Årsoppgjør dere, det er no forbanna mas av og til. Det er alltid for lite tid til å gjøre masse, og alt bør gå på skinner til en hver tid. Vi skal være ferdig revidert innen 28.02 og få levert inn tall til Kulturdepartementet. Nytter ikke å ha late dager da, og overtid må påregnes.
Egentlig har jeg vært i god rute i år, og var ganske fornøyd med teamet mitt og meg selv. I dag skulle jeg bare kontrollere noen føringer jeg selv har gjort. Tallene trykket jeg inn i en pivot tabell, og så var det bare å kontrollere. Snakker om! Jeg fant masse feil, og når jeg begynte å grave i tallene ble jeg hysterisk irritert på meg selv. Det var en feil i faktura grunnlaget så jeg måtte rette opp MASSE! Det verste er at det var jeg som hadde gjort brøleren i utgangspunktet, så jeg kunne ikke skylde på noen. Da ble det kjapt 12 timer på kontoret, og jeg skjønner jo at det blir mer, men det tar jeg hjemme.
Det ble ikke bedre av at bussen var så forsinket, at når den skulle vært på holdeplassen hos meg, startet den fra ladestasjonen 15 minutter unna.
Satan i garanti. Sliten, kald og sur stod jeg der å ventet og ventet. I hodet mitt planla jeg en sint e-post til buss selskapet, et rødglødende innlegg i avisen og en verbal overhøvling av de sjeldne til bussjåføren. Han skulle jaggu få høre hvor Adam kjøpte ølla!
Så kom den omsider. Den forhatte bussen. Jeg ble så glad, for å endelig være på tur hjem.
Glemt var all frustrasjon, og jeg krøllet meg sammen i et sete ved siden av varmeapparatet. Ingen grunn til å klage lengre. Det var ikke antydning til irritasjonen og jeg konkluderte med at det er det som kalles opp som en bjørn, ned som en fell!
Jaggu bra du klarer å riste av deg jentesurheten!
Jada, det gikk bra når jeg kom inn i varmen