I dag har jeg vært og fått ytterligere deler for å få fikse min lille nemesis på badet.Siden jeg har handlet hos en enestående forhandler, fikk jeg selvsagt ny del, og denne gangen ble jeg tilbudt å bytte dusjkabinett, UTEN å ha spurt om det. DET er servicen sin det. Jeg sa jeg skulle forsøke å få fikset en siste gang først, for jeg ville bare ha en dusj!
Men min lille nemesis på badet har bestemt seg for å ikke gi seg uten kamp. Mine to fantastiske sønner skulle skifte blandebatteriet, for selv om jeg får byttet i dusjkabinett i helga, trenger vi alle en dusj før den tid.
Guttene gikk inn og begynte forhandlingene ute på badet. Nemesisen var ikke interessert i å gi seg, uansett hvor mye guttene prøvde. Til slutt hentet eldste en bormaskin for nå skulle faenskapet av. Da begynte overgivelsen sakte men sikkert. De plundret ei stund før jeg hørte eldste mann jodle lykkelig ute på badet. «Mamma! Slå på vannet! Slå på vannet! Han gjentok seg selv skrålende fra badet, mens jeg gikk og vred over hendelen.
Det kom et lite maskulint hvin fra badet, etterfulgt av en jamrende sønn som vrælte at jeg måtte få av vannet igjen! Det sprutet i alle retninger.
Det var vann over hele badet. Det var overhodet ikke blitt bedre. Tvert imot 😂
De to reparatørene demonterte og monterte sammen igjen, men resultatet ble ikke akkurat vellykket. De diskuterte ivrig på badet, og kom til slutt ut i stua for å konsultasjon.
Jeg ytret jo, dum som jeg er, at kanskje de hadde satt det sammen feil. O’hoi! Det var vel ikke akkurat populært. Yngste sønn så strengt på meg og meddelte at dette kunne de, for dette var som lego, bare litt mer avansert. Lego for voksne altså. Jeg forsøkte meg forsiktig med at de da ikke er riktig voksne, men de bare viftet meg vekk.
De satte sammen gamle og nye deler i skjønn forening, uten det store hellet. Så kom de ut av badet og sa de hadde ordnet det sånn høvelig.
Ja, så nå er dusjen på hele tiden så lenge hovedkranen står på. Kan ikke slåes av. Varmen kan ikke reguleres, men er lunkent permanent. Vel og merke i følge reparatørene. Og sist men ikke minst, hovedkranen MÅ være stengt om vi ikke dusjer. Jammen sa jeg høvelig…
I morgen går dusjkabinettet rett ut! Nok er nok, og jeg trenger en dusj!!!
Det har vært en underholdende kveld for Vesla og meg, mens Pompel og Pilt jobbet på badet, men får jeg ikke fikset dusjen snart, er det lite sannsynlig jeg smiler så mye lengre. For uten vannet, ser jeg hvor avhengige vi faktisk er av det.
