1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. Dagen arbeiderne skal fremme sine interesse saker. Jeg er en arbeider. Jeg er hardt arbeidende og ambisiøs. Jeg har mine kampsaker som må kjempes. Jeg har krav på en bedre hverdag.
Joda, jeg jobber hardt i min betalte jobb, men det er jobben som foretas etter klokken fire som tar drepen på meg!
I en verden full av glamorøse titler og lønnsslipper, trer jeg, som den ulønnede husmoren, frem som en ubestridt mester i multitasking og mesterlig hårstråplukking fra sluket. Det er brutal hverdag med hardt arbeid og ingen pauser. Det vaskes og rydde, lages mat og handles, kjøres hit og kjøres dit. Aldri et øyeblikks fred å få! Og hviletid er et ukjent begrep i stillingen! Jeg er superhelten som aldri får den rette anerkjennelsen, men likevel holder hverdagen sammen med en kopp kaffe i den ene hånden og en vaskeklut i den andre. Jeg navigerer gjennom jungelen av uferdige gjøremål og forbløffende funn i kjøleskapet. Hver dag er en ny utfordring, fra å jonglere Veslas tidsplaner til å mestre kunsten å forvandle det som en gang var et hjem til et fredelig tilfluktssted. Jada, det kjennes tidvis ut som om det er mission impossible, men det er mitt lodd i livet.
I denne jobben kjemper jeg for annerkjennelse og økonomisk kompnsasjon, og har min egen parole i årets 1.mai tog. Jeg akter å demonstrere på arbeidsplassen direkte!
Det har sine fordeler å innvie “avleggerne” i kunsten med å sørge for vask av egne klær og gi dem ansvar for både middagslaging og annet. Mine to mener bestemt at jeg lurte dem da jeg var så snill at jeg ga dem en middagslagedag hver i uka fra de var 10 – 11 😁 Men de ble flinke og kreative på kjøkkenet!
Jeg har nok slurvet i tjeneste, og betaler dyrt for det i dag..,