en trygg arbeids-hverdag, under rådende forutsetninger.
Etter å ha avklart situasjonen med medarbeiderne og blitt enige om å gå tilbake til distansering og digitale møter, virket det som alle var klar til dyst. Nytt år, nye muligheter! Alle var klar til å trø til. Fy fader, for et positivt gjeng!
Vesla kom fra skolen og forklarte om anmodning om bare å forholde seg til sin kohort og ikke be med noen hjem. Hun skjønte utmerket godt at det må innstramming til. De fleste av oss forutså vel at det før eller siden kom en økning i smittetallene, basert på oppblomstring av smitte som kom etter sommerferien.
Ja, utenom endel politikere som ikke kunne forstå hvorfor de ikke fikk beskjed tidligere. Det til tross for at anbefalingene fra FHI først ble lagt frem lørdag ettermiddag, og regjeringen hadde pressekonferansen alt søndag. Altfor kort tid altså! Hvorfor kunne ikke de gitt beskjed før?
Det kjære politikere, er vel fordi anbefalingene fra FHI ikke var klar tidligere. Hvorfor de ikke kunne konkludere før, rein gjetning fra min side, var vel fordi bildet endret seg i forhold til sprednings-tallet fra dag til dag?
Er ikke politikere tilpasningsdyktige i hele tatt? Er de så byråkratisks at de ikke evner å tilpasse seg nye løsninger effektivt, uten å fokusere på problemer? Nå må Erna kalles inn på teppet! sa Siv Jensen.
-Vi mangler en lang rekke svar. Løpende nedstenginger og endringer fra regjeringens side skaper usikkerhet og uforutsigbarhet for mange. Det må være mulig å ha en mer langsiktig og helhetlig plan for dette», sier partileder i Frp, Siv Jensen til VG.
Seriøst! Det er en uforutsigbar pandemi, Siv! Det er ikke noe forutsigbart over dette. Hadde det vært forutsigbart, hadde alt vært så mye enklere. Da hadde vi jo visst hva vi stod ovenfor! Av og til blir jeg noe overgitt altså.. Skal man kritisere noe, må det jo være at ikke anbefalingene fra FHI kom tidliger. Eller?
I løpet av 12 timer var nye regler implementert for Vesla, når det gjelder skole, fritidsaktiviteter og venner. Hun hadde ingen problemer med å tilpasse seg dette. Jeg tok bestemmelse på at jeg utsetter å starte å kjøre kollektivt ennå en måned. På jobb har jeg tilrettelagt for distanse mellom arbeidstakerne og sørget for at vi alle har det trygt og godt. Alle var umiddelbar klar for å gjøre det beste ut av situasjonen.
Hvorfor skal ALLTID opposisjon klage på alt? Har de en bedre løsning, bør de komme med den ganske kjapt, for de som bare skal se problemer i alt, bringer ikke verden fremover. De er i mine øyne flaskehalsen i problemløsningen og bare ute etter å kverulere!
Nei, kom med konstruktiv kritikk hvis du skal kritisere. La meg se at du i det minste har sett for deg en mulig løsning, og ikke bare sutrer for å sutre! Det blir så utrolig mye lettere å håndtere situasjonen dersom vi alle drar i samme retning uten å krangle på detaljer som bare virker forstyrrende.
1 av 14 dager med “mini-lockdown” er straks over. Ikke har vi hatt besøk, og vi var aller nådigst å kjøpte litt mat slik at vi kan holde oss hjemme så lenge som mulig. Jeg kommer nok til å bli lei, men tross alt har jeg alt jeg trenger. Jeg har en trygg tilrettelagt arbeidsplass, jeg koser meg hjemme med Vesla, vi er friske og vi har masse å være glad for.
Dette går veien Siv!
Herlighet!!! 2021 pågår jo for fullt!
Endelig skal vi legge annerledes året bak oss, og se fremover. Endelig noe nytt! Jeg har gledet meg vanvittig til å bli ferdig med hele corona-året!
Første halvår av 2020 var turbulent. Covid 19 ble en pandemi, men jeg merket det mest fordi et begynnende forhold ble avsluttet fordi det ble innført søring-karantene her oppe, og jeg var utrolig redd for Snupsi som var midt i smitte-digelen på Østlandet.
Andre halvår kunne jeg i all hovedsak forbigått i all stillhet. Fy fader for et turbulent halvår!! En stund lurte jeg på om jeg holdt på å klikke fullstendig. Det har vært så slitsomt på privaten! Ukrutt forgår ikke så lett, så jeg stod og står han av, men nå må det begynne å roe seg altså! Men det pokkers viruset var mer hardfør enn jeg trodde det skulle være. Ikke fader om det ga seg!
Når jeg skal sette to streker under 2020, gjør jeg det i visshet om at jeg har endret mye ved meg selv dette året. Jeg er mer strukturert og ambisiøs enn jeg trodde. Jeg er blitt mindre naiv. Jeg har lært at mange preiker om hvem de er, men lever ikke som de preiker. Jeg har lært å stå fjellstøtt selv om grunnen rister. Jeg har begynt å føle på livet igjen. Jeg er blitt mindre redd for å blottstille meg selv emosjonelt.
Jeg har tenkt at bare vi kom oss gjennom 2020, så skal nok alt gå bra i 2021. Pressekonferansen i dag fortalte meg at jeg er utålmodig. 3. januar og en mini-lockdown er under oppseiling. Ingen trening, ingen fritidsaktiviteter, ingen besøk i hjemmet og hjemmekontor på de som kan. Skolene er tilbake til kode rød, og utelivet må ha skjenkestopp.
Først kjente jeg meg fortvilet, men for pokker! Vi har levd slik før, så bare å bite sammen tennene og stå han av ei stund til. Dette fikser vi!
Det blir bra igjen! ❤️
Hvit måned.
Uttrykket er brukt om fenomenet alkoholfrie måneder. Det er mange som bruker dette etter høytider hvor det har vært mer konsum av alkohol enn ellers, og man trenger en pause for å komme seg igjen.
Vesla og meg skal ha en egen form for hvite måneder. Vi skal IKKE BRUKE UNØDVENDIGE PENGER!
November og desember brukte vi vanvittig mye penger på oss selv. Så mye at det er skammelig og ganske flaut!
Vesla hadde alt et vanvittig pengeforbruk og før jul tok det fullstendig av. Etter en sommer med null ferie, endte det opp med at vi hadde altfor mye penger mellom fingrene. I stede for å bruke de fornuftig ble det brukt til unødvendig forbruk når vi skjønte at det ikke ble noe ferie på oss.
Hvordan skal Vesla noen gang lære seg å styre økonomien når hun har fri tilgang til penger hele tiden? Hun et nødt å lære at alt koster, og ikke minst at hun må jobbe for det hun vil ha. De dyre tingene må hun lære å spare til.
Jeg har gjort henne en bjørnetjeneste ved å «låne» henne penger, men resultatet er at hun aldri har penger når hun trenger det, og da kommer maset tilbake på meg.
På tide vi snur på det, og da er starten på et nytt år en flott mulighet.
I fjor forsøkte vi å leve 6 mnd på NAV sine sosial satser, for å se om vi klarte å spare på budsjettet vårt. Det gikk IKKE bra, derfor skal budsjettet følges, men januar og februar skal ikke noe unødvendig kjøpes inn!
Vi må lære å spare. Både hun og meg!
Da er det bare å si at the game is on! Vesla og mamma’n har sin egen form for hvite måneder og spare penger januar og februar i første runde. Hva vi skal bruke pengene på? Aner ikke, men det blir neppe et problem å finne på noe. Øverst på ønskelista er ferietur til Maldivene!!
I går la jeg ut innlegg nummer 800!
Det var altså et aldri så lite jubileum som jeg ikke engang var klar over før i dag, men som burde vært mye bedre skrevet enn det som faktisk ble lagt ut.
Nåja, det ble som det ble, og fikk du ikke det med deg kan du lese om mine livsstils endringer i lenken.
I dag kjenner jeg at det nærmer seg slutten. Ingen dommedags profeti, men jeg tenker på pandemien som har knefalt en hel verden det siste året. Så at enden er nær, er bare positivt.
Snart skal vi leve etter den nye normalen! Jeg tror hygienetiltakene blir å bestå, men jeg gleder meg sinnsykt mye til å klemme igjen!
Også skal jeg være MASSE med mamma og pappa. Det gledes ❤️
Jeg gleder meg til å reise igjen også. Lengselen etter å oppleve mer av verden er enorm!
Denne avslutningen hilser jeg derfor velkommen med glede, for nå er jeg ferdig med å ha begrenset omgangskrets i nærmiljøet. Jeg savner å være med alle mine over hele landet, og verden forøvrig og det skal jeg igjen veldig snart..
I dag har jeg begynt ett nytt og bedre liv.
kl 08.00 Stod opp og laget frokost
kl 09.00 Dro på treningssenteret og trente noen timer
kl 11.00 Dusjet og vasket badet
kl 12.00 Vasket resten av huset
kl 13.00 Dro ut på tur i marka
Kl 15.00 Vasket klær og strøyk alt fra gardiner til truser
kl 16.00 Våknet og oppdaget jeg bare hadde drømt alt sammen.
Fortsatt Godt Nyttår fra sofakroken hjemme 💫
