Last Updated:

Vesla på museum

Categories Blogg

Foto: Ernst Furuhatt

 

I dag åpnet vi det etterlengtede Jektefartsmuseet i Bodø. Endelig kan vi ta skikkelig vare på den siste originale jekten, Anna Karoline. Det er en mektig båt med masse historie i seg selv, men hun representerer også historien for grunnlaget til eksistens for mange av stedene langs kysten.

 

Foto: Ernst Furuhatt

Det har vært 60 år med jobbing for å få frem den viktigste historien for kystutviklingen i Norge. I dag kunne vi stolt åpne dørene til et nytt nasjonalt museum. Det skjedde med brask og bram som seg hør og bør.

Siden det er lørdag, måtte Vesla bli med meg på jobb. Det har hun aldri noe i mot. Er hun på kontoret, tegner hun eller leker skole. Er hun på noen av museumsanleggene har hun aldri problemer med å finne på noe å gjøre. Hun og jeg gikk en runde i museet før offisiell åpning, og utbruddene hennes tydet på at hun fant masse som falt i smak.

Vesla fant helt klart sin favoritt.

Da vi gikk ut av utstillingen fikk jeg klar melding om at hun vil tilbake hit, for her var det masse hun ikke hadde fått utforsket. Det gir en klar pekepinn på at mine dyktige kolleger har utviklet et konsept som også fenger barna.

Etter rundturen fikk Vesla beskjed om å være premiebarn. Hun satte seg pent ned med telefonen mens mammaen fikk gå å mingle litt. Det er på sånne dager jeg bare føler meg som super-mamma. De gangene er gode å ta med seg for en til tider sliten mamma. ❤️

Åpningen foregikk utendørs. Det kom båter seilende inn fjorden, og det ga både gåsehud- og kleenex faktor. Det var taler og laget et eget verk, fremført av Bodø domkor. Riktig så vakkert og melodiøst. Om masse fantastisk hyggelige mennesker som overvar åpningen.

 

Foto: AN.no

Da den offisielle biten var over trakk noen av oss kolleger oss tilbake med en kopp kaffe på lunsjrommet. Vesla ble med, fikk litt sjokolade og potetgull, og gjorde ikke så mye av seg der heller. Det var ei snill og hyggelig stund.

Vel hjemme måtte jeg jo spørre hva som var det fineste ved besøket. «Det va når vi satt oppe med de andre og dokker prata og flira. Det va så fint!»

Ahhhw… hjerteungen min ❤️❤️❤️

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *