Utdanningsdirektoratet har på bestilling fra regjeringen, gjort en risikovurdering for gjennomføring av eksamen våren 2022, og konkludert med at det ikke er tilrådelig å gjennomføre ordinære eksamen i år heller. Det vil si at elevene som er ferdige med treårig videregående skole, kun skal søke høyere utdanning med standpunktkarakterer. Personlig er jeg ikke umiddelbart enig i denne avgjørelsen, og synes det er utrolig urettferdig for de som gikk ut før- og etter korona studentene. Udir skriver at anbefalingen om å avlyse vårens eksamener, er gjort med en helhetlig vurdering av tre sentrale hensyn. «Likebehandling og en rettferdig sluttvurdering, elevenes motivasjon, trivsel og læring og praktisk gjennomførbarhet».
I rapporten begrunner Udir avgjørelsen med følgende:
“Et hensyn som veier tungt i retning av en avlysning er at ulike smittevernstiltak, nasjonalt og lokalt, har ført til ulikheter i elevers utbytte av opplæringen de to siste årene. En beslutning om å avlyse alle eksamener tar spesielt hensyn til de som har vært hardest rammet av pandemien, både faglig og sosialt.
Det er en styrke ved den norske skolen at elevenes vitnemål i hovedsak består av standpunktvurderinger som gjøres av elevenes lærere. I dette ligger det en stor tillit til skolen og lærernes profesjonsfaglige praksis”
Jeg er enig, at det i dette ligger en stor tillit til skolen og lærerne, men tillit kan være litt blind også? Korona-kullene som har gått ut av skolen har fått noe høyere snitt når de avslutter treårig videregående skole. Vil det si at utdanningssystemet er blitt bedre under pandemien? Eller er det faktisk sånn at kravene til karaktersettingen har gått ned? Uten eksamen er det slik at elevene har færre karakterer som det skal beregnes snitt av, noe som ofte er gunstig for snittkarakteren. Jeg spør meg selv om dette da gir et korrekt bilde av kunnskapsnivået til elevene, eller er det et konstruert bilde av virkeligheten? Når elevene avlegger eksamen viser de jo at de faktisk har forstått og behersker faget, og får objektive karakterer som er satt av en ekstern sensor. I tillegg skal læreren vurderer arbeidet som er lagt ned gjennom året, og gi en standpunktkarakter som gjenspeiler innsatsen og evner over tid, og her kan subjektive kriterier uten tvil påvirke karaktersettingen. Rapporten fra Udir sier:
“Nesten halvparten av elevene i videregående opplæring får lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt i samme fag, 40 prosent får samme karakter, mens 14 prosent går opp i karakter. Karakterstatistikken viser også at elevenes karakterer i gjennomsnitt er høyere til muntlig eksamen enn i standpunkt.
Avlyst skriftlig eksamen vil også påvirke elevenes resultater ulikt. Resultatene til sterkt presterende elever vil påvirkes mest, siden de elevene som har høyest standpunktkarakterer i større grad går ned i karakter til skriftlig eksamen og i mindre grad
beholder eksisterende karakter.”
Det er dette jeg finner litt problematisk. Disse elevene som det er ønsket skal komme ut av skolen med bare standpunktkarakterer, kommer ut med bedre snitt enn det som kanskje er reelt. Udir hevder at ett av de sentrale hensynet er «Likebehandling og en rettferdig sluttvurdering». Likebehandling og en rettferdig sluttvurdering i forhold til hvem? De som gikk ut året før, og slapp eksamen? Eller de som gikk ut et par år før, og måtte ha eksamen? Det er her jeg kjenner temperaturen begynner å stige i meg.
Det jeg lurer på er hvor rettferdigheten til elevene som gikk ut av treårig utdanning før pandemien, og som valgte å gjennomføre førstegangstjenesten, jobbe, dra på jordomseiling eller av andre årsaker utsette studiestart for høyere utdanning med ett år, er blitt av? Mange av de svake elevene i denne gruppen, måtte benytte ett ekstra år på å forbedre karakterene sine, slik at de kunne komme inn på høyere utdanning. Som privatister ble deres eksamener gjennomført, og deres beregning ble da etter ordinære regler. Det er denne gruppen som er de helt store taperne. De havner langt bak korona-studentene til tross for at de har fått alderspoeng i tillegg. Bare fordi deres eksamenskarakterer blir lagt til grunn for snittberegningen.
Helt klart at det har vært svært krevende forhold for både elever og lærere, og det har vært problematisk å få satt standpunktkarakterer, pandemien tatt i betraktning. En avlysning av eksamen vil kunne gi mer tid til undervisning så lenge man setter karakterene rett før skoleavslutningen. Det krever da mer undervisningsressurser til skolene for å få gjennomført.
“Flere skoleeiere, Utdanningsforbundet og KS peker på at en avlysning av eksamen kan frigjøre en del tid som skolene kan bruke til opplæring og til å kvalitetssikre standpunktvurderingen.”
I dette leser jeg at det erkjennes at det er vanskelig å sikre at standpunkt karakterene viser det korrekte bilde av elevenes kunnskapsnivå, og i fortsettelsen av dette kommer spørsmålet om det er rettferdig å bare legge standpunktkarakterer til grunn i søknad om høyere utdanning? Spesielt ovenfor elever som har gått ett ekstra år for å konkurrere om de mest populære plassene.
Videre heter det i rapporten:
“At elevene på vg3 mangler erfaring med eksamen som en forberedelse til høyere utdanning, nevnes også. Norsk Lektorlag viser til at avlysning av muntlig eksamen i 2021 førte til lavere motivasjon for resten av skoleåret hos en del elever.”
Det er i aller høyeste grad en reell bekymring. Hvor sikkert er det at de studentene som kjemper om de mest populære studieplassene og får plass, er de best kvalifiserte, og hvor kapabel er de til å avlegge eksamener på et høyere nivå når de ikke er vurdert til å kunne ta eksamen på videregående nivå? På hjemmesiden til Database for statistikk om høyere utdanning kan man finne ulike nøkkeltall for studiesteder, og da oversikt over kvalifiserte førstegangssøkere til studier. Det var interessant å se det var nedgang i kvalifiserte førstegangssøkere fra 2018 til 2019 i forhold til 2019 til 2020, men det kan være mange årsaker til dette i form av mindre årskull det ene året i forhold til det andre, men det kan også være oppkonstruerte snittkarakterer som forårsaket dette.
Når det er sagt, har det vært rekordlav strykprosent på høyere studier, men det må nevnes at eksamen nå avlegges elektronisk med alle tilgjengelige hjelpemidler tillatt. Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen redegjør for at da koronaen stengte ned Norge, ble stort sett alle skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener. Og høsten 2021 var det i stor grad hjemmeeksamener som gjaldt. Og det er nettopp hjemmeeksamenene som forklarer den lave strykprosenten.
– Hvis du setter opp noe som en hjemmeeksamen, er det veldig få som klarer kunststykket å stryke. Du har bedre tid på deg, og du klarer å levere noe, sier hun.
Nokut, (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomfører nasjonale deleksamener i høyere utdanning på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. To programområder er tilknyttet ordningen; sykepleierutdanningene og grunnskolelærerutdanningene. De har funnet at antallet studenter som strøk på høstens eksamen var dobbelt så høyt som vårens eksamen, og snittkarakteren har sunket med nesten en hel karakter, for begge gruppene. Som ansvarlige for de nasjonale eksamenene var det ikke aktuelt for Nokut og faggruppen som utvikler eksamensoppgavene å senke forventningene til læringsutbytte, forteller Nokut-direktør Kristin Vinje
— Vi har full forståelse for at studentene har hatt et vanskelig år, og vi håper så mange som mulig kommer seg gjennom studiene sine på en god måte. Likevel kan vi ikke senke de faglige kravene til utdanningen for så viktige fagområder som grunnskolelærer og sykepleier er, forklarer Kristin Vinje.
Det som er helt klart, er at det ikke er enkelt å finne en gunstig løsning på denne problematikken. Videregående elevene FØR korona, kjemper mot urealistiske snittkarakterer fra kullene som går ut under koronaen. På høyere utdanning er eksamen fortrinnsvis lagt opp som hjemmeeksamen, og en del studier har opplevd en markant økning strykprosenten på førsteårsstudenter.
Ut fra dette tenker jeg at vi må tilbake til ordinære eksamensformer. Det er det kriteriet som er best egnet til å gi en objektiv vurdering på kunnskapsnivået til kandidaten, og som kan gi en pekepinn på om den kompetansen som er forventet og kreves, er tilfredsstillende for å uteksamineres. At undervisning og forelesninger har ligget nede med brukket rygg under pandemien, er det ingen tvil om, men her må utdanningsdepartementet åpne opp stor-pengeboken og yte ekstra midler for å sikre at utdanningsløpene kommer på rett kjøl igjen. Likevel må det stilles strenge krav til de som uteksamineres til spesielle yrker hvor det er ekstra kritisk at kompetansen som er forventet, er på plass.
