Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Alltid når vi skal dra noen plasser så surner jeg. Jeg blir grinete for at det blir så inni granskauen mye masing før vi kommer oss avsted. Jeg vil bare få pakke uten å bli avbrutt, og rydde unna det som ikke trengs underveis, men neida! Det er et evig gnål om når vi skal dra, hvor er ditt eller datt, kan vi kjøpe det ene eller andre. Ja, og så blir jeg irritabel. På grensen til jentesur.
Når jeg først er irritert, er det best for de andre å gjøre som de får beskjed om uten at jeg må mase. Hvis ikke kan det hende jeg blir direkte tverr, og glefser at dette gidder jeg ikke, og at vi blir hjemme! Vi blir jo aldri det, så det er jo en helt tåpelig tom trussel.
En annen ting som gjør meg grinete, er når det er fritt for ting jeg trenger for selv å bli ferdig. Siden jeg ikke er direkte fan av husarbeid, bør det gå på skinner når jeg først gjør det. Før vi drar må det vaskes litt, for da er det så koselig å komme hjem. Men når jeg da oppdager at det er fritt for det jeg trenger, fordi mine avkom sløser med alt, og ikke gir beskjed at det er lite eller tomt for noe, DA klikker jeg! Da bruker jeg å glefse frem at fra nå av får de to stå for innkjøpene. Da tenker jeg de vurderer forbruket! Nok en tom trussel.
Vesla toppet det hele i dag mens hun blødde ganske mye neseblod. Snakk om mangel på bærekraft! Er det hun eller jeg som kjøper tamponger? Kunne hun ikke bruke papir som andre folk???
Neida, jeg sa ikke det selv om jeg burde. Denne gangen lo jeg så tårene trillet. Hun er kreativ om ikke annet, det skal hun ha!
Noen ganger er det ikke mer å si. Det er bare 100% spot on! Jeg tenker det er en mild omtale av virkeligheten!
«Det er ikke første gangen han (Mourinho) ber noen i trenerteamet om å oppføre seg dårlig.» Dette slår tidligere toppdommer Svein-Erik Edvartsen fast.
Det var som jeg skrev i går, hele opptrinney rundt Glimts kamp mot Roma i Bodø var iscenesatt for å fjerne fokuset fra det sportslige. Jeg konkluderer med av Mourinho er en dritt, og dere må gjerne sitere meg på dette. Roma og FairPlay er største vitsen dette århundret!
Vesla og jeg har ennå hjemme-påske. Været er relativt bra til å være her nord, så fortsatt er det håp om litt påskesol på et ellers melkehvitt og gustent ansikt. Det til tross for at været er noe skiftende gjennom dagen.
I går kveld hadde mini-me en gjesteopptreden på Legevakta, og som alltid fikk vi et upåklagelig møte med englene i hvitt. Jeg vil påstå at jeg er ganske hardbarka og rolig mamma, som ikke ringer legen i tid og utide, men når feberen steg til 40,5 grader, og ikke ville gå ned, fant jeg ut at det var best å få en second opinion. På legevakta fikk de heller ikke feberen ned med det første. Den gikk heller litt opp til 40,7, men så fikk hun masse febernedsettende og den raste ned.
Ingenting var bedre, og vi fikk dra hjem. Hva det var som stod på vites fortsatt ikke, men hun ble bedre. Ut på natta drev hun på å stod på hender i sofaen, så da konkluderte jeg med at hun var på bedringens vei. Jeg valgte likevel å ha hjemmekontor i dag, bare i tilfelle det skulle være noe, men selv om hun fortsatt har feber, er alt tilsynelatende under kontroll.
I dag var det handling og vasking til påska som stod på planen, men det er sååå kjedelig! Kos er mye mer bekvemt, så jeg har ikke begynt ennå. Jeg har uansett god tid siden jeg kanskje blir hjemme i påska. Vi har ikke helt gitt opp trua på en hyttetur etterhvert, men null stress om det ikke blir. Da får jeg vel ofre meg å spille spill, eller jeg får ringe Lille Storebror så han kan ofte seg. Han har nemlig også asfalt-påske. Slår været til blir det tur og fyr i bålpanna med grilling og kvikklunsj. Det blir riktignok ikke de lengste turene, faktisk ikke er lengre enn et par meter ut på terrassen, men tur er tur!
Men det er viktig med påske forberedelser, og øverst på lista står det avslapping, så nå skal vi se litt serie. Påske blir det uansett.
Det er ikke alt foreldre skjønner, og av og til er vi direkte blåst mellom ørene! Utviklingen rundt barna og ungdommene går tidvis kjappere enn vi setter pris på, og det er ikke like lett alltid å henge med på utviklingen. Det fant jeg ut i dag!
For ei stund tilbake spilte Vesla Fortnite. Jeg hadde ikke noe inngående kjennskap til hva det spillet gikk ut på, men sjekket det litt ut før hun fikk lov å spille det. Fortnite er et “skytespill” med tegneseriegrafikk og 12 års aldersgrense, og kan derfor være et bedre alternativ, enn andre “skytespill”. Dette er det man får opplyst på barnevakten.no som er en side jeg bruker når jeg vurderer om håpefulle skal få tilgang til forskjellige spill eller ikke. Dermed var dette et godkjent spill under tvil, for jeg er ikke begeistret for skytespill i hele tatt. Da var det kanskje ikke så rart jeg satte kaffen i vranghalsen da jeg leste på NRK.no i dag, at det florerte med fortnite-porno på Instagram nå.
I slutten av mars gjorde NRK et søk, og fant 42 Instagramkontoer med seksuell- og pornografisk fremstilling av kvinnelige Fortnite-karakterer. Det som er ille, er at disse pornografiske profilene kommer opp uten at man søker på det spesielt. Siden dette er et spill for 12 åringer, og de bruker nettet til å finne ut alt mulig om spillet, er ikke dette det man forventer å finne. At det i tillegg dukker opp ved å søke isolert på fortnite gjør jo at ungene blir eksponert for denne pornografiske grafikken enten de vil eller ikke. Det er ille med tanke på at mange barn får tilgang til Instagram lenge, lenge før de er gammel nok til å ha konto der.
Instagram og Fortnite har henholdsvis 13 og 12 års aldergrense. Det er ikke alle barn som er modne nok til å kunne håndtere å få porno på skjermen. Noen vil kanskje synes dette er ekkelt og tro de har gjort noe galt siden disse kontoene kommer opp. For andre igjen, kan det føre til at de blir påvirket til å eksperimenterer med andre pornosider på nettet. Porno ikke har noe med trygg sex å gjøre, og kan også gi barna et forvrengt syn på sex og seksualitet. De fleste barn har ikke forutsetninger til å skille det ene fra det andre. Lene Wisth hos Barnevakten.no mener barn og unge har fått tilgang til en verden de voksne ikke lenger har styr på. Det har hun rett i for min del. Selv om Fortnite er for 12 åringer, er ikke porno for samme aldersgruppe! Det finnes ikke barnevennlig porno!!!
Da jeg spurte Vesla om hun kjente til dette, fortalte hun at hun viste om karakterer i spillet som hadde digre pupper. Resten kjente hun ikke til, men med det berører hun ved en annen side som er problematisk. Disse animasjonene er utelukkende fokusert på kvinne-karakterene i spillet, og er med på å etablere et forvrengt kvinnesyn i forhold til kroppsidealer og seksualitet. Hvordan kan man forvente at barn skal vokse opp i den tro at menn og kvinner er likestilt når de blir flasket opp på dette fra 12 års alderen? Fortnite ble heldigvis ingen slager hjemme hos oss.
Vesla kunne derimot forferde mammaen likevel. Mange unge på TikTok legger ut linker til opptak av at de eller andre, har sex. Hun vistre meg med et enkelt søk, og fikk da opp et lydspor. Da var det på tide å minne om at spredning av slikt kan være spredning av barnepornografi, og være svært straffbart. Hun bedyret at hun ikke klikker inn på slik lenker, men for meg er det et problem at hun har tilgang på dem i utgangspunktet. Det er lenge siden vi her hjemme hadde første samtale om hva man kan finne på nettet, og hva som er greit og ikke greit. Jeg har gjentatte ganger fortalt at porno ikke har noe med kjærlighet å gjøre, og at sex er noe som skal være fint mellom to mennesker som er glade i hverandre, og ikke noe man deler med alle. Noe sier meg at dette er noe jeg må gjenta til det kjedsommelige i fremtiden også.
Foreldre bør ikke snakke med ungdommene om sex som noe stygt og ekkelt de finner på nettet, men heller forteller at det er noe som er verdifullt og fint mellom to mennesker, og naturlig sammen med en man er glad i og når man er klar for det. Så oppfordre ungdommene til å scrolle videre når de kommer over porno på nett. Det de finner der, gjenspeiler ikke virkeligheten. Ungdommene må få vite at sex og seksualitet ikke er noe skittent som man ikke skal kunne snakke om. Det beste vi kan gjøre er å forberede dem hele veien, slik at de kan beskytte seg mot alt de ikke er klar for, eller ikke har lyst til å oppleve ennå.
De forbanna italienerne! Og enda verre, de pokkers romerne som er infiltrert av mafia, og har UEFA i sin hule hånd! KOM å fortell meg at dette ikke er iscenesatt av Roma i den hensikt å få fokuset bort fra det sportslige i Bodø Glimt, for det tror jeg ingenting på. Det verste er at dette ikke er første gang. Nuno Santos har gjort dette tidligere, og er tidligere omtalt som en bølle! Han har vært bortvist fra kamper TO ganger før for usportslig oppførsel, og det bare de to siste årene. Hadde det vært opp til meg skulle han vært utvist for usportslig utseende på livstid!
Suspensjonen av Knutsen blir bestridt, men helt klart at dette blir en energi-lekkasje i oppkjøringen til Roma-kampen på torsdag. Utrolig usportslig av Roma.
Husk at da Sverre Sigurdsson talte Roma midt imot, ble han fortsatt sittende som konge. Så måtte bare Knutsen tale Roma midt imot på en slik måte at han og Bodø Glimt vil fortsette å stå som ubeseiret av Roma!
Vi var litt trege å planlegge påskeferien i år, men det var bare fordi mor skal jobbe i stille uke. Her snakker vi år mellom hver gang det skjer, men med nye rutiner for å melde inn merverdiavgiften, regnet jeg hardt med at det ikke kom til å gå knirkefritt, så best å sette av god tid. Jeg vet ikke hva jeg bekymret meg for, for det fikk som en lek. Når myndighetene ber om nye skjema som skal legges inn på ny måte er det alltid grunn til skepsis, men ikke denne gangen. Lykke!
Strengt tatt kunne Vesla og jeg pakket i bilen og satt nesen rett mot hytta, og kos med resten av gjengen. Sola stråler fra nesten blå himmel, så påskestemningen burde være på topp. Sånn ble det altså slettes ikke, men det var ikke skjemaveldet til staten som sparket ben på planene. Det var Vesla som våknet med nærmere 40 i feber og vond hals. Yeiii! Heldigvis hadde hun covid i vinterferien, så det er liten sannsynlighet at hun har fått runde to allerede, men hvem vet? Ingen vits å teste, for det er sjanse for at hun vil teste positivt etter forrige runde.
Det betyr da at vi må sette planene på vent noen dager, men det betyr også at vi har tid til å få pyntet litt til påske hjemme. Det er det mange år siden vi gjorde sist. I tillegg vet jeg faktisk hvor påskepynten befinner seg. Nesten så man kan tro jeg begynner å få orden i rotet. Den fineste påskepynten jeg vet om er gule tulipaner, og jammen ta er det ikke en fin bukett på bordet mitt. 1-2-3! Ferdig pynta!!
Jeg tror det blir ei fin påske uansett hva som skjer.
Mørke skyer har trukket over blogg-land, og man merker uroen som sprer seg. Bloggere forlater plattformen og setter kurs mot nye horisonter, grunnet dette mørke farlige som smyger seg rundt. Blogg-land er ikke lengre det en gang var. Fremtiden er alvorlig truet.
Plutselig var jeg høyt oppe på blogg-lista, til tross for at jeg har under 1000 lesere. Det er jo vanvittig morsomt, men veldig rart. For ett år siden holdt det kanskje til en plass mellom 40 og 50. Det betyr at antall lesere på bloggene er gått ned, og derfor kommer man høyere opp med vesentlig færre lesere. Det er vel et solid signal om at vi bloggere ikke klarer å være relevant lengre. Bloggere med det skrevne ord blir utkonkurrert av podcaster, vlogger, snapstories osv. Vi klarer rett og slett ikke holde på leserne. Med det som bakteppe bør ALLE som blogger tenke gjennom hva vi leverer på bloggen. Kanskje på tide tenke på hva som er viktig for deg å bli identifisert som? Hvem er du? Hva engasjerer deg mest? Vi er gitt et talerør ut mot andre enn de som befinner seg i vår innerste sfære, så bruk det!
Det finnes nok av de med mini-blogg, som bare venter på en mulighet til å slippe til. Hvem av oss fortsetter å blogge hvis de blir flyttet ned til mini-blogg? Ikke jeg i såfall.
Mine lesere kommer fortrinnsvis via min private profil på Facebook, men også der merker jeg at det er mindre lesere. Jeg tror ikke det er så mange bloggere på plattformen som lar seg affisere av bloggen min. Det kan ha en sammenheng med at jeg ikke har vært spesielt ofte blant de 20 første. Ikke har jeg tatt frem hodet noe særlig heller, bare stått i kulissene å observert. Det har vært et interessant skue. Noen bloggere har forlatt plattformen i fortvilelse. Det snakkes om mobbing, og pekes på gjernings-tastatur. Det har for meg som utenforstående virket skikkelig dramatisk ut fra overskriftene, og jeg har lest med stor undring. For her snakker vi om å melke kua til den er tom! Tre sting i fingeren og bilde av plasterlappen, klarer ikke å overgå det!
Men hva er greia liksom?
Disse konfliktene som er så slitsomme å stå i for bloggerne, hva er det egentlig? Det er jo bare at noen tar deler av et innlegg å setter det på spissen? Kanskje et signal om at man bør tenke gjennom om man ikke har satt i gang diskusjonen selv? Jeg mener, sleiver man med tastaturet, nytter det ikke å dra krenke-kortet når man får pepper tilbake. Jeg påpekte en gang en feil i et innlegg, og svaret jeg fikk tilbake var som å skyte spurv med kanon. Jeg valgte å ta en øyenbrynsdans av de helt råe, og drite i den bloggen for ettertid. Det jeg skal frem til, er at det er flere som fremstiller seg som et sart lite offer for alle store stygge med-bloggere som kun har hatt en ting i hodet. Knuse bloggeren som menneske! Men i mine øyne er det jo bare en bagatell.
ALLE skriver av og til et innlegg som man synes gir mening og er fornuftig, men som man får dårlig tilbakemelding på, kanskje på en litt spydig og frekk måte. Hva så? Det er jo en refleksjon fra deg som blogger, og ikke en vedtatt sannhet. Stå for det! Vi har alle rett til å være ulike og ha egne meninger. Det er langt på vei din rett å hevde den på bloggen din. Så med mindre man kun skriver ut fra hva man tror andre vil lese, så er det jo samme faen hva andre måtte mene? Hvem blogger du for, og hva ønsker du å formidle leserne? Gidder du virkelig å ofre to kalorier på hva andre måtte mene? Jeg har også mottatt påstander om at jeg bruker mitt barn ukritisk, at jeg er ensidig kritisk i enkelte sammenhenger, og at innleggene mine begynner å bli kjedelige. Jeg leser de, tenker gjennom om det er noe jeg bør ta selvkritikk på, og svarer på det som er noe å svare på. De som bare skal fortelle at jeg er en dust får bare være. Jeg gidder bare ikke bruke energi på det.
Mulig jeg er helt tilstoppa mellom ørene, men denne konflikten synes jo mer å være iscenesatt enn reell, for i mitt hode er dette bare vas, og ingen ting å ta på vei for, snarere virker det mer som clickbait. Kanskje noen som har forsøkt å ta en Sophie Elise og Tcmn og laget en falsk krangel? Som Sophie Elise sa: «Jeg hadde en falsk bloggkrangel med tcmn og endte opp på en tredjeplass på topplisten hvor jeg holdt meg stabilt.»
Det har altså funket før, og kanskje noen tenker det kan fungere igjen?
Jeg er ikke spesielt kresen på mat. Det kan ingen påstå, men jeg har noen greier jeg helst styre klar av, jeg som alle andre. En av disse er svinekjøtt. Eller annet kjøtt med mye fett. MÅ jeg spise det for å være høflig, gjør jeg det selvsagt, men kan jeg slippe, nøler jeg ikke et sekund!
Enkelte spisesteder får meg til å føle meg brysom når jeg ber om laktosefrie alternativer, men å føle seg ukomfortabel ett minutt er bedre enn ett døgn med magevondt. De aller fleste restaurantene har utviklet gode alternativer. Skal vi å spise noen steder hvor vi må booke på forhånd, bruker jeg å be om laktosefritt samtidig som jeg spør hvilket kjøtt de serverer. Er det noe jeg vet jeg ikke spiser, bestiller leg laktosefri vegetarmat til meg. Da slipper jeg å spise noe jeg ikke liker eller å sitte å pirke i maten. Det er lite sjarmerende å se på. Dermed spiser jeg heller vegetar når vi er ute å spiser.
Det morsomme er at mange som ikke kjenner meg så godt, tror jeg spiser vegetarmat av idealistiske overbevisninger, og begynner å spørre om det er dyrevelferd eller verdens matkrise som ligger bak mitt standpunkt om ikke å spise kjøtt. Når det kommer frem at jeg bare ikke liker alle typer kjøtt, er det mange som spør om jeg bruker det som unnskyldning for at jeg følger en typisk «mote-diett». Når jeg svarer at det ikke er annet motiv enn at jeg er kresen, blir det ofte en liten øyenbryns-dans, og jeg blir nok sett på som litt spesiell.
Men er det ikke mer normalt å ikke spise noe for at man ikke liker det, enn fordi man mener det fremmer dyrevelferd eller styrker verdens matsituasjon, og er det mer akseptabelt hvis det skyldes at man følger en diett?
Det som er helt klart, er at de mer seriøse restaurantene stort sett serverer fantastisk gode vegetarretter med nydelige smaker. De er av en klasse som gjør at de går kjøttrettene en høy gang, og blir et foretrukket valg hos meg, bare fordi de er best.
Favoritten her hjemme er vegetar-taco. Stadig førstevalget hos meg og jentene.
Etter butikkrunden med Vesla i ettermiddag, skulle vi kjøre hjem. Dagen var nydelig. Endelig kunne man kjenne at sola varmet. Veiene var omsider blitt bare, og snøsmeltinga pågikk for fult. Det er altså omsider blitt vårstemning her nord.
Vesla og jeg satt å småpratet i bilen. Solskjermene var nede og Vesla hadde i tillegg speilet fremme slik at hun fikk frisket opp leppe sminken. Snakk om å være forfengelig. Jeg begynte å kjøre ut på hovedveien, men hugg til bremsene alt jeg klarte. Det kom en bil midt i mot! Jeg hadde ikke sett den siden Vesla satt fremoverbøyd og dekket sidevinduet sitt mens hun sminket seg. Bilen skrenset litt på steinene som fortsatt lå i veibanen etter strøing i vinter, men fikk stoppet i tide. Pulsen hamret i ørene, og jeg slapp omsider ut pusten.
«Hærregud! Vi holdt på å kræsje!» Jeg måtte bare påpeke det åpenbare for Vesla som fortsatt satt med lip-plumperen opp mot munnen. Jeg var helt forskrekket. Hun bare så på meg og svarte tørt: «Hvis du hadde dræpt oss, hadde æ daua stygg! Æ va ikke ferdig å smink mæ!»
Vesla kom forøvrig i stua i dag tidlig og erklærte at hun hadde funnet den ultimate lip-plumeren. Jeg sperret først opp øynene, imponert over det synlige resultatet, før jeg satte i en brålatter. Hun hadde limt opp leppene med øyevippe-lim!
Dagens studenter er ikke lengre forberedt til å ta eksamen på grunn av 2 år med pandemi, men skal likevel ha rett på høyere utdanning. Høyere utdanning stiller høyere krav til studentene, og vi forventer de skal være i stand til å takle eksamenspresset her, til tross for at det ble for vanskelig på videregående? Noen flere som undrer seg?
Aldri har det vært så mange unge uføre, og trenden er økende i følge NORCE. Det er økende blant de yngste i denne gruppen, og 60% av alle har diagnosen psykiske lidelser. Tonje Fyhn, leder av forskningsgruppen for arbeidsliv og inkludering i NORCE, sier at innstramming i regelverket for arbeidsavklaringspenger ga en forventet økning i uføretrygdede, men den viktigste risikofaktoren for å stå utenfor skole og arbeidsliv er lav utdanning og manglende videregående skole.
Jeg leste i dag en studie om forventningspress som fører til perfeksjonisme blant studentene. Dette i hht. Forskning.no. Forventningene fører til perfeksjonisme, som igjen er en risikofaktor for den mentale helsa. Blant annet er det knyttet til depresjon og angst. Det er stort press og mas i samfunnet fra skole, yrkesrådgivere, foreldre og andre om at ungdommer skal være flinke og rasjonelle. Da var vi tilbake til de unge uføre hvor 60% av den sliter med psykisk helse. Generasjon prestasjon sliter..
Så hva er det da som gjør at den oppvoksende generasjon er så mye mer sensitiv enn tidligere?
Psykologi-professor Ole Jacob Madsen peker på noe veldig interessant. Kan generasjon prestasjon dreie seg om ungdommen til øvre middelklassefamilier med for mye definisjonsmakt? Den ressurssterke ungdommen som er flink til å snakke om sine unike utfordringer? Madsen mener at dette kan lede til en overrepresentasjon av flinke ungdommer i media, mens de som sliter med rus, mobbing og tunge sykdommer eller ikke har de samme ambisjonene, får mindre plass til å uttrykke seg. Han mener videre at vi risikerer å gjøre denne gruppen en bjørnetjeneste hvis vi overfokuserer på at de opplever mye stress og press i hverdagen. Det kan bli en slags selvoppfyllende profeti.
Det er et paradoks at kartlegginger av ungdommers mentale helse, ofte skjer gjennom selvrapportering. Unge som er i en fase av livet med mange endringer, er kanskje ikke de beste til å vurdere seg selv opp mot normene for hva som ligger innenfor psykiske lidelser. Grensen på hva som er plager og hva som er lidelser er vanskelig å vite for de som ikke har dette som fagfelt, så hvordan kan vi forvente at ungdommene kjenner dem? I tillegg er det fremlagt flere ganger at de metodiske svakhetene i slike undersøkelser ikke vektlegges. Da gir ikke nødvendigvis undersøkelsene et rett bilde av virkeligheten, selv om rapportene blir ilagt stor viktighet.
Så når vi fremstiller dagens generasjon som hypersensitive og sårbare, er det kanskje ikke et riktig bilde? Foreldregenerasjonen i dag, generasjon ironi, er den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og troen på at man kan få alt man vil. Kanskje er det generasjon ironis forventninger som ikke blir innfridd? Kanskje er det denne generasjonen som realiserer seg selv gjennom sine barn, og overfører sine ambisjoner til barna, som er problemet? Foreldrene søker å få realisert sitt uforløste potensiale gjennom oppvoksende generasjon? Undersøkelsene kunne ikke konkludere med dette, men det kan være verdt å gi det en tanke.
Generasjon prestasjon er nok mye tøffere enn mange i foreldregenerasjonen tror. De tåler nok fint å mislykkes, hvis vi bare lar de få lov. Problemet ligger kanskje hos generasjon ironi, som ikke tåler å se barna sine mislykkes, og derfor presser frem prestasjoner som i stor grad gjenspeiler foreldrene og ikke barna selv?
Jeg tror generasjon ironi sliter like mye som generasjon prestasjon. Hvilken generasjon jeg tilhører? Selvsagt er jeg prototypen av generasjon ironi, vi som er årsaken til problemene.
