Alltid når vi skal dra noen plasser så surner jeg. Jeg blir grinete for at det blir så inni granskauen mye masing før vi kommer oss avsted. Jeg vil bare få pakke uten å bli avbrutt, og rydde unna det som ikke trengs underveis, men neida! Det er et evig gnål om når vi skal dra, hvor er ditt eller datt, kan vi kjøpe det ene eller andre. Ja, og så blir jeg irritabel. På grensen til jentesur.
Når jeg først er irritert, er det best for de andre å gjøre som de får beskjed om uten at jeg må mase. Hvis ikke kan det hende jeg blir direkte tverr, og glefser at dette gidder jeg ikke, og at vi blir hjemme! Vi blir jo aldri det, så det er jo en helt tåpelig tom trussel.
En annen ting som gjør meg grinete, er når det er fritt for ting jeg trenger for selv å bli ferdig. Siden jeg ikke er direkte fan av husarbeid, bør det gå på skinner når jeg først gjør det. Før vi drar må det vaskes litt, for da er det så koselig å komme hjem. Men når jeg da oppdager at det er fritt for det jeg trenger, fordi mine avkom sløser med alt, og ikke gir beskjed at det er lite eller tomt for noe, DA klikker jeg! Da bruker jeg å glefse frem at fra nå av får de to stå for innkjøpene. Da tenker jeg de vurderer forbruket! Nok en tom trussel.
Vesla toppet det hele i dag mens hun blødde ganske mye neseblod. Snakk om mangel på bærekraft! Er det hun eller jeg som kjøper tamponger? Kunne hun ikke bruke papir som andre folk???
Neida, jeg sa ikke det selv om jeg burde. Denne gangen lo jeg så tårene trillet. Hun er kreativ om ikke annet, det skal hun ha!
På grensen til å bli jentesur?
Ok.. æ e jentesur…