I går hadde jeg utrolig mye på blogg-hjertet, men fikk liksom ikke ordene ned på papiret på en fornuftig måte. Jeg startet sikkert fem-seks innlegg som gikk rett i søpla. Etter noen få setninger var det bom stopp i hodet mitt. Jeg klarte liksom ikke samle meg om noen ting.
Jeg kan skylde på at jeg hadde an aldeles fryktelig uro i kroppen siden Glimt hadde en viktig kamp som jeg gru-gledet meg til, men det lå liksom noe annet å forstyrret uten at jeg helt fikk tak i hva det var. Jeg var bare ufokusert. Jeg har en stikkords-liste for idéer til blogg-innlegg, men di går var det ikke til noe hjelp. Jeg leste nyheter og Twitter uten at noe appellerte til meg. Jeg var rett og slett helt tom. Eller kanskje det helt motsatte, for tankene spratt fra det ene til det andre hele tiden. (BTW! HEIA GLIMT!💛)
Så slo det meg hva som var greia. Alt er jo snudd opp-ned nå som Snuppa dro. Vi har jo ikke struktur på dagene fremover i det store og hele. I neste uke begynner skolen, og ikke minst det rigide fritids-programmet til Vesla. Men så langt vet jeg bare ett tidspunkt jeg vet hun skal møte på, og det er litt slitsomt for en kontroll-freak. I år er det duket for kor, sangtimer, drilldans, pompons, klassisk ballett og moderne dans. Det er litt å holde styr på for henne, og greit litt hjelp så det ikke blir rot i systemet. Men den som skal hjelpe..
Arbeidshverdagen min har innhentet meg, og jeg har begynt å legge puslespillet for hvordan den blir fremover. Jeg har masse morsomme oppgaver å ta tak i, men må planlegge godt for å rekke over alt. Og jeg vil jo alt! Jeg har igjen kommet frem til den erkjennelsen at jeg gjerne vil ha utvidet døgnet til 30 timer. Jeg trenger det sårt!
Anyways! Jeg tror jeg vil innføre planleggings-uke privat, på lik linje som de har i barnehage og skole. Da tror jeg at jeg får bedre oversikt over hverdagen vår, og det blir mer oversikt over hva som skal skje. Det er ikke rart det ble dårlig med innlegg i går. Jeg tror kontroll-freaken har mistet litt kontroll nemlig!
