Jeg har jo vært hos gynekolog tidligere. Som 5 barns mor, er ikke det til å unngå.

Da jeg skulle ha Snupsi på 19 år, fant hun ut at hun ville ut å sjekke verden i svangerskapsuke 24 eller noe sånt. Det var jo ikke heldig, så vi måtte innom sykehuset for å sjekke om de fikk stoppet henne.

En jordmor fikk meg plassert i stolen med rumpa bar og beina rett til værs. Inn døra kom den vakreste legen Gud har skapt. Til og med eksmannen ble betatt. Han het Stephan og var fra Østerriket. Han snakket gebrokken norsk, men hos han var det bare sjarmerende ❤

Pokker! Tenkte jeg! Nytter ikke å prøve å blafre med bambivippene og smile når man ligger sånn! Jeg ble undersøkt, fikk noe medisiner for å stoppe riene, og fikk dra hjem. Avtalen var at jeg skulle komme ASAP hvis noe mer hendte, hvis det roet seg skulle jeg komme på kontroll uka etter.

Siden udyrene mine har hatt det med å komme noen uker for tidlig var jeg sykemeldt. Jeg kjedet meg og var skikkelig bitchete å ha i hus. Eksmannen hadde en engels tålmodighet og visste ikke hva godt han skulle gjøre. Han hjalp meg med alt. Han farget håret mitt i en nydelig dyprød farge, hjalp meg å lakke tåneglene, fjernet lakken og la ny fordi jeg ikke var fornøyd med fargen, hjalp meg å få trimmet husmor-dotten og alt sånn. Skikkelig drømme mann, og jeg var er real HURPE!

Uka gikk greit, alt roet seg, så når det var tid for kontroll, dro jeg alene. Denne gangen slapp jeg å ligge, så jeg hadde sjarmen klar da fantastiske Stephan entret rommet. Han spurte hvordan det hadde gått, ba meg ta av meg på underkroppen og legge meg på undersøkelsesbenken. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så kjeitete, men tror det var fordi han var så himla vakker, men jeg gjorde som han ba om.

Han skulle ha innvendig ultralyd, la et håndkle på babykulen og begynte å jobbe der nede. Det ble jo unektelig litt stille, for jeg følte ikke helt behovet for å konversere belevent i den situasjonen jeg var i.

«Jai se du pyntet på håret ditt!» sa vakre dr. Stephan mens han jobbet mellom bena mine. Men i helvete! Spurte han virkelig om trimmingen av husmor-dotten?! Jeg kjente jeg ble blodrød i toppen. Hva svarer man egentlig på noe sånt???

Mens jeg lå det skamrød i toppen reiser han seg brått opp. «Jai mene du farge håret!» Om jeg var rød i toppen kan jeg jo skylde på at hårfargen smittet, det kunne ikke dr. Stephan. Han stotret og stammet. Det eneste jeg tenkte var at jeg ville gjerne synke gjennom gulvet. Det hadde vært bedre om han ikke sa noe! Det utviklet jeg til en pinlig greie, og jeg var glad da jeg kom meg ut derfra. Med meg hadde jeg ny avtale om kontroll to uker etter. Da tok jeg eksmannen med meg, men jeg så ikke dr. Stephan noe mer 😂😂😂

Vesla spilte fotball med guttene.

Her vi bor er det så inn i helv.. dårlig satsing på jenteidrett, at det gir meg minner tilbake til -80 tallet. Jaja.. Men det er andre ting ved plassen som gjør at jeg vil bo her om ikke annet.

Men i mangel av et jentelag, spilte hun da med guttene. Trenerne her var helt fantastiske. Der var det flott mix av disiplin, teknikk, lek og moro. Jenta hevdet seg ikke fysisk eller teknisk, men likevel fikk hun være kaptein. Kan tro det var svære greier da hun fikk kapteinsbindet på armen. Hun var stolt som en hane! Eller høne om du vil..

Jeg måtte jo spørre henne hva en kapteins skal gjøre da? Ikke så lett for en uvitende mamma å skjønne. “Jo, de skal jo trøst de som slår sæ!” Kan skjønne det var viktig. Noen kunne jo få det trist. Jaja.. Empati-skillsen var der om ikke annet 🙂

 

Jeg har vært på strikke-klubb! Vi er 9 damer som møtes en gang i måneden for å strikke. Problemet er at det er sjelden noen har strikketøy med seg. I dag var det ingen…

Derfor har jeg erklært at strikke-klubben må hete «Uten en tråd!»

I dag ga jeg de mission impossible, alias hjelp meg å finne en date! De øvrige fant ut at jeg fikk ha fem kriterier, og jeg fleipet med alt av overfladiske attributter.

Se ut som en gresk gud

Være en djevel i senga

Ha en feit konto og platina kort til meg

Ha en jobb som tok meg med ut i verden

Være trofast

Skikkelig pretty woman faktor med andre ord. Det betyr ikke at jeg agerer som Julia Roberts…😂

Det ble så mye fleiping om hva jeg kommer til å ende opp meg, at samtalen måtte legges død. De kandidatene som ble ramset opp, passer nok ikke for meg.

Er jeg blitt for kresen med årene?

Så begynte jeg å tenke litt. Hva ser man etter når man leter etter en «significant other»?

De som sier utseende ikke spiller en rolle, kan ta seg en bolle, for det tror jeg ikke noe på! Riktignok er det jo bare eksteriør, og utseende falmer hos de fleste med årene. Så det kan ikke være bare det liksom. Men et tiltalende utseende må være tilstede.

Han må kunne være tilpasningsdyktig i den grad at han kan forholde seg til at jeg har barn. Nå er det jo bare Vesla som bor med meg i den grad, men fikser han ikke henne, eller hun ikke han, er det game over tvert.

Så må han ha en hjerne. En hjerne med innhold som han ikke er redd for å bruke. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn noen som ikke evner å gjøre seg opp meninger, ta diskusjoner og samfunnsdebatter.

Han må være realistisk. Ikke leve i en drømmeverden, og tro at alt bare legges til rette for han fordi han vil det. Han må uten å bli fortalt det, jobbe for det han vil ha!

Han må være selvstendig. Ha egne venner og interesser som han er opptatt av. Ikke for at ikke jeg skal se han, men fordi jeg ikke liker å sitte i sofaen hjemme dag ut og dag inn.

Det var de fem første kriteriene. Men for meg er ikke det nok!

Han må være ærlig ovenfor seg selv og andre. Tørre å se ting slik de er, og ikke lage seg en uoppnåelig illusjon om en fantasiverden hvor alt er fasade. Løgner fikser jeg ikke!!

Han må være høflig og omgjengelig mot alle. En mann som er super oppmerksom og snill med kjæresten, men en douchebag mot andre er utrolig lite tiltrekkende..

Han må ha økonomisk ryggrad til å kunne klare seg selv. Jeg orker ikke en til å forsørge.

Han må være «one womans man», jeg liker ikke å dele!

Åhhhh… Himmel! Dette ser ikke bra ut! Det er jo like mye eventyr over disse kriteriene som de første, og jeg er på langt nær ferdig.😳

Jeg tar alt tilbake og konsentrerer meg om strikkeklubben «Uten en tråd!» Det er mye mindre komplisert.

Bra navn eller? «Uten en tråd!» 😊

Måtte låne dette bildet som ligger på FB gruppa vår, har null idé om hvor det er kommet fra, men vott the fuck!!

Hvilke toskete forskere gneller om global oppvarming? Mulig det tar litt tid før moten kommer hit nord, men vi er ikke plaget av fenomenet!

I dag var det snø i fjellene og 2 pluss grader. 2 FORBANNA PLUSS GRADER VAR ALT DET VÆRGUDENE KUNNE OFFRE OSS!

Ikke rart overskriftene i VG skapte storm på FB her nord:

«Nå er det snart like varmt i vannet som i luften» Ja, hva er det å rope hurra for! Velkjent værfenomen her nord, + 2 grader i både vannet og lufta! Jippiiii!

Jada, jada sier som Halvdan Sivertsen: «Æ e værsjuk, æ e nesten dau, værsjuk som en brunstig sau»

Nå gir jeg blaffen i datoen og fyrer i ovnen!

Ha en forbanna god sommer!!!!

Jeg er så heldig at jeg får reise litt i jobben min. Noen ganger blir det langturer, men for det meste innenlands.

Men denne gangen ble det store utland frekventert. Jeg dro med noen samarbeidspartnere, så det var endel jobbing men også litt tid til sightseeing.

Vi var å besøkte Ronda.

Ronda er en liten by i det sørlige Spania som tilhører provinsen Málaga i den autonome regionen Andalucía. Den er en av Spanias eldste byer, og den regnes som tyrefektingens vugge.

Byen ligger 750 moh, så vi dro fra 24 varmegrader i Málaga sentrum til 15 grader i fjellbyen.

Byen er bygget Rundt en dyp kløft, og bruene over kløften gir spektakulær utsikt over byen og områdene rundt.

Jeg var helt betatt av utsikten. Tenk at naturen i første runde har skapt en å spesiell kløft, og at noen har etablert den vakre byen på en slik beliggenhet.

Punte Nuevo, den største bruen i byen.

Utsikt over områdene nedenfor byen

Jeg anbefaler alle som ferierer i Andalucía områdene, om å besøke denne vakre lille byen. Den er verdt opplevelsen..

Vesla liker musikk. Mamma’n til Vesla liker musikk. Vesla og mamma’n liker ikke samme musikk.

I dag dro vi til storesøster og samboer til å få fikset bilen min. En solid kjøretur på 4-5 mil. Vesla skulle få sove over, så lykken var stor for både Vesla og mamma’n.

Kjøreturen nedover gikk i deilig romantisk popmusikk. Vesla ba om tyggegummi-pop, men det var uaktuelt. Regelen i min bil er at sjåføren bestemmer musikken.

På tur hjem maxet jeg ut volumknappen, for jeg var jo helt alene. Jeg spilte min favoritt liste på spotyfi. Turen gikk i fred og ro, og jeg fikk sitte helt i mine egne tanker. Plutselig dundret det Dolly style gjennom hele bilen. Jeg nappet i rattet og var på tur rett mot grøfta!!

Hva pokker skjedde med den forbanna Spotifyen? Jeg kjørte av og satt lista på igjen. Det måtte være at jeg hadde vært utenfor dekning og at når jeg fikk dekning så satte den seg på feil liste. Jeg startet opp bilen igjen og fant tilbake til roen og harmonien.

Det var ikke mange strofene som kom ut av høyttalerne før Dolly Style på nytt jamret gjennom bilen. Hva pokker var dette! På nytt ble det ratting og kaos før jeg fikk stoppet det motoriserte drapsvåpenet. Så slo jeg av og på appen, og fant rett liste. Jeg hadde ikke før trykket på play før Vesla var på telefonen: «Mamma! Det e æ som spille musikk nu!» Vi har da felles Spotify. Da skjønte jeg hva som var årsaken til at Dolly Style hadde rasert trommehinnene mine. Jeg bare glefset at reglen var at jeg bestemmer musikk for jeg kjørte. Så la jeg demonstrativt på, satte på musikken og kjørte videre. 2 sekunder etter dundret Dolly Style på nytt gjennom bilen.

Jeg hentet tilfart i aftensangen og vrengte bilen inn på nærmeste busslomme, ringte spetakkelet mitt og vrælte: «Gi pokker å endre musikken!»

Det kom en tørr latter fra håpefulle: «Fortsatt like dårlig musikksmak mamma!» 😂😂😂

Med dette ønsker jeg alle ei god helg! PS! Jeg kjørte resten av veien med musikk på radioen i stede!!!

Godt med helg nå. Det har vært ei fin uke, men godt å være med Vesla igjen.

Men denne uka ble jeg utfordret på en slik måte at jeg ble litt betenkt over hvor naiv jeg er, og hvor lite flink jeg er til å se realiteten slik den virkelig er.

Jeg har en styrke som også er en svakhet. Jeg forutsetter at mennesker forteller sannheten til meg. Jeg prøver alltid å se det beste i alle. Vi tar alle dumme valg, og dumme beslutninger. Det er ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt fordi vi bare er mennesker med følelser og tidvis styres av impulser. Det tenker jeg ofte når andre tar klønete beslutninger.

En god venn trengte hjelp et par år tilbake. Han var fortvilet og gråt. I et fremmed land uten penger eller returbillett. Akkurat da var jeg selv på ferie, så jeg stresset med å få fikset hjelp til han. Jeg var bekymret fordi han virket så ustabil. Tanken på at han hadde møtt veggen og var type paranoid slo meg. Vel hjemme igjen begynte han å fortelle om flere problemer, alle var fordi andre sviktet når han trengte det. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi han gode råd, men han så bare problemer, ingen løsninger.

Til slutt dro han videre i verden, og vi mistet kontakten. Denne uken fikk jeg vite at han hadde fått alle disse problemene fordi han hadde brukt alt han hadde av penger på heroin og kokain. Han hadde ikke blitt ranet, men solgt alt han hadde av verdi for å få penger til dop.

Så fulgte den vanlige historien om utnytting og tyveri fra egen familie, han kom og gikk uten hensyn til andre enn moren sin.

Jeg så ikke noe av dette. Jeg var ikke inne på tanken engang. Jeg var sikker på at han var mentalt ustabil og trodde det ble bedre for han om han reiste til familien sin. Så jeg lånte han mere penger. Disse pengene hadde gått til å finansiere rus..

Jeg har alltid tatt avstand fra narkotika. Heldigvis har jeg aldri kjent på den følelsen av maktesløshet som denne familien har. Ikke opplevd fortvilelsen av å se et familiemedlem grave sin egen grav bit for bit.. Denne familiens dype sorg for å se han synke dypere og dypere i rusens klør..

Det verste er likevel å tenke på at jeg lånte han pengene til dop. Min tanke var å hjelpe han opp, men fordi jeg ikke ante hva jeg gjorde, var jeg med på å dytte han utfor kanten av stupet..