Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Da bestemte jeg meg omsider for farge på rommet, og klarte å sette check på det. ✔️ Skyvedørsgarderobe tror jeg også jeg landet, må bare klarere med noen voksne som kan fortelle om jeg er helt på bærtur. Dør har jeg også bestemt meg for. Himmel! Det er så hardt arbeid å avgjøre hva man skal gjøre. Jeg blir helt svett!!!
Jeg må hvile meg litt etter all en tankevirksomheten. Tro om jeg trenger brekk-jern for å få opp laminaten, eller om det holder med hammer? Tro hvor brekk-jernet mitt er? Faktisk har jeg to! Ett lite og et stort!
Det er masse sånn Heidi-må-være-nøyaktig-og -skulle-hatt-ei-feit-lommebok-arbeid igjen. Det krever tålmodighet. Det har jeg ikke. Tro om jeg ikke skulle lakket tåneglene mine opp? De ser litt blasse ut. Egentlig er jeg litt sulten..
Tro om det hadde vært bedre å tatt loftstua først? Den skal jo bare males, og det går jo kjapt! Kanskje jeg får en boost av det? Eller ikke..
Herlighet! Jeg trenger en sinnasnekker for her er det dårlig med arbeidsmoral!
-Nei, Heidi! Nå får du ta deg i nakken og sparke deg i stumpen sånn at det blir litt fremdrift.
Ohh my!!! Jeg visste ikke at man ble så stygg av å ta bilde opp-ned! Da vet vi at det ikke er vits!
Jeg får begynne å rive laminat da. Men først tror jeg jeg drar å kjøper noen rundstykker, for frokost må man ha!
Det var masse måser med nebbet på geledd her ut! Himla skrål! Gjett om det er festlig.. 🙄 Nei, får vente litt til de har passert, så drar jeg å handler. Etterpå skal jeg ringe sinnasnekker’n å be han komme!!
Nå er jeg begynt med ett nytt prosjekt her hjemme. Jeg skal lage nytt rom til meg i 2.etg. Det skal blir et smakfullt, romantisk rom som jeg skal kose meg glugg i hjel inne på. Det skal bli så bra at jeg skal tilbringe mye mer tid enn noen sinne. Jeg skal gå fra snitt timer med søvn på 4,5 time til 5,5 timer i løpet av en uke. Faktisk skal det bli så bra at jeg skal ligge der oppe å lese bøker og bare nyte. Inne i hodet mitt står det helt klart for meg hvordan det skal bli!
Jeg begynte i går, men det var utrolig mye mer å gjøre enn jeg trodde. Laminaten på gulvet er lagt uten å fjerne lister, så derfor må det fjernes. Knevegg-sengene skal endres til boder med skyvedørsgarderobe.
Jeg blir ikke arbeidsledig med det første i såfall.
Dette var utgangspunktet. Kjedelig hvit panel, og lyse blå vegger. Kjedelig og helt i brudd med gulvet. Tro om jeg ikke skulle byttet ut døra også når jeg først er i gang? Jeg forsøkte meg med fargebytte, men syntes fargen ble for lys i forhold til det jeg har sett for meg i hodet mitt. Ja, da måtte jeg bare dra å kjøpe ny maling da..
Tro det eller ei.. Det var i såfall IKKE rett farge! Skal jeg ikke bare bruke den første? Også begynner jeg å lure på om jeg ikke bare skal beholde gulvet som det er..?
Og bør jeg kanskje ha tak-delen av panelen i samme farge som resten? Og hvilken farge skal det være da?
Jahhh.. Endel jobbing er unnagjort, men lengre fra mål enn noen sinne..
To be continue, men noe sier meg at dette kan bli et langt lerret å bleke. Fryktelig langt faktisk..
«Ja, det hadde vært hyggelig, men må bli senere for jeg er på tur på jobb.»
Svar inn kl 06.22 på telefonen
«Glem det! Du er så useriøs hele tiden. Dette gidder jeg ikke. Bla,bla,bla… Du får blokke meg om du føler for det!»
Jeg leste meldingen noen ganger før jeg begynte å le, og svarte.
«Seriøst? Tror du jeg er 13 år eller. Jeg driver ikke å blokker folk selv om jeg ikke forstår de helt. Ha et godt liv!
Noen minutter senere kom svaret. «Slik du svarer så blokker JEG deg! Ha et godt liv selv!»
SERIØST? 😂😂😂
Jeg er snart 50 år! Hva er dette for noe? Fra 0 til 100 på no time, og jeg så ikke den komme! Ikke rart man sitter som et spørsmålstegn og lurer på hva som hendte her nå..
Jeg synes det har vært endel sutring over lite grønt areal i den ny-restaurerte parken i Bodø, men har ikke sett hele etter at den ble ferdig. I går tok vi den i øyesyn. Det første Vesla utbrøt da hun så den var:
Det er fra barn og fulle folk man hører sannheten. Her kunne det vært etablert en nydelig grønn lunge i hjertet av sentrum, men byplanleggeren hadde fått et for godt tilbud på betongen til å la det gå forbi seg i stillhet.
De fleste foreldre gjør det beste de kan for å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Mangfoldet av hva man synes er viktig å vektlegge, er like forsjellig som vi mennesker er på generelt grunnlag. Det betyr at “gi barnet de beste forutdetningene” er forskjellig i hver familie. De basale tingene er jo de samme overalt. Alle må ha mat og drikke, klær og en plass og bo, og selv om det er forskjell på hva de spiser og har på seg. De får dekket grunnbehovet. Derfra og ut er det store forskjeller. Noen foreldre vil at marna skal ha det siste av klær og utstyr, andre tror på bærekraft og er opptatt av verdiene produsentene har. Noen sverger til gjenbruk, og noen kjørr en blanding av alt. Noen tror på streng disiplin, noen tror på frihet under ansvar, og noen tror på noe midt i mellom. Sannheten er at det er uendelig mange typoliogier på foreldre og oppdragerrollen. Alle foreldre har visse ting som de synes er viktig å overføre til barnet sitt.
Jeg har vært beinhard med mine unger med å lære de at ærlighet varer lengst, og tidvis tvunget frem sannheten. Det var sånn at de måtte tilstå på eget initiativ, da kunne de komme unna med nesten ingen konsekvenser. Løy de derimot, ble det vært huskestue i heimen. Da har barna møtt på stein.
Minste avkommet har vært et relativt enkelt kapittel. Det var ikke så mye greier med henne mens hun var liten, men det var den gang da. Nå er hun blitt ei krutt-tønne og finner seg ikke i så veldig mye. Det er full valuta for pengene hvis hun blir forbannet. Da kan hun både bli rigid og sta.
Men det er en ting som sitter spikret i henne. Ikke lyv. Da blir alt mye verre.
Hun havnet i en situasjon der hun kom i konflikt med noen jenter. Hun ble kalt inn på teppet og måtte fortelle hva som hadde foregått. Hun bekreftet det de andre jentene hadde fortalt, og var knall klar på egen rolle og hvor dårlig hun hadde oppført seg. Naturlig nok forklarte hun også hvorfor, og da fikk historien en litt annen utvikling. Da den andre mammaen forklarte at avkommet hennes ikke kjente seg igjen i fremstillingen var jeg helt sikker på at Vesla hadde fortalt sannheten for jeg hadde aldri fortalt henne hva jeg hadde hørt, hun måtte fortelle meg historien fra a til å uten å vite hva jeg hadde hørt.
Nåvel, for litt siden satt disse bråkjekke små-valpene å snakket rundt det å snakke sant, og en av de håpefulle forklarte at det var om å gjøre å nesten snakke helt sant når man måtte juge. Vesla ristet på hodet og senket stemmen slik at jeg ikke kunne høre hva hun sa. Dessverre var min supersoniske hørsel klar.
-Ho mamma LUKTE når noen lyg. Da blir det værre helvete her hjemme enn viss man inrøm ka man har gjort. Og hvis noen foreldran ikke skjønna ka som skjer, si ho mamma at de stikk hauet i ræva!
Jeg snappet etter pusten, og glefset at jeg har sagt foreldrene leker struts og stikker hodet i sanda. Fra nysgjerrig til irritert på no time!
-Også hør ho alt enda ho e døv på et øre! Like greit å innrøm alt med engang ja! Ho e værre enn CSI!!!
