Jeg er ikke spesielt kresen på mat. Det kan ingen påstå, men jeg har noen greier jeg helst styre klar av, jeg som alle andre. En av disse er svinekjøtt. Eller annet kjøtt med mye fett. MÅ jeg spise det for å være høflig, gjør jeg det selvsagt, men kan jeg slippe, nøler jeg ikke et sekund!
Enkelte spisesteder får meg til å føle meg brysom når jeg ber om laktosefrie alternativer, men å føle seg ukomfortabel ett minutt er bedre enn ett døgn med magevondt. De aller fleste restaurantene har utviklet gode alternativer. Skal vi å spise noen steder hvor vi må booke på forhånd, bruker jeg å be om laktosefritt samtidig som jeg spør hvilket kjøtt de serverer. Er det noe jeg vet jeg ikke spiser, bestiller leg laktosefri vegetarmat til meg. Da slipper jeg å spise noe jeg ikke liker eller å sitte å pirke i maten. Det er lite sjarmerende å se på. Dermed spiser jeg heller vegetar når vi er ute å spiser.
Det morsomme er at mange som ikke kjenner meg så godt, tror jeg spiser vegetarmat av idealistiske overbevisninger, og begynner å spørre om det er dyrevelferd eller verdens matkrise som ligger bak mitt standpunkt om ikke å spise kjøtt. Når det kommer frem at jeg bare ikke liker alle typer kjøtt, er det mange som spør om jeg bruker det som unnskyldning for at jeg følger en typisk «mote-diett». Når jeg svarer at det ikke er annet motiv enn at jeg er kresen, blir det ofte en liten øyenbryns-dans, og jeg blir nok sett på som litt spesiell.
Men er det ikke mer normalt å ikke spise noe for at man ikke liker det, enn fordi man mener det fremmer dyrevelferd eller styrker verdens matsituasjon, og er det mer akseptabelt hvis det skyldes at man følger en diett?
Det som er helt klart, er at de mer seriøse restaurantene stort sett serverer fantastisk gode vegetarretter med nydelige smaker. De er av en klasse som gjør at de går kjøttrettene en høy gang, og blir et foretrukket valg hos meg, bare fordi de er best.
Favoritten her hjemme er vegetar-taco. Stadig førstevalget hos meg og jentene.
