I går hadde jeg noe som minnet om splittet personlighet, og hadde utrolig mange hatter på meg. Jeg var usikker på hvem av oss som var på tur hjem fra jobb, for alle personlighetene surret rundt i hjernen min da jeg dro. Sjæfs-Heidi var det ikke, mamma’n til Vesla var det ikke, husmor-Heidi, trenings-Heidi eller sliten-Heidi var det heller ikke. I går var det strukturert-Heidi som forlot etter å ha vært en og en halv time ekstra på kontoret. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle nemlig ikke dra før jeg var ferdig med det jeg hadde planlagt for dagen. Basta!
Jeg dro målrettet hjem, og gikk rett på med middagen. Her skulle det gå unna. Da vi hadde spist gikk jeg opp for å rydde på loftstua, og sortere noen bøker. Etter en time gikk jeg ned med en bok under armen. Loftstua var ikke ryddet, men jeg hadde fått lest.
Jeg gikk ut på kjøkkenet for å rydde etter middagen. Jeg startet oppvaskmaskinen og fant ut at jeg ville ha vafler, da ble det steiking og mumsing. Helt ærlig, da jeg var ferdig å spise vafler, hadde jeg litt stress i meg fordi jeg ikke hadde fått gjort noe, og jeg måtte bare sette meg i sofaen og samle meg litt. Der lå boka klar på bordet, klesvasken ropte på meg, kjøkkenet var full av rot etter vaflene og loftstua var et salig rot. Jeg la meg tilbake på sofaen og grunnet over alt jeg skulle gjort da det slo meg. Jeg hadde vært veldig fornuftig hele ettermiddagen. Totalt ustrukturert hadde jeg slappet av og nytt ettermiddagen og kvelden etter en lang dag. Ja, da var det bare å fortsette målrettet med det. Nyte livet!
Noen ganger må man bare slå av kontrollen
Ja, det tror jeg også. Bare følge impulsene
Jeg har forresten tegnet utfordringen din, “jeg velger livet”, ligger på bloggen nå
Den var superfin!