I dag måtte jeg til pers, og Vesla mente hun forbarmet seg over meg. Unge håpefulle hadde linet opp det som finnes av makeup på stuebordet da jeg kom hjem etter å ha tuslet meg en tur. Hun mente det var behov for total make-over! Nå hadde jeg vært ustelt lenge nok. Hun skulle bringe utseendet mitt tilbake til fordums storhet.
Ut fra alle remediene på bordet hadde hun tenkt å ommøblere fullstendig på ansiktet mitt. Dette så ikke lovende ut, men jeg satte meg lydig ned som et lite offer-lam.
Ja, var vel ikke akkurat noe offer-lam, snarere en offer-sau ut fra Veslas utsagn. «Æ hadde forventa mer rynka på dæ, men det her skal vi nok klar å kamuflere! Æ trudde dokker gamlinga kom te å ha mye mer rynka!» Ja, det var jo en virkelig lovende start. Når hun da fikk på masse klin, skjønte jeg at dette kom til å bli en lang kveld.
Ja, som dere ser snakker vi solid sparkling! Jeg var så stiv i ansiktet etter å ha fått det innsmurt i alskens mulig kremer. Jeg turte ikke smile i redsel for at ansiktet skulle slå sprekker fullstendig.
Så skulle hun fikse øyne, og hun mumlet noe om base, skimmer og noe andre ord. Hun blendet og blendet, og ble åpenbart ikke fornøyd. «Seriøst! Du har ganske mye øyelokk så det e vanskelig å få det fint!» Jeg lurte på hva hun egentlig mente. «Æ mente det ekstra øyelokket ditt legg sæ over det andre!»
Fy fader altså! Kroppen begynner åpenbart å påvirkes av tyngdekraften og jeg et egentlig spent på hva som først treffer bakken. Tunge øyelokk, hengepupper eller hengemage? Samma det! Jeg var snar å vaske av herlighetene. Mitt motto skal heretter være: Fin med, best uten!