Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Jeg føler meg i faresonen med kort hår. Livet er så usikkert og fylt av redsel at det er godt å ha et stort hår å gjemme seg bak.
Anne-Cath Vestly
Neida, jeg er ikke redd for livet, og gjør derfor gjerne de merkeligste tingene med håret mitt. Det er ikke så nøye liksom, for det vokser jo ut igjen før eller siden. Den siste tiden har jeg latt håret vokse ut litt, enkelt og greit fordi det er lettere å ta det opp i en topp på hodet når jeg blir for varm. Men jeg gjemmer meg ikke bak håret i aå fall.
Jeg klippet håret i går. Det var en sørgelig dyd av nødvendighet siden sola hadde tørket tuppene godt ut. Tatt i betraktning sommeren her nord burde det ikke være behov for det, men i sydens varme land fikk håret gjennomgå litt mer enn normalt. Så nå er det bare for mor å kure håret godt slik at det ikke kjennes ut som en miks av bomull og stålull i det minste. Det var riktignok bare en enkel stuss som ble gjort, så noen radikal endring ble det ikke. Faktisk ikke én eneste som har sett det. Ikke at det var viktig da.
Siden det bare er å kutte det rett av, gjordet jeg det enkelt og gret hos den mest fleksible frisøren jeg vet om, nemlig meg selv. Jeg synes ikke det er vanskelig å klippe andre, men å klippe bake på meg selv, kun ved hjelp av speil, jo det er litt verre for alt blir speilvendt! Det holdt på å gå til iceing (som under covid-nedstengingen). Heldigvis berget jeg meg. Men å lage kur selv, er det bare Blogg-Heidi som gjør, så jeg måtte ut på shopping!
Takk og pris for nettshopping! Maui er en vegansk hårpleieserie som baserer seg på bruk av aloe vera. Vesla sverger til denne produktserien. Fudge XXL brukes til å få tynt og fintstrået hår til å se fyldigere ut, og hår-serummet fungerer veldig bra og gjør at hårstråene blir tjukkere og at håret vokser fortere.
I går hadde jeg utrolig mye på blogg-hjertet, men fikk liksom ikke ordene ned på papiret på en fornuftig måte. Jeg startet sikkert fem-seks innlegg som gikk rett i søpla. Etter noen få setninger var det bom stopp i hodet mitt. Jeg klarte liksom ikke samle meg om noen ting.
Jeg kan skylde på at jeg hadde an aldeles fryktelig uro i kroppen siden Glimt hadde en viktig kamp som jeg gru-gledet meg til, men det lå liksom noe annet å forstyrret uten at jeg helt fikk tak i hva det var. Jeg var bare ufokusert. Jeg har en stikkords-liste for idéer til blogg-innlegg, men di går var det ikke til noe hjelp. Jeg leste nyheter og Twitter uten at noe appellerte til meg. Jeg var rett og slett helt tom. Eller kanskje det helt motsatte, for tankene spratt fra det ene til det andre hele tiden. (BTW! HEIA GLIMT!💛)
Så slo det meg hva som var greia. Alt er jo snudd opp-ned nå som Snuppa dro. Vi har jo ikke struktur på dagene fremover i det store og hele. I neste uke begynner skolen, og ikke minst det rigide fritids-programmet til Vesla. Men så langt vet jeg bare ett tidspunkt jeg vet hun skal møte på, og det er litt slitsomt for en kontroll-freak. I år er det duket for kor, sangtimer, drilldans, pompons, klassisk ballett og moderne dans. Det er litt å holde styr på for henne, og greit litt hjelp så det ikke blir rot i systemet. Men den som skal hjelpe..
Arbeidshverdagen min har innhentet meg, og jeg har begynt å legge puslespillet for hvordan den blir fremover. Jeg har masse morsomme oppgaver å ta tak i, men må planlegge godt for å rekke over alt. Og jeg vil jo alt! Jeg har igjen kommet frem til den erkjennelsen at jeg gjerne vil ha utvidet døgnet til 30 timer. Jeg trenger det sårt!
Anyways! Jeg tror jeg vil innføre planleggings-uke privat, på lik linje som de har i barnehage og skole. Da tror jeg at jeg får bedre oversikt over hverdagen vår, og det blir mer oversikt over hva som skal skje. Det er ikke rart det ble dårlig med innlegg i går. Jeg tror kontroll-freaken har mistet litt kontroll nemlig!
Sommeren er på hell. Det vil si, det som skulle vært sommer, er på hell. Til tross for at det ikke har vært spesielt mange sommerlige dager, dukket det opp en nydelig dag, etterfulgt av en nydelig sval kveld. Klokken 00.30 satt jeg fortsatt ute på terrassen, fortsatt i bare shorts og singlet. Jeg satt og bare slappet av, helt i min egen lille verden.
Mens jeg satt der og bare var tilstede i livet, begynte det å tordne og lyne, etterfulgt av et ti minutters regnskyll. Jeg elsker torden og lyn, og lar meg lett fascinere av naturkreftene. Selv om det regnet, var det varmt nok til å sitte ute å bare fortsette å nyte den lune natta. Hvem klarer å gå å legge seg når man heller kan nyte noe som vi har så sjelden?
Vesla fikk tatt et nydelig bilde av nattas lysshow, for hun ville heller ikke sove bort sommernatta.
Da har jeg forlatt Snuppa på hybelen, og kommet meg hjem til Vesla igjen. Vesla omfavner virkelig det å være husets enebarn igjen. Hun har tatt hevd på både rommet og klærne som lå igjen etter storesøsteren.
Det var godt å komme hjemme igjen, men det kjennes unektelig som om noe mangler her..
Hybelen til Snuppa var top notch, men totalt umøblert. Det var ens betydende med at vi måtte ut å shoppe inn alt som manglet. Mor har nå master i IKEA’s varesortiment og bachelor i montering. Hvem visste at de trengte så mye på en hybel? Quanta Costa, sier bare jeg!
Denne helga har mr. Garmin fått kjørt seg! Flere ganger gikk alarmen om usunt stress i kroppen, og det er vel ikke så rart når man har gått rundt på IKEA tre-fire runder!
Snuppa fulgte meg ut da jeg skulle dra, og det var akkurat som det stakk meg i brystet. Det kjennes ut som hun aldri kommer tilbake for å bo i barndomhjemmet. Nå starter hun sin egen løpebane når det gjelder karriere, og ingen vet hvor lenge hun vil studere eller hvor hun får jobb etterpå. Jeg unner henne å få en god utdannelse, være student, ung og leken. Jeg håper hun skaper seg mange vakre minner å ta med seg videre i livet, og at hun tar seg tid til å nyte student-tilværelsen.
Det var så sårt å se at hun har tatt steget bort fra mamma’n sin, selv om det er dette vi som foreldre forbereder de håpefulle på. Selv om vi sa “vi sees”, kjentes det så endelig. Jeg måtte bruke litt tid på å bli komfortabel med tanken på at hun har dratt, så jeg kjørte en stund med klump i halsen og en ekkel følelse i magen. Det var helt til jeg kom på at det er en mindre å vaske klær og rydde etter, og at hun tross alt er godt oppdratt hjemmefra. Da kom jeg til den erkjennelsen at det kommer til å gå strålende med oss begge to.
Jeg sitter her lettere stresset i stua og ser på det komplette kaoset som råder rundt meg. Her er Stua fylt til randen av klær og rot. Vesla overtar Snuppa sitt soverom, og Snuppa er straks klar for å gjøre studiebyen utrygg. Håper for guds skyld de er klar for hva som kommer!
I dag kjører jeg og Snuppa for å få henne på plass før studiene starter. Hun gleder seg, men har en sunn dose nerver også. Hun klarer seg nok, for hun er godt utstyrt med både IQ og EQ. Ikke for det, jeg er bare en facetime-samtale unna, så vi bøter på hjemlengselen om det trengs.
Grunnen til at jeg er stressa er at hun skulle pakke alt klart mens jeg jobbet noen timer. Nå har jeg lunsj, men det ser ut som hun har avspassert fullstendig. Her er ikke rare fremdriften. Rart med det, men jeg tror mitt kontrollbehov snart tar overhånd. Jeg har gått over bilen, pakket det jeg skal ha med meg og sikret at Vesla har alt hun trenger. Det var litt teit sagt egentlig, for når storesøster skal se etter Vesla trenger jeg faktisk ikke tenke i det store og hele. HUN har kontroll. Jaja, vi kommer oss vel av gårde etterhvert.
Kanskje håpefulle senset at jeg begynte å bli litt stresset, for vipps var hun i full gang. Nå er det bare å bli ferdige, for jeg vil bare dra fra denne plassen. Her er det 8 grader, regn og vind, så litt varme i er kjærkommen for en forfrossen sjel!
Ei ny æra begynner, for nå skal Snuppa ut i verden å studere og bli enda klokere!
Noen som husker filmen «American Pie» og replikken: «I remember one time at Band Camp..»? Jeg fikk et grusomt flashback til den filmen under gårdagens fortballkamp med de helgule.
Bodø Glimt har spilt bortekamp mot Zalgiris, og kampen ble overvært foran TV hjemme. Å se kamp uten lyd er uaktuelt, men denne gangen var det tett på. Makan til jammer fra tribunene! Jeg hadde gjerne tvinnet en trombone eller to rundt noen halser, og trykket noen munnstykker opp der sola aldri skinner. Det hørtes ut som en trompetist på speed til tider, og hadde jeg ikke vondt i ørene før, ja så fikk jeg det jammen da. Men det skal de ha hjemmepublikummet, de var definitivt tilstede for laget sitt. Det må være en av de første kampene at ikke Glimts supportere ble hørt.
For Glimt sin del var første omgang noe vi kan forbi gå i den ytterste stillhet. Zalgiris scoret, og Pellegrino fikk anullert et offsidemål. Andre omgang ble noe bedre, men ikke det jubalonget de to siste kampene har vært, og som jeg håpet skulle fortsette. Etter å ha konferert med VAR fikk Mvuka godkjent scoring, og stillingen ble 1-1. Kjetil Knutsen beklaget til publikum, men forklarte at med så tett kamp-program må han spare på spillerne. Lurt, tenker jeg.
Bodø/Glimt skal spille playoff i Champions League! Dæven det e deilig det hær! 💛💛💛
Matallergi kan sette meg ut til tider, men det er stort sett en 12 timers greie, før den er over. Bortsett fra det er jeg ikke så ofte pjusk. Da var det litt rart å våkne mandag med å være svimmel og i dårlig form. Jeg endte med å kjøre på jobb, bare for å snu på parkeringsplassen. Da hadde feber’n tatt en real knock out på meg og ørebetennelsen var et faktum. Så nå er det bare å knaske penicillin noen dager for å bli bra igjen.
Alt blir bra til slutt, men i mellomtiden blir det sofa-slit på mor. Jeg får ligge på lading en dag til før jeg kommer sterkere tilbake.
Nå er alle jentene hjemme igjen, og i hele huset hersker fred og harmoni. Vi spiser alle måltidene sammen, tar husarbeidet sammen og spiller spill. Høflig og avmålt konversasjon råder mens vi ser en koselig familiefilm, Jentene et snille og hjelpsomme, og det føles nesten som en drøm!
Neida! I kaos-huset har vi ikke fått solstikk eller akutt personlighetsforstyrrelser. (Solstikk får man jo ikke uten litt sol!) Her spises det 24/7, og ingen rydder opp etter seg selv eller andre. Vi skravler i munnen på hverandre mens vi krangler om fjernkontrollen. Mor vinner som oftest, det er tross alt hun som betaler for Skøyen. Badet er et erklært katastrofeområde, og mor kan ikke skylde bare på jentene. Vesla sturer fordi hun ikke har fått overta Snuppas rom. Snuppa skal nemlig til Trondheim å gå på skole. NTNU skal få nyte godt av hennes hyss noen år. Men rommet får ikke Vesla før hun har vasket og tømt sitt eget. Det har hun ikke lyst til. Ja, så da må hun bare være fri!
Mens det pakkes og klargjøres til flytting, flyter det overalt i huset. Alt er egentlig ved det normale. Det ser ut som en war zone rett og slett!
Så har det hendt ennå en gang. Et eldre ekteparet ble knivstukket og drept på Otta mandag, og den antatte gjerningsmannen er en psykisk ustabil pasient, som har vært inn og ut av psykiatrien i 25 år. På grunn av nedskjæringer, ble institusjonen hvor han ble behandlet nedlagt i 2020.
Psykiatrien ligger med brukket rygg når det kommer til bevillinger til drift. Antall sengedøgn har stupt fra 1,8 millioner i 2002 til snaut 806.000 i 2020 i følge Dagens Medisin.
Samtidig er det et enormt press inn mot behandlings-institusjonene. Det er en kraftig økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien og også for voksne. Etter to år med pandemi er situasjonen blitt vesentlig verre. I følge NRK er det opp til 30% økning av henvisninger.
1. september 2017 kom det en lovendring innenfor psykisk helsevern. Da ble manglende samtykkekompetanse et krav for bruk av tvang innen psykiatrien. I praksis betyr lovendringen at samtykkekompetente pasienter kan avslå tilbud om behandling og oppfølging i psykisk helsevern. Dette med bakgrunn i at alle mennesker har selvbestemmelse over egen helse. Denne lovendringen kom som en konsekvens av mange tilbakemeldinger om unødvendig bruk av tvang.
Det er positivt at bruk av tvang ble satt på dagsorden, men spørsmålet er om psykiatrien har fått tilstrekkelige tildelinger av midler til å kunne håndtere de utfordringene dette medførte? I tillegg må man kunne stille spørsmål om de som besluttet nedskjæringene forstår konsekvensene av dette?
Flere helsepersonell advarte mot nettopp disse konsekvensene. De forutså at det ville være de sykeste av de syke som ville motsette seg behandling. De som trengte det aller mest. Helsepersonell uttrykte bekymring for egen og andres sikkerhet i samfunnet. De var bekymret for hvor mye ekstraressurser sikring og skjerming ville kreve, og i det hele de kommende nedskjæringene de forutså ville komme. Ville de klare å håndtere den økte arbeidsmengden forsvarlig for både pasienter, pårørende, arbeidsmiljø og samfunnet forøvrig?
De sykeste pasientene er så ofte syke at de ikke skjønner det selv, og motsetter seg derfor behandling og medisiner frivillig. For å gi de den hjelpen de trenger kreves det nå mye mer ekstra ressurser enn tidligere. Innleggelser, utskrivinger, samtaler med pårørende, leger og jurister, og så flere re-henvisninger. Tidvis er primærhelsetjenesten, politi, og helse og omsorg i vertskommunene involvert. Som siste utvei må man ty til bruk av tvang likevel. Utfallet er det samme som tidligere, men ressursene som brukes for å komme dit, er vesentlig større. Derned økes presset på psykiatrien. De har ikke fått økte midler til dette. Tvert i mot.
Stadig flere av de som begår drap har en fortid og gjerne nåtid, innen psykiatri og rus. Likevel legges stadig flere av behandlings-tilbudene til denne gruppen ned. Når vi i tillegg vet at pandemien har medført en økning med henvisninger til behandling, må man kunne forlange at noen legger en anstendig sum med penger på bordet for å begynne å bygge opp igjen tilbudet til forebygging og ettervern. Kostnaden i samfunnet når man har alvorlig psykotiske mennesker gå ubehandlet kan bli uhyre kostbart. Effekivisering i de fleste virksomheter er smart, men så lenge man har med mennesker i en sårbar situasjon å gjøre, er det bare å åpne pengeboken om vi ikke vil ha flere drap utført av mennesker som er psykisk syke. Vi bor tross alt i et av verdens rikeste land og kan ikke være bekjent av dette.
Vi må få tilbake flere sengeposter og polikliniske tilbud. Det, sammen med et bedre ettervern og sikring, kan gi resultater over tid. Ja, det vil bli dyrt, men hva er verdien på et liv?
Fysj for et sommervær vi har her Nord. Regn, vind og surt, avbrutt av ett og annet solgløtt som varer fra nu til nu! Gradestokken har knapt vært over 20 grader siden 2020! Global oppvarming my ass! Bare tull hvis du ser ut av vinduene våre her oppe. Det virker som vi bare har tre årstider; Vinter, vår og høst.
Alle nord for moralsirkelen burde få sydenturer på blå resept, for vi er værsjuk alle sammen! Selv den mest joviale nordlænning begynner å bli mer gretten enn godt er.
Fra metrologisk institutt lover de stadig vekk at NÅ kommer varmen, men jeg ser ikke annet enn at jeg har hentet frem ulltøyet igjen, og vurderer sterkt varmekjeledress i tillegg. Eneste grunn til å bytte ut sommergarderoben, må være at det er kommet fukt i skapene som har resultert i at klærne er blitt for små, for ellers kunne vi hatt det samme hele livet, for det er ikke tøy som brukes for ofte.
Greit at vi har billig strøm her nord, men når det er så kaldt at vi kjører full pupp på alle ovnene som finnes i huset, og fyrer av to-tre favn ved om sommeren, er det ikke så billig likevel.
Det er faktisk så kaldt i de lange, lyse sommernettene at folketallet er stadig økende, og flest fødte er fra slutten av mars til juni. You do the math!
Når vi så står der i varmekjeledressen med neglebit på fingrene og griller sesongens godsaker, blir i det minste ikke pilsen varm mens vi venter på maten. Så lyspunkt finnes!
Avisa Nordland kunne fortelle i en overskrift at juli var søkkvåt, men nå går det mot bedre vær. I selve reportasjen står det at neste uke blir det marginalt bedre. Det blir litt varmere, og litt tørrere. Det blir allikevel litt kjølig, og det kommer nedbør. l dag og søndag ligger temperaturen et sted mellom 12 og 15 grader. Det blir antakeligvis en del regn, men opphold i perioder. Så det blir fortsatt kaldt, men litt bedre
