Min plikt å være nysgjerrig

Categories Blogg

De fleste foreldre gjør det beste de kan for å gi barna sine en trygg og god oppvekst. Mangfoldet av hva man synes er viktig å vektlegge, er like forsjellig som vi mennesker er på generelt grunnlag. Det betyr at “gi barnet de beste forutdetningene” er forskjellig i hver familie. De basale tingene er jo de samme overalt. Alle må ha mat og drikke, klær og en plass og bo, og selv om det er forskjell på hva de spiser og har på seg. De får dekket grunnbehovet. Derfra og ut er det store forskjeller. Noen foreldre vil at marna skal ha det siste av klær og utstyr, andre tror på bærekraft og er opptatt av verdiene produsentene har. Noen sverger til gjenbruk, og noen kjørr en blanding av alt.  Noen tror på streng disiplin, noen tror på frihet under ansvar, og noen tror på noe midt i mellom. Sannheten er at det er uendelig mange typoliogier på foreldre og oppdragerrollen. Alle foreldre har visse ting som de synes er viktig å overføre til barnet sitt.

Jeg har vært beinhard med mine unger med å lære de at ærlighet varer lengst, og tidvis tvunget frem sannheten. Det var sånn at de måtte tilstå på eget initiativ, da kunne de komme unna med nesten ingen konsekvenser. Løy de derimot, ble det vært huskestue i heimen. Da har barna møtt på stein.

Minste avkommet har vært et relativt enkelt kapittel. Det var ikke så mye greier med henne mens hun var liten, men det var den gang da. Nå er hun blitt ei krutt-tønne og finner seg ikke i så veldig mye. Det er full valuta for pengene hvis hun blir forbannet. Da kan hun både bli rigid og sta.

Men det er en ting som sitter spikret i henne. Ikke lyv. Da blir alt mye verre.

Hun havnet i en situasjon der hun kom i konflikt med noen jenter. Hun ble kalt inn på teppet og måtte fortelle hva som hadde foregått. Hun bekreftet det de andre jentene hadde fortalt, og var knall klar på egen rolle og hvor dårlig hun hadde oppført seg. Naturlig nok forklarte hun også hvorfor, og da fikk historien en litt annen utvikling. Da den andre mammaen forklarte at avkommet hennes ikke kjente seg igjen i fremstillingen var jeg helt sikker på at Vesla hadde fortalt sannheten for jeg hadde aldri fortalt henne hva jeg hadde hørt, hun måtte fortelle meg historien fra a til å uten å vite hva jeg hadde hørt.

Nåvel, for litt siden satt disse bråkjekke små-valpene å snakket rundt det å snakke sant, og en av de håpefulle forklarte at det var om å gjøre å nesten snakke helt sant når man måtte juge. Vesla ristet på hodet og senket stemmen slik at jeg ikke kunne høre hva hun sa. Dessverre var min supersoniske hørsel klar.

-Ho mamma LUKTE når noen lyg. Da blir det værre helvete her hjemme enn viss man inrøm ka man har gjort. Og hvis noen foreldran ikke skjønna ka som skjer, si ho mamma at de stikk hauet i ræva!

Jeg snappet etter pusten, og glefset at jeg har sagt foreldrene leker struts og stikker hodet i sanda. Fra nysgjerrig til irritert på no time!

-Også hør ho alt enda ho e døv på et øre! Like greit å innrøm alt med engang ja! Ho e værre enn CSI!!!

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.