Herregud så sur jeg har vært i kveld! Skikkelig jentesur!

På kjøleskapet mitt henger en kjøleskaps-magnet hvor det står at det er like håpløst å vaske huset når man har små barn som å måkke snø mens det laver ned som verst. Det kan jeg skrive under på!!!

Er det virkelig mulig at det skal bli så mye rot i et hus med fire personer?

Kl 19.40 i kveld: Mor og datter hadde et solid sammenstøt vedrørende å rydde opp etter seg OG gjøre lekser. Førstnevnte viste ingen nåde, men sistnevnte var kampklar. Førstnevnte ble omtalt som dust, mor som ikke viser kjærlighet eller bryr seg. Sistnevnte ble omtalt som lat, bortskjemt og barnslig.

Førstnevnte hadde blodtrykk og puls av en annen verden, sistnevnte var hinsides rasende.

Jada, stemningen var upåklagelig!

Kl. 21.30 i kveld: Mor og datter avsluttet kvelden med førstnevnte sittende på sengekanten mens sistnevnte var pakket inn i dyna og nusset og klemt på etter alle kunstens regler. Huset var ryddet og leksene var gjort. Førstnevnte var søkke sliten..

Det lover godt for puberteten 😂 Heldigvis er vi ganske flinke til å si unnskyld, så kanskje vi kommer oss helberget gjennom det 😅

I går skulle Vesla å spille håndball. Den siste tiden er nettopp det å dra på trening begynt å bli mindre og mindre lystbetont. Faktisk har hun begynt å sysle med tanken om å slutte.

Etter å snakket masse med henne kom det frem at hun ikke følte hun fikk til noe særlig. Hun følte at hun ikke ble tatt med på laget liksom.

Jeg ble skikkelig forundret, for jeg har vært på endel treninger og alle kampene, og hadde ikke det inntrykket.

Vi ble enige om at jeg skulle bli med henne på trening, mest for å snakke med trenerne. Der fikk jeg bekreftet mitt inntrykk. Hun var en del av laget, og fikk masse skryt for det hun var god på. Etter treningen fikk jeg hjem ei jente som var kjempefornøyd.

Ingen ting var endret på. Men nå var hun fornøyd. Da måtte jeg grunne litt…

Vesla har store sko å fylle. Storesøster var på landslagsuttak da hun var 13 år. Klart det skal noe til å vokse opp i skyggen av noe sånn. Har jeg vært med på å gi henne urealistiske forventninger å leve opp til? Helt klart!

Det å ha søsken som utmerker seg gjør at jeg nok har hatt større fokus på det sportslige fremfor det sosiale. Ikke bevist selvsagt, men jeg har nok sagt at hun må bite tennene sammen for alt blir bedre om man fortsetter å prøve..

Så at Vesla vil slutte, ligger nok mest i oppfølgingen hjemme, og egne forventninger. Ikke minst forventningene hun tror jeg har til henne. Vesla trenger ikke bli best i noe som helst, bare hun blir den beste utgaven av seg selv og er lykkelig. Det er min jobb å sørge for at hun skjønner det, og akkurat nå ser det ut til at jeg har gjort en himla dårlig jobb… 😔

Vesla var et velsignet grønnsaks elskende barn. Kokt eller rå. Spilte ingen rolle. Det er ikke like populært nå, men vi sliter ikke med fem om dagen heller.

Før var det babygulrøtter og druer som var foretrukket som lørdagsgodis, men ikke nå lengre. Nå er det plukke-godis, sjokolade eller potetgull. Med andre ord helt som alle andre unger.

Jeg inviterte jenta på lunsj på fredag, og vi endte opp på Burger King. Hun bestilte chillichees og oreomilkshake. Jeg bestilte det samme men med kaffeshake.

Det stod to småbarnsmødre og skulle bestille etter meg. De diskuterte hva barna kunne få spise ut fra næringsinnhold. Jeg ble imponert over hvor viktig maten var for de små. Ja, fikk nesten litt dårlig samvittighet for chillicheesen vår.

Helt til det ble deres tur å bestille. Cheeseburger meny til barn, milkshake og en cookie. Også utbrøt den ene mamma’n: «Du må ikke ha salt på chipsen for det er ikke sunt for kostholdet til barna!» 😂😂😂

Ja, hos oss er vi ikke så ofte å spiser på gatekjøkken så når vi gjør det er det ingen begrensninger. Ikke engang på saltet! 😂

PS! Det ble omelett til middag hjemme i dag. Med salt!

Jeg har en venninne som helt klart kan mer enn sitt fadervår, og hadde vi levd på en annen tid kunne hun risikert å bli brent på bålet. 🧙

Det overnaturlige har alltid fascinert meg, men jeg har nok vært mer skeptisk enn at jeg har trodd. 🤨

For litt over et år siden endret det seg da hun over en kaffe forklarte at jeg hadde en av mine slektninger med med meg. Beskrivelsen hun ga var så spesiell, og jeg fikk frysninger. Ingen kunne visst om dette særegne. Jeg har aldri fortalt noen om denne litt merkelige sammenblandingen. Det var et øyeblikk der jeg virkelig begynte å tenke at det kanskje er mer mellom himmel og jord enn jeg har trodd?

Hun har lært meg litt om de skytsenglene som finnes, og da et jeg nok ikke like henført som det jeg er når hun snakker om det hun sanser inn selv. Men hun ga meg et alvelys som skulle rense dårlige energier slik at jeg fikk sove bedre. Jeg tror ikke helt på det, men det står på soverommet, og jeg gir det ikke tilbake. Det er fordi jeg nå kan sove opp til åtte timer i strekk. Mulig tro kan flytte fjell, men nå som jeg endelig er uthvilt igjen om morgenen gambler jeg ikke. 😂🧚

Noen ganger skjønner jeg ikke det hun sier. Ender opp med å lure på hvor hun vil med dette da? Så kan det skje noe ei tid etterpå, og alt krystalliserer seg som åpenbart.

I går tok hun en lesning med Mayakort. Jeg må nok bare innrømme at jeg gikk inn i det med at dette ble et fornøyelig tidtrøyte. Du verden så spennende det var. Kortene sa noe om utfordringer, sa noe om styrker og fallgruver på det spørsmålet jeg stilte. Jeg skal ikke gjengi det her, men det kortene fortalte, var helt relevant for min situasjon. Jeg fikk etterpå sitte med en bok om kortenes forklaring for å se at det stemte som hun hadde fortalt. Jeg syns det var kjempe spennende, og tilbringer gjerne flere lørdagskvelder sånn.

Spooky ladyshit som hun kalles av enkelte, kan nok mer enn menigmann om alternative energier, men har heldigvis fokus på menneskets selvutvikling, ikke død og fordervelse. Likevel tenker jeg at det er greit å spille på lag med alver og energier, for jeg må innrømme at jeg tror litt på det… 😘

Vesla er ei jente med mange venner og enda flere venner. Det er fantastisk fint, men av og til savner jeg å ha alene tid med jenta mi. I går var det skolefri, og jaggu fikk jeg ikke til å ta fri med henne for en gangs skyld.

Vi startet torsdags kveld med slumber-party..

Fredag bar det ut på shopping. Snuppa har aldri ødelagt leker eller ting, men mistet telefonen i gulvet. Resultatet var knust skjerm på vidunderet. Så det måtte fikses. Så til byen bar det..

Tenk å få lov til å leve med et så herlig menneske som denne solstrålen. Hun er så ufattelig morsom å være sammen med, og utrolig reflektert ung jente. Jeg er så utrolig stolt av alle mine… ❤❤❤💙💙

I dag kjenner jeg på sisterhood med en for meg ukjent jente.

Hun fant ut at kjæresten var utro med en venninne. Snakk om å bli dobbelt dolket i ryggen. Først av den du elsker, så av et menneske du kanskje har delt dine innerste tanker og drømmer med. Det ultimate svik.

Hvordan går man videre etter noe slikt? Hvordan kan man stole på noen igjen etterpå?

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve normalt etter noe slikt. Hvem tørr å stole på noen etter en slik opplevelse liksom?

Men man skal ikke skue hunden på hårene, og jeg skal ikke dømme noen.

Jeg føler bare så inderlig med den damen som akkurat har fått knust hjertet sitt…

Men jeg regner med hun har lyst å rope: «Din utro jævel, la meg få tilbake hjertet mitt! 💔💔💔

Håper denne jenta har en bedre venninne som stiller opp med trøst og Kleenex. 💖

Noen som liker å strikke?

Vi åpnet ny utstilling på Bymuseet i Bodø.

Utstillingen kommer fra Tromsø Museum, men vottene er samlet inn i Bodø-området.

Varme hender handler om vottens historie, votten som næring, stedsvotter, finvotter, samiske votter, arbeidsvotter og ulike strikketeknikker.

Jeg er så privilegert som får jobbe med så dyktige kolleger. Det var utrolig mye jeg ikke visste om en så dagligdags ting som en vott!

Anbefaler alle i området om å besøke museet vårt. Her er det rom for ei snill-stund i Byens vakreste bygning.

Endelig har jeg funnet min favoritt idrettsgren. Eller, ikke favoritt, for det er og blir fotball, men denne er jeg i det minste godt over gjennomsnittet god i.

Neste OL blir første gang den nye OL grenen skal introduseres. Det er ikke ofte IOC ønsker nye idrettsgrener velkommen med de olympiske ringer, men av og til. Og den nye grenen er: (trommevirvel)

Running late.

Running late skal bli den store verdensomspennende folkesporten. Den har allerede fått fotfeste i alle samfunnslag, og sjelden har man sett en slik bredde av interesse. Sporten bedrives til alle døgnets tider.

Jeg har vunnet tre nasjonale disipliner innen grenen:

200m running late = løpe til toget, udiskutabel champion og skal delta i OL gjennom automatisk uttak.

400m running late = løpe til bussen, Norgesmester 2011-2013

18y running late = ikke planlagt gjeldsarving.. Stadig ubeseiret. Ingen over og ingen ved siden..

Gevinsten er stadig økende gjeldsposter i regnskapet.

I dag tok jeg igjen en overlegen seier i 200m running late, rakk kun en tannpuss før løpet…