«Host, hark, host, host.,!»
Ja, tro meg, nå har det altså tettet seg godt til her i huset. Vesla har virusinfeksjon i luftveiene på andre måned, men den slipper ikke. Jeg har fått konstatert at allergien min er blitt verre, og har tatt et steg tilbake til fortiden og aktivert astma igjen i tillegg, så undertegnede lever på kortison, allergimedisin og spray!
Som ung voksen var jeg veldig plaget av astma, men det endret seg da jeg ble gravid med Storesøster. Litt alvorlig astma gikk over til å bare være allergi, og hverdagen ble til å leve med. Jeg har hatt noen få astmaanfall i ettertid, og de gangene har jeg endt opp på legevakten.
Jeg snørret, hostet, hveste i pusten og tørket rennende øyner non stop. Det var så ille at jeg skjønte jeg måtte til legen, men det gir seg bare ikke. Jeg må åpenbart inne kilden for å redusere allergener som påvirker, for dette går ikke og det å bli gravid igjen er direkte naturstridig. Jeg er bare redd kilden til at jeg er tett, bor under samme tak som meg, har fire føtter og kjempe søt!
Akkurat dette har alltid vært min store skrekk. Hva gjør jeg hvis astmaen blusser opp igjen? Poenget er at jeg ikke kommer til å kvitte meg med hunden. Det klarer jeg ikke. Hun er mitt familiemedlem og det beste selskapet jeg kan få. Hun er alltid glad når jeg kommer hjem, logrer og jamrer fordi jeg endelig er hjemme igjen, så kryper hun inntil meg for å krølle seg sammen som en liten ball når jeg sitter å leser. Tro det eller ei, hun sitter som et tent lys å ser fotballkamper sammen med meg, og er den beste turkameraten av alle. Hun prater ikke hull i hodet på meg, men lar meg gå alene i mine egne tanker. I tillegg hører hun på hva jeg sier, inntil et visst punkt der hun gjør som hun selv vil.
Nei, hunden blir! Da får heller legen finne noe sterkere lut å gi meg, slik at jeg holder ut galskapen. Det er jo ikke slik at man gir bort barnet sitt selv om man er allergisk mot alt rotet og bråket de produserer!
Åååh, skjønner godt at dette er din store skrekk! Håper det fins en pille eller noe som kan redde dere begge! ❤️
Ja, finnes det ikke får jeg bare snufse rundt fremover. Hunden blir!
Samboeren min hadde i mange år katt, selv om han hadde astma. Ga så mye glede så det var visst verdt det 🙂
Ja, jeg skjønner akkurat hva han tenkte!