Vesla er vel egentlig ei ganske aktiv frøken. Jeg tror det er noe som kom inn med morsmelka og gjennom arv.
I oppveksten min drev jeg med skyting, sjakk, fotball, handball, svømming, speider, kor og leikaring. Ikke alt hele tiden og samtidig, men måtte alltid fullføre det året jeg hadde begynt på. Heldige meg som har foreldre som lot meg prøve det meste. For min del ble nok favorittene fotball og kor.
Vesla har alt prøvd seg på fotball, handball, drill og kor. De tre siste lar seg kombinere samtidig selv om det er litt mye for en 10 åring. Den nye skolen har leksehjelp en time etter skolen, og det hjelper på. Det betyr at vi kan bruke tiden sammen på ettermiddagen.
På søndag skal Vesla og koret synge på gudstjeneste, så siste tida har det gått mye i sang og musikk her hjemme. Dirigenten har oversatt en Jackson sang til nordnorsk, og tirsdag fikk jeg høre koret finpusse på denne. Det car gåsehud-faktor!!
Men vi synger jo endel hjemme. Vesla og jeg. Stort sett går det greit, men i det siste har det vært store protester på musikkvalget mitt..
Hun synes unektelig at jeg synger for mange ballader og gamle sanger. «OMG… Kan du ingen sanga fra 2000-tallet eller?!»
Jaja, men godt vi liker mye av det samme for da kan vi gjøre noe som vi begge liker å holde på med.
Vesla synger litt ballader selv også 😊
