Den siste tiden har jeg frekventert TikTok, og laget litt innhold der med Vesla. Jeg vet ikke ennå helt hva jeg synes om plattformen, og er heller ikke helt sikker på om den er til noe positivt. Jeg har nemlig funnet live streamene, og fy flate der er det mye grums! Det rare er at jeg synes de på min alder +/- er de som har den dårligste oppførselen på nettet, ikke ungdommene. Ungdommene kan være mer bastante og lite nyanserte, men de er for det meste høflige!

De livene jeg har sett litt på, er liver med godt voksne mennesker. Noen er tidvis så fulle og rusa at man knapt skjønner hva de sier, det krangles om alt fra A til Å, og det slenges ut trusler om å røpe privat informasjon om brukerne til publikum. Alt fra fullt navn og privatadresse. Noen har opplevd å få anonyme henvendelser  tilsendt familie eller arbeidsgiver. Andre har tatt kontakt med politi og helsevesen fordi de mener TikTokeren er rusa eller psykisk ustabil. Noen har også blitt meldt til barnevernet. Enkelte henvendelser kan jeg skjønne, hvis TikTokeren er skikkelig rusa og alene med omsorgen for barn, men andre ting er sånn at det bare er til å grøsse av. Det skal sies, jeg har aldri sett noe som har fått meg til å vurdere å gripe inn, så kanskje jeg ikke skjønner hvor ille det kan være.

For noen år siden ble også jeg meldt til barnevernet, da på grunn av at jeg skrev blogg om livet til meg og Vesla. Det var skikkelig ekkelt og utrolig slitsomt mens det stod på. Både jeg og Vesla (hver for oss) måtte inn til samtale, og da var jeg på nippe til å droppe bloggen. Samtidig ble jeg oppriktig forbannet! Hvorfor skulle andre bestemme hva jeg kunne dele eller ikke dele på internett? Nå ble tilværelsen til Vesla, hjemmet og bloggen godkjent, så det ble med samtalene, men det var ikke gøy i hele tatt! Men klart, stikker man frem hodet slik jeg gjør, er det alltid en fare at noen finner det for godt å melde til barnevernet.

Jeg vet nok hvem som meldte dette også. Vedkommende sendte meg kritikk, og ba meg slutte å skrive fordi vedkommende mente jeg utleverte Vesla i en sånn grad at det kom til å bli belastende for henne senere i livet.

Vesla er snart 17 år, og hun har satt ned masse restriksjoner om hva jeg får dele og ikke dele om henne. De stundene når man som mamma føler seg rådvill og litt hudløs, de skal ikke deles. Det er våre private øyeblikk, og de er hellige, samtidig er det kanskje disse øyeblikkene jeg burde skrive om. De øyeblikkene som viser at livet er vanskelig av og til, men også vise at det finnes løsninger på alt, selv om det kan være både vanskelig og vondt å komme dit. Som foreldre er det mye mer læring og support å finne i det, fremfor en influenser som sier hva du skal eller ikke skal gjøre. Likevel er de taushetsbelagt fra min side.

Av og til når vi er i byen, møter vi noen som stopper opp og forteller at de følger oss på enten blogg eller TikTok, og andre ganger kan jeg  høre noen kommentere at «der går mora til ho Vesla». Stort sett får det bare smilet frem hos meg, for fortsatt er det slik at det ikke sjenerer, og Vesla gir egentlig katta i det. Hun er ikke bekymret for å bli eksponert. Det gjør hun selv gjennom sang og dans hele tiden. Det er ofte heller jeg som «strekker henne opp» og sier hun deler for mye!

Vi fant vår måte å gjøre det på, og var enige i hvordan vi kan leve i det digitale universet, selv om det sikkert er nok av kritikere til det også, men jeg håpet aldri vi havnet i TikTok sirkuset med trusler av ymse slag. Jeg lar meg likevel fascinere av hva folk får seg til å gjøre for å få litt penger på vipps og ikke minst gaver fra følgerne, og der kommer det nok frem at jeg begynner å bli gammel i forhold til utviklingen. Det lever jeg fint med.

 

Jeg har så lyst på noe junkfood! En skikkelig feit cheeseburger og fries for eksempel. Det hadde vært godt, for nå er jeg utrolig lei julemat! Vi har spist kalkun, ribbe, torsk og pinnekjøtt så langt i jula, og mer kommer det. At jeg har lyst på junk er ikke fordi jeg er sulten, for jeg har ikke hatt antydning til sultfølelse på lenge, men jeg har lyst på noe likevel! Jeg har full forståelse for hvorfor jeg legger på meg i jula, for her snakker vi om å frotse i godsaker.
I dag skal jeg gjøre klar til litt julekos med gode venner. Det blir ikke tradisjonell julemat, men noe i den gaten. Jeg skal servere vafler med røykalaks og pepperrot krem, og vafler med pinnekjøtt, tyttebærkrem og jalapeño salsa. Julemat med en vir liksom. Ikke at vafler er julemat, men de kan gjøre tradisjonsmat spennende og ny.

Der er morsomt å eksperimentere litt på kjøkkenet, og ikke minst leke seg litt med nye smaker. Av og til vel og merke.  Det er ikke det jeg er flinkest til, men jeg er ikke redd for å prøve heller. Verste som kan skje er at det ikke blir spisende, og det er jo riktignok litt kjedelig når man har invitert gjester, men jeg har troa til det motsatte er bevist. Det hele avsluttes med sjokoladefondant og vaniljeis. Det er i så fall en sikker slager.

Det hyggeligste med jula er å være sammen, og i kveld har jeg invitert gode venner på en hyggelig stund. Det gleder jeg meg til. Det er altfor lenge mellom hver gang jeg gjør det, til tross for at jeg liker å ha gjester hjemme. Vi snakker ikke om fine dining, bare litt uformell julekos i godt selskap. Det gledes! Faktisk så gleder jeg meg så mye at jeg nesten ikke kunne vente med å dekke opp..

Nå skal jeg bare dusje og få på litt krigs maling, så er jeg klar!

Første arbeidsdag i romjula, og mamma-politiet er klar! På’n igjen, akkurat som grevinnen og hovmesteren. Hvilke egoistiske og umenneskelige foreldre er det som sender barna sine i barnehagen når de selv har fri og er hjemme? Stakkars barn som lider av en slik alvorlig omsorgssvikt!

Diskusjonen er satt i gang igjen, og mamma-politiet retter atter en moralsk pekefinger mot de som ikke gjør det som er sosialt akseptabelt, altså har barna hjemme når de selv har fri. Her på bjerget skal ingen gå sine egne veier, vi går i flokk og tar de samme valgene, Gud nåde den som ikke følger stimen!

Da mine eldste var små, jobbet jeg full tid. Vi valgte å få fire barn på rekke og rad, derfor måtte det bli sånn. Det koster å ha barn. På den tiden jobbet jeg også i romjula, og ungene måtte stort sett i barnehagen. Gjett om de hadde det fint! De hadde på penklær og hadde god voksentetthet hele tiden. De led absolutt ingen nød. De gledet seg faktisk. Det var korte dager, og julestemning blant barna. Ingen av disse kjedet seg uten å ha noen å leke med, ingen som satt med nettbrett eller telefon for å ha noe å gjøre. De fikk være barn i fri lek sammen med andre barn.

Hos oss måtte det være sånn, men tro meg, jeg hadde gladelig latt ungene gå i barnehagen om jeg var hjemme en dag. Jeg hadde brukt dagen til å hente meg litt inn, for så å være opplagt til å være sammen med barna etterpå. Jeg hadde ikke hatt dårlig samvittighet et mikrosekund engang!

Det må bli slutt på det evige gnålet om hva andre skal gjøre på fridagene sine. Hva vet noen av oss om hva som skjer i hjemmene i jula? Kanskje har noen familiemedlemmer som er syke og som man ikke kan ha barn med til om man drar på besøk? Eller man selv har lagt inn et legebesøk som man helst vil ta uten å ha barna med seg? Eller man er dønn sliten etter krysspress mellom å dra på jobb, være foreldre og ordne til jul?

Det kan være mange grunner til at man velger som man gjør, men det spiller egentlig ingen rolle. Det har ikke andre noe med!!!

Så mamma-politi! Flekk romps deres ned fra deres høye hest, og gi pokker  i å sitte på internett! Er dere så himla moralsk, så legg bort kritikken og bruk tiden deres på noe kvalitativt med barna deres heller. Dere har de jo hjemme, og tid til sånt å gjøre!

Hilsen tenårings mamma som gjør akkurat som hun vil med tida si, for håpefulle vil fortsatt være med venner fremfor med henne!

De fleste uhell skjer i hjemmet, og julaften kom den ene etter den andre frem med små sårskader etter matlagingen, og leg lo høyt og triumferende, for jeg hadde ikke antydning til skader så lang.

I dag utfordret jeg simultan kapasiteten min, og laget middag og dekke bord om en annen. Det er jo viktig at bordet er like lekkert som maten når man skal kose seg i jula.

Hastverk har det med å bli lastverk, og midt i steiking av torskefilet skjer det; jeg snur fileten med fingrene! Snakk om å være nub?

Det verste jeg vet er brannsår. Ingenting er vondere enn det, også svir det så himla lenge. Selvsagt måtte jeg få et solid brannsår på «fakke-fingeren» da jeg laget middag.

Satan i gatan, det gjorde vondt! Jeg fikk fingeren under vann, og glemte helt at jeg var midt i middags lagingen. Det kalde vannet lindret så jeg ble stående å kjøle ned akkurat så lenge at jeg kjente brent lukten. Pokker! Det var den middagen! Heldigvis var det igjen rester fra julaften, og jeg hadde en god dessert,  så vi berget oss. Ikke for det, det er ikke sånn at vi hadde sultet om vi hadde droppet måltidet, for vi har fått spist vår del av godsaker i jula. Men middagen, den havnet i søpla! Samma det, man kan ikke være god til alt, og i morgen får noen andre lage middag!

Mett, mett, mett!

Herlighet så mye mat og godt det er på bordene. Vi går fra de faste måltidene stappmett, bare for å småspise på alle julens godsaker. Her snakker vi om kulinarisk nytelse  24/7.

Julaften ble feiret som storfamilie. Mor og far, søster med familie og vi tre som skulle feire alene. Søster syntes det var for galt at vi skulle feire alene, og ba oss på feiring der. Vi var ikke vanskelig å be.

Vesla, meg og svoger holdt tradisjonen i hevd, og var til julegudstjeneste. Det er ingenting som gir meg mer julestemning enn å avslutte med «Deilig er jorden». Da var det jul for meg.

Beste julegaven var noen som endelig kom hjem igjen. Det har vi ventet lenge på, men nå kan vi senke skuldrene og puste ut. Jula ble straks så mye bedre ❤️

I dag er vi klar for ett av julens høydepunkter for oss i familien. Da samles klanen og spiser et hyggelig måltid sammen, etterfulgt av en trivelig kveld med gode samtaler og lovprising av maten!
Siden ene søsteren har flyttet til nye eventyr, betyr det at jeg også er begynt å lage julemat, og i går laget jeg en saftig kalkun som smakte himmelsk, men så ut som en katastrofe. Den falt bokstavelig fra hverandre, men kjøttet var i det minste saftig og mørt. I dag står ribba for tur, og det er stor spenning heftet til om den får sprø svor eller ikke. Det får tiden vise, men når det er den største bekymringen jeg har, betyr det at livet er rimelig godt for tiden.

Vesla benytter tiden til kvalitetstid med Lille Storebror, og Lille Storebror er alltids med på leken ❤️

 

Fortsatt god jul til alle rundt om 🎄

 

Da var jula her igjen, og små og store ble ferdige med det som skulle gjøres. Her har stillheten senket seg over huset, og vi er alle kommet oss i seng. Tror det er bare meg som er våken, og jeg får ikke sove. Jeg har så mye å tenke på.

Det har vært et tungt halvår vi legger bak oss, men jeg har lært noe veldig viktig. Jeg har lært at jeg har så uendelig mye å være takknemlig for. Jeg har lært hvor mye familie og venner betyr for meg, og jeg har lært hvor mye jeg betyr for andre. Det har vært godt å ha hverandre. Byrden av det man bærer på av vanskelige ting, blir lettere når man deler det med noen andre. Nå som vi er over den verste kneika, kjenner jeg på glede, sorg, savn og kjærlighet. Masse kjærlighet.

Snart økes familien med en ny liten skatt, og det har vært godt å hatt med seg den gleden denne tida. Tenk å få bli mormor igjen?  Det gleder jeg meg masse til. Heldige oss som får et nytt mirakel å følge. Et nytt ubeskrevet blad i livets bok.

Livet er fint. Livet er vakkert, men livet tar av og til noen vendinger man kunne vært foruten også. Jeg har et livsmotto og det er at livet kan slå meg i bakken gang på gang, men jeg skal alltid reise meg en gang mer, og det som definerer meg skal ikke være hvordan jeg ble slått, men hvordan jeg reiste meg igjen og gikk videre.

Nå høres det ut som jeg har sju sorger og åtte bedrøvelsen, men det har jeg altså ikke. Jeg er bare så takknemlig for alt det fine jeg har i livet mitt, og vil poengtere at jeg har lært at det ikke alltid er en selvfølge. Men la det ikke være noen tvil. Livet smiler.

Jeg ønsker alle en nydelig natt videre, og riktig god jul. 🎄

 

I dag er lillejulaften med tid for jule mirakel. Jeg er ferdig med vasking og pynting (nesten) og kan bare glede meg til høytiden med alle mine, og det før klokka er tre på ettermiddagen. Mirakel!!!

Eneste som gjenstår er litt prepping av mat, og det gjør jeg i kveld. Null stress. Grunnen til at jeg er ferdig, er fordi jeg gjorde litt mer enn å bare lage søndagsmiddag i går.

Søndagsmiddagen ja…

Det ble glemt idet øyeblikket jeg fant ut at NÅ skulle jeg rydde og vaske to soverom , og ikke minst flytte en dobbeltseng ned, og en annen opp. Skal si jeg kan mange gloser som ikke egner seg på trykk! Jeg tror de mest garvende ørene ville visnet om de hadde hørt meg, men jeg fikk det til, i alle fall det meste.

Senga som skulle ned gikk greit, men jeg fikk bare opp halve den andre. Madrassen på den siste ble uhåndterlig siden den er 220×150 cm, og trapp stikken er trang! Da var det greit at Vesla kom hjem med bære hjelp. Opp kom madrassen og mor var fornøyd!

Rommene ble vasket, nytt sengetøy kom på, og i natt sov jeg som en baby. Det eneste som gjensto var å rydde resten av huset, for det ble kjempe rotete etter at jeg har dratt frem alt som var stuet inn på de andre rommene.

Nei, nå mistenker jeg at jeg har tatt for mye Møllers tran, og skal ikke la det gå til hodet på meg. Dette kan ikke bli en vane. Jeg har alt startet dagen med å vaske litt klær, ryddet og hentet Lille Storebror, for han skal feire høytiden i barndomshjemmet. Så mens han gjorde forefallende fikk jeg vasket meg ferdig.

Nå skal jeg forholde meg så rolig som mulig, og setter meg ned og bare venter på jul, for det meste er gjort! Merkelig følelse å være mer eller mindre ferdig lenge før midnatt, men jeg liker det!🎄

 

Etter å ha vært hyperaktiv i går, er jeg utrolig lat i dag. Har ikke lyst å gjøre noe huslig, bare kose meg på sofaen, underholdt av husets lille pelsdott. Hun har funnet ut at det lønner seg å stirre meg dypt inn i øynene og små pipe etter litt godis. Hun er så søt at hun er til å få vondt i tennene av, og jeg lar meg alltid lure.

Vesla har jobb helg, så hun forstyrrer meg ikke mens jeg ligger på sofaen og bare nyter at jula er på full fart inn i huset, og det står pappesker  med julepynt overalt. Herlig kaos! Eneste jeg skal gjøre i dag, er å lage middag ferdig  til pikebarnet kommer hjem. De siste dagene har vi levd på fos, så nå må vi ha litt ordentlig middag. Man lever ikke lenge på bare luft og tomme kalorier.

Før brukte jeg å lage skikkelig søndagsmiddag, og med det mener jeg kjøtt. Grunnen til at vi hadde kjøtt på søndagene, kommer av tradisjonen jeg har tatt med meg fra jeg var liten. Da hadde vi fisk og lettvint mat på ukedagene, og kjøtt på søndagene når mamma hadde god tid til å lage middag. Vesla og jeg spiser ikke spesielt mye fisk i ukedagene, men vi spiser ikke nødvendigvis kjøtt på søndag lengre. Vi spiser det vi har lyst på, enten det er laks, kjøttkaker, biff eller taco. Jeg er ikke så tro mot det tradisjonelle lengre, og er mer åpen for det meste. I dag blir det italienske ultra prosesserte kjøttboller og pasta, men frem til jeg må sette i gang med maten, skal jeg hvile på laurbærbladene etter maraton runden jeg hadde i går.

God søndag til alle rundt om, enten du lager en solid søndagsmiddag eller plystrer i hele greia!

Det er så deilig med ferie! Heldige meg skal nå være hjemme helt frem til neste år. Bedre blir det ikke!

Eller, jo det kunne det vært hvis jeg ikke hadde hatt et hjem som igjen har behov for livgivende førstehjelp. Det er så skrekkelig rotete her. Jeg har en plan om å bytte om på noen rom, og flytte en dobbeltseng opp i 2. etasje og en annen ned i første, derfor har jeg ryddet vei for det, og det betyr at det ting overalt! Flyttingen i seg selv kan bli en prøvelse for ei kontorrotte med muskelmasse som tilsier at jeg har ligget på sofaen i stabilt sideleie det meste av livet.

Men jeg er sta som et esel, så jeg skal nok få det til etterhvert. Spørsmålet er bare når?

Det er liksom litt tradisjon at jeg har ferie siste uken før jul. Det var en dyd av nødvendighet når Vesla hadde 1000 ting hun skulle kjøres til, men nå fikser hun jo alt slikt selv, ved å ta buss. Jeg har sagt at om hun kan henge med venner til seint på kvelden, for så å ta buss hjem, kan hun også ta buss til og fra treninger. Det var som å få et nytt liv for meg! Rettere sagt, det var som å FÅ et liv. Samtidig er det litt stusselig å tenke på at hun fikser det meste selv nå, selv om hun ikke har noe i mot at mamma’n er der heller.

Liten blir stor, og nå er det lite eller ingen oppfarende tenåring i huset, heller en ung dame med sterke meninger, og akkurat som ikke det var nok, er også hun sta som et esel. Det betyr at det kan falle noen knallharde replikker oss i mellom av og til, og etterpå sitter vi bare å skuler på hverandre med olme blikk. Det varer heldigvis ikke lenge.

Det er noe eget med å ha ferie mens hun er på skolen eller jobb. Da kan jeg skusle bort tiden på nøyaktig det jeg vil, uten at jeg trenger å gå foran som noe godt eksempel. Jeg kan gjøre som krabba, be henne gjøre som jeg sier, ikke gjøre som jeg gjør. Ikke for det, jeg er rå på å ta skippertak når jeg må. Bare synd jeg alltid gjør det i siste liten slik at jeg er dønn utkjørt når jula endelig starter.

I dag er det helg, og Vesla er på jobb. Siden jeg ennå bobler litt av energi har jeg fått pyntet treet, satt brøddeig, vært på polferd og sikret litt andre bobler, og ikke minst har jeg skrevet handleliste! Det tar jo ingen ende på alt jeg må, eller heller vil ha til feiringen. Ikke er det tidlig å pynte treet heller, for det er jo lille-lille-lillejulaften.

Håper alle der ute får en trivelig lørdag, og husk å ikke stresse! Det blir ei fin jul bare man bestemmer seg for at den skal bli det!

Kanskje ikke det man vil lese rett før jul, men en utrolig forbannet alenemamma, må få ut frustrasjon og raseri over det som er urettferdig, og et overformynderi av staten på en sånn måte at det bare ikke kan være lovlig. Dette kommer jeg til å kjempe mot med nebb og klør, for dette er ikke greit!!!

Kjære Hans Christian Holte
NAV Sjef

La oss si at du bor med en venn i en bolig dere har kjøpt sammen. Avtaler er at dere er gjensidig forpliktet til å betale hver sin del av de løpende kostnadene. Så kommer den dagen da denne vennen ikke kan/vil betale. For å ikke miste hus og hjem legger du ut for kostnadene, men forventer da at du får igjen pengene. Det går en måned, og det går to måneder. Vennen betaler ikke, men du må fortsatt betale. Gjelda vennen din har til deg vokser.
En dag finner vennen din ut at den vil ikke betale, og flytter ut. For enkelthets skyld sier vi at du har et krav på 100.000 kr, og du går til Namsmannen. «Jeg vil ha pengene mine!» sier du, og det er Namsmannen enig i at du bør få.

Men vennen din har ingen penger akkurat nå, så du må vente. Du lurer på hvor lenge, og namsmannen forsikrer at kravet ikke vil bli foreldet, og gjelda vil ikke slettes. Det eneste er at etter 18 år, hvis ikke gjelda er betalt innen den tid, vil pengene som blir betalt, tilfalle banken. « Banken?» spør du forvirret. «Ja!» sier Namsmannen. «Meningen var jo at pengene skulle tilfalt banken hvis vennen hadde betalt!» Du tenker litt, og argumenterer med at banken har jo fått det den skulle ha, for du betalte jo det som trengtes. Men Namsmannen står på sitt. Banken skal ha pengene!

Jeg regner med du ville klikket i vinkel av en slik beskjed? Det ville du aldri finne på å godta. Du vil ha pengene dine!!!

Akkurat sånn er det for meg også. Dere har sagt at pappa til barnet skal bistå med 3.500 kr hver måned til livsopphold, men pappa betaler ikke. Selvsagt kan ikke jeg si til barnet at det må vente med å få mat denne måneden, fordi jeg har betalt hus, strøm, forsikring og alle de andre kostnadene. Det går jo ikke, så det vil si jeg må betale den delen pappa ikke betaler.
Dere har lovet at det er og blir hans gjeld, og at den aldri blir foreldet. Han må betale før eller siden, og jeg må fortsette å betale kostnadene for barna enn så lenge, og jeg gjør det. Hvis ikke ville jo barnet ikke kunne spise, har klær, delta på fritidsaktiviteter eller ha et sted å bo.

Problemet er bare at jeg aldri får tilbake de pengene! Dere har nemlig bestemt at om pappa ikke betaler disse pengene før barnet er 18 år, så skal han betale til barnet, ikke til meg. For pengene skulle jo gått til å understøtte barnet i utgangspunktet. Akkurat som at banken måtte få pengene som du la ut for vennen din, fordi de skulle gått til det.

Skjønner du ikke at det blir skrekkelig feil at barnet skal overta den fordringen? Det er jo ikke barnet som har lagt ut for de kostnadene pappa ikke betaler. Det er jo meg! Skjønner du da at jeg også blir litt sur?

Nå er gjelda er seks sifret, sier det seg selv at jeg ikke har unnet meg selv noe særlig ekstra de siste årene. Det har det ikke vært rom for. Barnet har derimot fått det som trengs av alle de basale behovene og vel så det. I tillegg har barnet fått deltatt på reiser, fritidsaktiviteter og hatt tilgang på telefon og trenings abonnement. Jeg har tenkt at det nok kommer bedre tider, og slått meg til tåls med det. Jeg får sikkert pengene mine tilbake til slutt.

Nå nærmer den magiske 18 års grensen seg med stormskritt, og fortsatt har jeg ingen penger i sikte. Ikke har jeg noe håp om det heller, for det er det ikke vilje til.

Det er surt å tenke på det Hans Christian. Jeg fungerer som bank, men får ikke ei krone igjen for det. I tillegg så kan du med et tastetrykk si at det ikke er jeg som skal ha tilbake pengene heller, men de skal til barnet som ikke har lidt noen nød eller manglet noen ting. Hva mener du jeg skal gjøre? Gå til sak mot barnet mitt?

Hvor rett er det?

Det rare er Hans Christian, at jeg tror du ser hvor urimelig dette slår ut, for det er urimelig. I høyeste grad. Spørsmålet er da hvor viljen til å gjøre noe med dette er? I tillegg  spør rett og slett meg selv om det i hele tatt kan være lov? Er ikke dette et alvorlig overformynderi i min privatøkonomi?

Er det virkelig sånn at NAV skal kunne bestemme at jeg skal være banken til min eksmann, og legge ut for hans forpliktelser over mange år, for så med et pennestrøk si at de fordringene ikke lengre tilhører meg fordi barnet blir 18 år? Det, Hans Christian, det er et bedritent system, og jeg etterspør hvordan det kan være lovlig!

Med hilsen en grusomt forbannet Mamma til Vesla