I dag måtte jeg til pers, og Vesla mente hun forbarmet seg over meg. Unge håpefulle hadde linet opp det som finnes av makeup på stuebordet da jeg kom hjem etter å ha tuslet meg en tur. Hun mente det var behov for total make-over! Nå hadde jeg vært ustelt lenge nok. Hun skulle bringe utseendet mitt tilbake til fordums storhet.

Ut fra alle remediene på bordet hadde hun tenkt å ommøblere fullstendig på ansiktet mitt. Dette så ikke lovende ut, men jeg satte meg lydig ned som et lite offer-lam.

Ja, var vel ikke akkurat noe offer-lam, snarere en offer-sau ut fra Veslas utsagn. «Æ hadde forventa mer rynka på dæ, men det her skal vi nok klar å kamuflere! Æ trudde dokker gamlinga kom te å ha mye mer rynka!»  Ja, det var jo en virkelig lovende start. Når hun da fikk på masse klin, skjønte jeg at dette kom til å bli en lang kveld.

Ja, som dere ser snakker vi solid sparkling! Jeg var så stiv i ansiktet etter å ha fått det innsmurt i alskens mulig kremer.  Jeg turte ikke smile i redsel for at ansiktet skulle slå sprekker fullstendig.

Så skulle hun fikse øyne, og hun mumlet noe om base, skimmer og noe andre ord. Hun blendet og blendet, og ble åpenbart ikke fornøyd. «Seriøst! Du har ganske mye øyelokk så det e vanskelig å få det fint!» Jeg lurte på hva hun egentlig mente. «Æ mente det ekstra øyelokket ditt legg sæ over det andre!»

Fy fader altså! Kroppen begynner åpenbart å påvirkes av tyngdekraften og jeg et egentlig spent på hva som først treffer bakken. Tunge øyelokk, hengepupper eller hengemage? Samma det! Jeg var snar å vaske av herlighetene. Mitt motto skal heretter være: Fin med, best uten!

I dag ble en bedre dag enn på lenge. Dagen begynte med en lang dusj og reine klær. Jeg imponerte og slo til med litt parfyme også. Her går det fremover!
I dag har jeg fått jobbet litt, hatt endel møter OG tid til å gå sammen med Vesla til skolen. Det var litt fint å kunne bruke lunsjen sin til det. Kanskje det ikke er så galt med hjemmekontor likevel? Bare sjekk det været!


Jeg hadde selvsagt vakthunden med meg. Jeg blir så imponert over den lille kroppen som tilbakelegger flere kilometer uten noe tull. Så fremt vi ikke møter noen som jogger, for de er veldig ekle. Da kjefter han litt når de passerer.

Den lille pelsklingen er heller ikke så glad i teamsmøter. Tror han syns jeg er litt teit som sitter å prater inn i skjermen. Det hender han må opp å sjekke hva jeg egentlig holder på med. Helt klart at han der lille pelsdotten gjør hjemmekontoret mye hyggeligere. Dette kan jeg leve med!

Nå er forfallet et faktum og veldig synlig. Ingen tvil om det. Vanligvis bruker jeg i det minste litt sminke og fikser håret før jeg drar på jobb. Jeg liker å føle meg litt fresh, og har på meg rent pent tøy før jeg drar. Nå ja, det er rent før jeg pusser tenna i det minste. Vi kan si det sånn at utgangspunktet bruker å være ganske greit.

Tre dager på hjemmekontor var alt som skulle til. TRE DAGER!

Ingen sminke, skittent hår, ullester, joggebukse og ullskjorte! Deo og tannpuss er fikset, men that’s it! Selv på en hyttetur dag 3, ville jeg sett mer velstelt ut enn dette. Huden er så gusten og grå at det var bedre med bilde i svart/hvitt. Ingen tvil om at det er total forfall her!

Nei, nå skal jeg ta skjeen i ei anna hand. Dette går ikke! Her sitter jeg å messer til alle om hvor viktig det er å ta vare på seg selv også på hjemmekontor. Viktig å være sosial, selv om det foregår elektronisk. Viktig å freshe seg, selv om det bare er for seg selv eller nærmeste familie. Viktig med fysisk fostring, spesielt nå som vi bare sitter hjemme igjen.

Og hva gjør jeg? Jo, jeg preiker i vei og øser ut av min eminente kunnskap om hvordan vedlikeholde sin psykiske helse i disse dager, men evner ikke å etterleve det selv! Men sier som krabben, dere må gjøre som jeg sier, ikke gjøre som jeg gjør!

I morgen folkens! I morgen skal jeg stasje meg opp, få på ballkjolen, sminken skal legges og håret skal settes opp. Jeg skal dufte som et parfymeri og neglene skal være perfekt lakket.

Nei! Blir aldri å skje! Men i morgen skal jeg dukke opp fra forfallet, nydusjet og med reine klær. Gidder jeg ikke, ja så blir det selfie med sminke-filter. Det duger det også!

 

Akkurat når man trodde det ikke kunne bli verre, så kom fullstendig nedstengning av kommunen. Ja, det gikk altså den veien, enda jeg trodde vi var på oppløpet av den pokkers pandemien.

Meldingen kom på fredag om at alt stengte ned, og hjemmekontor ble påbudt for de som kan ha det. Kun åpne matbutikker, apotek og dyrebutikker. Ja også skolen da. Den er på rødt nivå, og ungene deler dagen med halve dagen på skolen og halve dagen med hjemmeskolen.

Merkelig at vi voksne må være hjemme, mens ungene skal ut å ha masse mulige punkter for smitte, særlig siden det er økende smitte i den gruppen av befolkningen. Forstå det den som kan!

Jeg har altså hjemmekontor, og Vesla har halv dag hjemmeskole og halv dag på selve skolen. Her er det duket for kaos! Det blir dog bedre, for håpefulle begynner på skolen og hjemme annenhver morgen!

Selvsagt har jeg NULL kontroll. Det er rett og slett for mange variabler til at jeg har oversikt. Jeg har mer enn nok med å ha kontroll på min egen arbeidshverdag, om jeg ikke skal ha kontroll på ungen i tillegg! Det er for mye forlangt! 😌

Det kjennes unektelig ut som jeg jobber 24/7, og jeg blir kjempe stressa. I tillegg kom det melding om hvordan manglende lekser og fravær kommer til å varsles sånn at foreldrene kan følge opp. Her går det altså fra galt til verre! Hvordan skal jeg klare å følge opp når jeg knapt nok klarer å huske når Vesla skal være på skolen? Tror ikke det er rettferdig å gi Vesla anmerkningene, mer rett å gi de til meg tenker jeg.

Kontroll-freaken har nemlig mistet kontrollen fullstendig. Heldigvis kunne Vesla i kveld meddele at hun starter hjemme i morgen, og har i oppdrag å vaske og rydde. JA! Det finnes faktisk en Gud! Hjemmeskole er gull! 🤩

Jeg lovpriste våren da vi kom til 1. mars, for endelig viste kalenderen at vi går mot lysere tider. Ja, så kom vinteren da. Noen hadde åpenbart glemt å se på kalenderen.
Jeg tror egentlig Moder Jord er i overgangsalderen og har problemer med sin indre termostat. Frem til februar hadde vi knapt sett snøen her nord for moralsirkelen, men siste ukene.. Ja, det har bøttet ned snø til tider.

Ikke har det vært nevneverdig kaldt heller.

Det vi derimot har fått brynet oss på, er en del stormer. Det har vært uforutsigbare, ville og ødeleggende stormer som har ødelagt både hjem og eiendeler. Ja, igjen er Moder Jord som en hormonell kvinne i overgangsalderen. Tidvis en rasende furie.

Nuvel, vi damer får hjelp av litt hormoner når det stormer som verst i oss. Kanskje Moder Jord trenger det samme?

Det er bare å nyte de dagene hun forholder seg rolig, for ingen er så skjønn som henne da. Ta de gode dagene som de kommer, for det er ikke lett å forutsi hvor lenge det varer før neste storm er over oss!

Gratulerer  med dagen alle kvinner der ute!

Etter en dustete endring på endel titler og debatt om lensmenn, sysselmenn og andre titler med ordet mann i seg, er omsider 8.mars her. Den internasjonale kvinnedagen.

Dersom endringen av endel embets-titteler med ordet mann i seg er en viktig likestillingssak å kjempe for i dag, hevder jeg at vi ikke har mye klage for på den fronten lengre. Da er vi kommet langt.

Likefullt er den delen av debatten et hån mot min mor og hennes generasjon av sisterhood. Mamma stod på barrierene å sloss for retten til at en kvinne skulle ha krav på lik lønn for likt arbeid uavhengig av kjønn. Hun sloss for at det å være hjemmeværende mor, også skulle telle som arbeid og bidra til opparbeidelse av pensjonspoeng. Hun sloss for flere barnehageplasser, slik at enda flere kvinner kunne ha muligheten til lønner arbeid. Hun sloss for rettigheten til selvbestemt abort. Hun regelrett jaget abortmotstandere ned av trappa og ut av gården vår.

Har vi virkelig kommet så langt at vi skal hoppe opp og ned i harme fordi det finnes en lensmann eller en sysselmann på lønnings lista?

Hva med å fortsette kampen om lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn? Vi har kommet langt, men er ikke i mål.

Hva med å kjempe for at det skal forskes på alvorlige sykdommer som fortrinnsvis rammer kvinner? Disse sykdommene blir gitt vesentlig mindre midler til forskning enn sykdommer som typisk rammer menn.

Hva med å kjempe for rettighetene til våre søstre rundt i verden som fortsatt er underlagt sin far og deretter sin manns forvaltning, slik at de får selvbestemmelse i kraft av seg selv?

Hva med å kjempe for de av våre medsøstre som blir drept av sine ektemenn og partnere rundt om i verden, der disse mennene bare får en symbolsk straff for å ha tuktet sine kvinner til døde?

Hva med å kjempe for at våre medsøstre skal slippe kjønnslemlestelse og at de skal få lik rettighet til utdannelse og arbeid som menn?

Hva med å kjempe for at våre nye medsøstre her i Norge skal få tilpasset samfunnet slik at de også har en mulighet til å delta fullt ut?

Jeg driter vel i om det sitter en sysselmann på Svalbard, eller en likestillingskvinne i AP. Det er for meg en bagatell å rette opp i når vi har løst de store linjene, men vi må fortsette den kampen først.

Den internasjonale kvinnedagen må fortsette å være viktig. Den må bety noe. Noe langt utenfor embets-titler  og gutteklubber.

Vi må kjempe for at kjønn ikke skal være en faktor som utløser forskjellsbehandling. Vi må kjempe for de samme rettighetene for hun, han og hen over hele verden!

GRATULERER MED DAGEN TIL ALLE FLOTTE DAMER DER UTE!! 🌸🌸🌸

Da var vinterferien over oss for fullt. Den kommer altså like brått på hvert år, til tross for at jeg vet at den avløser årsoppgjøret. Hvert eneste år!

I dag har det vært barnehjem her. Store og små i skjønn forening. Herlighet så slitsomt det er. Det er lyder overalt, og rot! Masse rot! Jada, jeg skjønner at det blir litt kaos når ungene regjerer, men kan de ikke lage litt mer lydløst og ryddig kaos? Hvorfor kom ikke unger med remote-kontroll. Da kunne jeg programmert de til å rydde opp. Ja, også volum knapp! En feit diger volum knapp som bare regulerer lyden ned.

Få unger! Sa de. Det er gøy! Sa de. De hadde ikke sånne fyrverkeri-unger som befinner seg i dette huset. Av og til er det alt annet enn gøy!

Nei, jeg er blitt ei gretten gammel kjerring som synes at unger ikke skal sees og ikke høres! Jeg vil bare ha ørens fred!

Pfffft! Jeg tøyser bare mest, men det er helt sikkert at jeg gleder meg til legge-tid! Det er favoritt-tiden min på døgnet.

Snart…. veldig snart!