Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Da ble det stille i huset, og jeg sitter alene hjemme og bare slapper av. Det var bursdagen sin det. Nei, det var ikke melankolsk ment. Bare en betraktning, og jeg nyter det, men jeg kom til å tenke på sangen til Benny Borg.
En gammel kvinne går om kring og steller i sitt hus,I dag er det hennes store dag.Hun har kjøpt kaffebrød og kake som er pyntet med små lys,og en likør av beste slag.
Resten av sangen passer ikke, for her har det vært skikkelig familieselskap, med pakker, kaffe og kaker.
Mens jeg gjorde klar kakene i ettermiddag gikk kjøkkenmaskinen åt skogen, og jeg måtte dra frem handmixeren. Men det ødela ikke dagen min. Ble bare litt ekstra stress. Jeg fikk disse vakre blomstene, men jeg fikk også masse annet fint. Blant annet et flagg jeg har ønsket meg lenge!
Heldige meg!
Selvsagt fikk vi med oss slaget om Nord-Norge, og jeg var overlykkelig. HEIA GLIMT! Favorittene vant tross alt 4-0! Man klager ikke da.
Men så dro alle, og jeg fikk en hel kveld for meg selv. Skulle kun vaske en maskin med klær, så få bunadskjortene på vask. Og hva skjer da… Joda, jeg VASSET i vann på badet da jeg gikk inn.
Yeiiii…
Slangen som har hatt en liten lekkasje er nå helt sprukket, og det var vann overalt. Bare å begynne å svabre gulv, og gremmes. Jeg har tross alt visst at det kom til å skje før eller seinere, men kunne det ikke skjedd en annen dag?
🤬🤬🤬
Hvis jeg vasker bunadskjortene nå, må jeg nok svabre en gang til. Mulig gulvet blir gulle-reint, men det blir natt før jeg blir ferdig. Drit og dra, sier jeg! Det er meldt 20 varme i morgen, kanskje jeg bare skipper hele 17.mai feiringen og legger meg ut i sola? Ganske sikker på at jeg har godt av litt påfyll av vitamin-D!
Det var bursdagen sin det! Farvel til fred og ro og Kos på sofaen, velkommen til arbeidsleir for slitne travere!
1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. Dagen arbeiderne skal fremme sine interesse saker. Jeg er en arbeider. Jeg er hardt arbeidende og ambisiøs. Jeg har mine kampsaker som må kjempes. Jeg har krav på en bedre hverdag.
Joda, jeg jobber hardt i min betalte jobb, men det er jobben som foretas etter klokken fire som tar drepen på meg!
I en verden full av glamorøse titler og lønnsslipper, trer jeg, som den ulønnede husmoren, frem som en ubestridt mester i multitasking og mesterlig hårstråplukking fra sluket. Det er brutal hverdag med hardt arbeid og ingen pauser. Det vaskes og rydde, lages mat og handles, kjøres hit og kjøres dit. Aldri et øyeblikks fred å få! Og hviletid er et ukjent begrep i stillingen! Jeg er superhelten som aldri får den rette anerkjennelsen, men likevel holder hverdagen sammen med en kopp kaffe i den ene hånden og en vaskeklut i den andre. Jeg navigerer gjennom jungelen av uferdige gjøremål og forbløffende funn i kjøleskapet. Hver dag er en ny utfordring, fra å jonglere Veslas tidsplaner til å mestre kunsten å forvandle det som en gang var et hjem til et fredelig tilfluktssted. Jada, det kjennes tidvis ut som om det er mission impossible, men det er mitt lodd i livet.
I denne jobben kjemper jeg for annerkjennelse og økonomisk kompnsasjon, og har min egen parole i årets 1.mai tog. Jeg akter å demonstrere på arbeidsplassen direkte!
Skal si det skjer mye på jobb om dagen, og det har lite med at vi ble nominert til årets museum å gjøre. Det er selvsagt en ære i seg selv, men nå er det forberedelser til årets sesong som står for tur.
For min del skal jeg forsøke å få oversikt over seks museums anlegg og en drøss med medarbeidere, men jeg trøster meg med at alle er rågode på å ferdigstille det de skal. Det er likevel kaotisk i hodet mitt rett og slett! Det blir ikke bedre når jeg bobler over med idéer som kommer på toppen av allerede fastlagte planer.
Anyways! Jeg har fått en original Bunny i posten i dag, med et koselig brev i tillegg. Heldige meg!
Den var bare skjønn!
Tusen takk til tusenkunstneren Bunny. Den vil bli hengt opp ganske snart! Vi skulle definitivt hatt et Bunny-galleri som viste alle samlet! Det hadde vært stilig.
Jeg har også et ganske skjult kreativt gen, og ser ofte for meg ting jeg vil lage. Så kjøper jeg det jeg trenger, men må bare innse at utførelsen sjelden står i stil med forventningene. Sånn er det når troen på egen evner er lang fra realiteten. Jeg har friskt i minne mitt siste maleri, det ble ikke offentliggjort for det var bare søl, også husker jeg drakten til Vesla som skulle symbolisere kaoset vi utsetter jordkloden for. Den representerte i hvert fall kaos!
Nå har jeg igjen bestemt meg for å ta frem den eminente kreativiteten. På nettet handlet jeg inn det jeg trenger til den neste solo draken til Vesla. Hun skal bli godt synlig om ikke annet, med masse gull og glitter. Denne gangen akter jeg å få mamma til å hjelpe meg, for jeg ser ikke for meg at det blir så bra hvis jeg skal gjøre det alene. Til det tar jeg altfor mange snarveier og får gjerne mange merkelige resultater.
Det aller beste ved det hele er at den ikke skal være ferdig før til jul, og jeg har kjøpt inn ekstra stoff og glitter, rett og slett for å være på den sikre siden. Jeg kjenner meg selv, og vet jeg ikke kan følge en oppskrift uten å begynne å improvisere. Da er det best å være skodd for noen feilskjær, for de kommer garantert!
Stakkars mamma! Hun skal bli bra frustrert over meg før jeg blir ferdig! Det beste ved det hele er at hun ikke vet om det engang, jeg har ikke spurt henne ennå, men hvordan kan hun si nei når hun vet hvor ille det blir uten hennes hjelp? Dette har VI ikke gjort før, så det klarer HUN helt sikkert!
Må innrømme at jeg pustet lettet ut da jeg endelig kunne legge meg i går. Godt den dagen var over, for den var lettere kaotisk.
Jeg skulle ha et foredrag for noen gjester på jobb, og hadde forberedt meg godt. Alt var ferdig, men en siste titt på e-posten bestillingen ga meg et støkk! Alt måtte være på engelsk for i gruppa var det noen utenlandske gjester. Bare å begynne å oversette, og ikke minst omskrive litt. Mens jeg satt konsentrert banket det på døra. Jeg måtte komme, for noen hadde rygget på bilen min!
En bil er bare en bil, men verre var det at verdifull tid til forberedelser gikk tapt.
Nu vel, gjestene kom og foredraget gikk greit. Vi hadde lunsj, og jeg fikk fortalt om tanken bak vår populære restaurant, og fleipet med gjestene om at de nå var nord for polarsirkelen eller moralsirkelen som noen ville sagt. Det var en hyggelig passiar, om noe uformell og kanskje noe vovet.
Jeg måtte forlate gjestene for å hente Vesla som skulle ha pianotime og etterpå skulle på et opplegg gjennom skolen. Skal si det var intens pynting før hun var klar til å dra. Ingen spor etter hoven nese eller blåveiser der, sminken satt!
Mens hun var på festlighetene dro jeg til mor og far. Der skulle jeg fortelle om min dag, og far lurte på hvem gjestene fra utlandet var. Jeg sa de sikkert var fra ett eller annet museum, men åpnet e-posten for å sjekke. Trøst og bære! De var overhode ikke fra noe museum! Det var ett av departementene i deres regjering!
Snakk om å drite seg ut, og likevel lande på beina til syvende og sist, for den siste kommentaren jeg fikk før jeg dro, var at to av deltakerne definitivt skulle komme tilbake til Bodø til sommeren. Tro om det var fordi jeg fremhevet at vi var nord for moralsirkelen eller fordi jeg hevdet vi har ett av verdens beste fotball lag? Ja, for kulturen i regionen, den ofret jeg lite eller ingen tid på.,
Nå gjenstår det bare å se om jeg fortsatt har betalt jobb, eller om jeg må begynne å blogge på heltid. Uansett har jeg nå spikret inn i hjernebarken at jeg skal lese HELE e-posten neste gang, for litt kjipt å bli tatt med buksa ned på knærne!
Ja, skjønner at det nærmer seg påska, for det er masse som skal gjøres før alle tar ferie, men da jeg åpnet VG i dag, skjønte jeg at påska kom tidligere enn forventet. At Bruce Springsteen skulle bli den nye påskehelten, ja se det var mer overraskende på meg. Fantastisk at også han kom tilbake etter dødsfall, også rett før påsken til og med!
Sorry til alle som blir støtt av dette, men med min morbide humor holdt jeg på å le meg skakk! Forøvrig må jeg bare kondolere Springsteen, for jeg leste selvsagt artikkelen.
Jeg lovet meg selv et nytt og bedre liv når jeg var ferdig med årsoppgjøret, og bestemte at jeg skal ut å gå hver dag fremover. Da teller det ikke at jeg går til bussen, eller stikker ut av kontoret for å få meg en sjokkis, jeg skal ut å gå for å gå. Så langt har det gått greit. (Tok du den?), men i dag butter det i mot.Det har nemlig vært en usedvanlig hektisk uke så langt, og jeg har masse unnskyldninger på lager for å slippe.
Sofen blitt mer nedsittet på en plass. Jeg burde kanskje sitte på de andre plassene for å gjøre den jevnere.
Jeg trenger å utvide min kompetanse så det er på tide med et studie på innsiden av øyelokkene mine.
Jeg har ikke brukt viaplay i dag, og jeg betaler for abonnementet og BØR få noe igjen for pengene!
Bikkja har spist turbuksa mi!
Jeg finner ikke matchende sokker.
Småfuglene bråker så mye at jeg får vondt i hodet.
Bikkja har vondt i pelsen.
Det er litt for fullt i vinstativet mitt, jeg må få unna litt der.
Jeg tror jeg blir stalket av skyggen min.
Skoene ligger igjen i skogen etter gårdagens tur.
Neida, jeg skal ikke bruke disse argumentene. Jeg skal ta meg sammen, få på meg den andre turbuksa, og skoene som mirakuløst nok står i gangen, så ta med ut med det varkre pelstrynet mitt på tur. Det som er så bra, et at etterpå trenger jeg ikke en eneste unnskyldning for å legge meg på sofaen i stabilt sideleie med en sjokkis og et glass vin, for det har jeg ærlig fortjent! Det beste er at bikkja flater rett ut etterpå, hun også!
Når Bunny legger ut spørsmål og svar, og jeg begynner å le når jeg tenker hva jeg ville svart dersom jeg skulle vært 100% ærlig, ja da vet jeg ikke om jeg burde svare i hele tatt, i fare for å skrive noe jeg egentlig ikke er spesielt stolt av, men here we go!
Spørsmål 1: Har du angret på en tatovering?
Svar: Aldri, er storfornøyd med mine. Men jeg angret først på en jeg ikke tok, for i ettertiden være veldig glad for det. Jeg ville ha en rose på rumpeballen, hadde jeg fått den, ville det nok sett ut som en hengebjørk i dag..
Spørsmål 2: Bruker du å ta med deg små shampooflasker fra hotel du har bodd på?
Svar: Nei, har alltid nok å drasse på.
Spørsmål 3: Hvilken høytid på året er din favoritt?
Svar: Jula, for da har jeg FRI!
Spørsmål 4: Om du fikk lov å endre på noe som er forbudt i dag, hva vil du endre på da?
Svar: Selvbestemt assistert avslutning på livet.
Spørsmål 5: Om du skal oppnevne en plass til din favorittplass hvor hen i verden, hvilken plass blir det?
Svar: hytta
Spørsmål 6: Kan du beskrive den absolutt verste frisyren du har hatt?
Svar:Da Snuppa ble født mistet jeg så mye hår i panneluggen og det så rart ut da jeg ellers hadde håret halvlangt. Da var det så populært med sånn kjempekort lugg, så frisøren klipte det på meg. Vi glemte av at det er en grunn til at jeg alltid har lang lugg. Jeg har noen solige kvervler som gjør at håret står i alle retninger når det blir for kort. Det var mer skjeldent enn vakkert for å si det sånn.
Spørsmål 7: I hvilke situasjoner føler du deg sjenert?
Svar: På første date med en jeg ikke kjenner noe særlig på forhånd. Hva skal man si, hvordan vil det bli tolket, og ikke minst, hva tenker han om meg?
Spørsmål 8: Når sang du sist for deg selv, og for noen annen?
Svar: I går, helt til Vesla ba meg holde kj.. munn!
Spørsmål 9: Finnes det noe du har drømt om å gjøre lenge som du ikke har gjort, og hvorfor har du ikke det?
Svar: Starte egen virksomhet, men jeg er så feig at jeg ikke tørr satse økonomisk.
Spørsmål 10: Når gråt du sist så andre så det, og når gråt du når du var alene?
Svar: Det husker jeg ikke, men tror det var etter å ha lest en midlertidig forføyning i barnefordelingssak. Stygg sak egentlig.
Spørsmål 11: Er du av typen som strigråter av triste filmer?
Svar: Nei, men jeg kan trenge en kleenex hvis jeg blir rørt, og det skal ikke mye til. Lider jo av emosjonell inkontinens. (Begrep stjålet av en kollega) Men ikke direkte grining.
Spørsmål 12: Fotfetish er den vanligste seksuelle avvikelsen i verden. Hva syntes du om føtter?
Svar: Det er ikke for meg, men må innrømme at jeg har sparket noen under ehh.. en intim opplevelse, fordi vedkommende tok tærne mine i munnen under massasje uten noen form for advarsel på forhånd. Det ødela på en måte øyeblikket, og det ble ikke bedre av at jeg begynte å le nærmest hysterisk da jeg så han holdt seg for munnen. (Det gikk bra med tennene hans)
Spørsmål 13: Har du bråket med noen i trafikken?
Svar: Holder det å svare ja? Jeg har til og med forfulgt en sjåfør helt hjem for å fortelle hvor Adam kjøpte ølla!
Spørsmål 4: Hva var de dårligste fagene dine på skolen?
Svar: Nynorsk. Jeg begynte å bråke om faget på grunnskolen og fortsatte ut videregående. Hvorfor skulle jeg bruke tid på et språk som var så nært det jeg skriver og uttaler, når jeg heller kunne lært samisk eller tegnspråk? Jeg ble ikke hørt!
Spørsmål 15: Har du noen gang misforstått teksten i en låt?
Svar: Born to be alive av Bea and her business som jeg trodde handlet om å være livstrøtt, helt til jeg lyttet til teksten og fant ut at den er så livsbejaende som går an. Den handler om å starte sitt liv i kraft av seg selv.
Nå har jeg svart ærlig på oppgavene, så nå synes jeg det er din tur! 😊
Vesla skal ha treningshelg, så da ble det hjemmekveld på mor og datter i går. Passet bra, for mor er sylta forkjølet og går rundt med tårevåte øyne og en Rudolf-nese av uante dimensjoner.
Fint å kunne være hjemme når tårer og snørra renner om kapp.
Jeg HATER å være forkjølet. Det er ikke fordi jeg synes synd på meg selv. Altså, ikke er jeg syk, men jeg går rundt som en skikkelig smittebombe uansett hvor jeg er. Jeg føler at alle rundt meg tenker at jeg burde holdt meg hjemme, eller i det minste langt unna folk. I tillegg blir jeg så sår rundt nesen at jeg gruer meg hver gang jeg må ta frem kleenexen. Jeg har vurdert å stappe en tampong i hvert nesebor både for å stoppe Niagara-fossen som kommer ut, og for å slippe å snyte meg. Hmm.. kanskje jeg bare skulle gjøre det?
Noen ungdomsmiljø er seriøst syke, og jeg lurer på hvor i helvete vi har gått feil som foreldre? Har vi totalt mistet evnen til å være rollemodeller og gode forbilder, eller er vi totalt akterutseilt selv? Jeg sitter med kvalmen langt opp i halsen, og vet ikke hvordan i all verden man skal få rettet opp i galskapen.
Her vi bor er det ofte ungdomsfester. Som i alle andre ungdomsmiljø, er det flere som flørter med rusmidler på disse festene, men da primært alkohol.
Det er kjedelig at vi ikke har klart å få inn bedre holdninger for ungdommene våre, men vi gjør vel ikke de rette tingene da?
På fester der unge eksperimenterer med rusmidler, er det ikke til å komme fra at noen mister kontrollen, og havner i situasjoner de helst skulle vært foruten. Vi har alle fått med oss at “Nei, betyr nei!», selv om mange ikke forholder seg til det, og at dersom noen ikke er i stand til å si nei, så betyr det definitivt NEI!
Men hva skal man si når det hele er et stort ja, og ikke bare en gang, men flere ganger i løpet av samme kveld? Det jeg skal frem til, er at det på noen ungdomsfester utarter en utagerende seksuell adferd blant deltakerne. Når ei jente frivillig har sex med tre eller fire stykker på en kveld, må man som voksen reagere og rope et sinnsykt høyt NEI!
Det høres helt sykt ut, men det skjer faktisk.
Flere av ungdommene samtykker til å ha sex med flere av de andre deltakerne som de er på fest med, uten blygsel. Hva er det som skjer når 16-17 åringer frivillig går med på det, eller lar det skje?
Min teori er jo at dette er en konsekvens av fri tilgang på porno på nett. Det er med på å normalisere en utagerende seksuell adferd. Det skapes en konsensus om at slik adferd er helt naturlig blant festdeltakerne. Men skjønner disse ungdommene egentlig hvor avvikende dette er, og ikke minst konsekvensene det kan få? De er jo i faren for å få et avstumpet følelsesregister i forhold til sex, og hva med deres evne til å knytte varige relasjoner til et annet menneske? Hvordan kan sex da bli det fine som man kroner et ellers sunt og godt forhold med?
At voksne mennesker velger å eksperimentere med sex er for så vidt greit for min del, for da forutsetter jeg at de vet hva de går til og at de vet å både beskytte seg fysisk og psykisk, men gjør disse unge guttene og jentene det?
Selv om det skjer tilsynelatende frivillig, stiller jeg spørsmålet om det er frivillig i den grad det skjer under rus? Hvordan har de det dagen etter? Hvor mange ganger har man ikke hørt om de som egentlig ikke vil, men lar seg overtale? Det kan være vanskelig å stå i mot presset, spesielt hvis det kommer fra flere samtidig.
Konsekvensene kan bli mange og kjipe.
Min umiddelbare reaksjon på dette, var å ha en lang samtale med Vesla om det å respektere sin egen seksualitet og ikke minst grenser. Snakke om hvor mye slik adferd kan ødelegge for henne senere i livet. Det kan være bilder som kan bli tatt, og spredd på nett, kjønnssykdommer, uønsket graviditet og ikke minst det å leve med det faktum at du deltar aktivt i et overgrep på deg selv og kan miste store deler av din egen selvrespekt. Selv om hun var rystet over det jeg fortalte, lyttet hun, og var klar på at det ikke var slik i de miljøene hun er i. Hun vil heller ikke være en people pleaser i vennegjengen, og mener at hun aldri vil la seg overtale. Som mamma er det godt å høre henne legge frem sine holdninger og verdier, og jeg håper hun står fjellstøtt i egne sko om hun noen gang skulle havne i en slik setting.
Å være ung i dag må være utrolig utfordrende. De får så mange input via media og internett, så formaningene hjemmefra drukner i mengden. Jeg håper bare jeg har prentet inn i henne at hun må leve sitt liv slik at hun er fornøyd med den som ser tilbake på henne i speilet hver dag.
Fra tidlig i tenåra var jeg «velsignet» med et balkongparti som gjorde at mange menn ikke møtte blikket mitt overhode. Balkongpartiet fikk det meste av oppmerksomheten. Jeg skriver «velsignet» fordi det gjorde meg skrekkelig usikker og utilpass når kroppen min fikk mer oppmerksomhet enn meg som menneske, men samtidig var jeg fornøyd med puppene mine på den andre siden.
Nå som mange år er gått, er det ikke like stas med store pupper. Hva skal jeg med det liksom?
Etter å ha levd med «BH-størrelse à la Dolly Halvparten» i hele mitt liv, kneler nå nakke rygg og skuldre. Det er rett og slett et helvete å ha på BH en hel dag, og da har jeg sånn tannpine-vondt mellom skulderbladene, og jeg har i tillegg fått dype søkk på skuldrene etter et liv med BH. Når jeg i tillegg ligger på ryggen føles det som jeg får puppene opp i halsen og at de skal kvele meg. Så jeg har bestemt meg, jeg skal også fikse mine pupper, for jeg har fått evig nok! Nå vil jeg ha små pupper! Små og faste. Drømmen er å få en B-cup, og helst ikke trenge BH i hele tatt!
Dersom jeg skulle gjort dette i egen regi, snakker vi om en anstendig sum, men legen søkte om å få det gjennom det offentlige siden dette har vært et problem da jeg var 55 kg like mye som nå når jeg er.., ja, mye mer! Jeg har fått innvilget operasjon på sykehuset, men må gå ned en del kilo først før jeg får tatt den, så det ligger litt frem i tid. Det er motivasjonen sin til å gå ned i vekt. Fremtidsutsikter uten å være konstant øm i skuldre og ha vond rygg og nakke. Ja takk, sier jeg!
