Jeg har jo vært hos gynekolog tidligere. Som 5 barns mor, er ikke det til å unngå.
Da jeg skulle ha Snupsi på 19 år, fant hun ut at hun ville ut å sjekke verden i svangerskapsuke 24 eller noe sånt. Det var jo ikke heldig, så vi måtte innom sykehuset for å sjekke om de fikk stoppet henne.
En jordmor fikk meg plassert i stolen med rumpa bar og beina rett til værs. Inn døra kom den vakreste legen Gud har skapt. Til og med eksmannen ble betatt. Han het Stephan og var fra Østerriket. Han snakket gebrokken norsk, men hos han var det bare sjarmerende ❤
Pokker! Tenkte jeg! Nytter ikke å prøve å blafre med bambivippene og smile når man ligger sånn! Jeg ble undersøkt, fikk noe medisiner for å stoppe riene, og fikk dra hjem. Avtalen var at jeg skulle komme ASAP hvis noe mer hendte, hvis det roet seg skulle jeg komme på kontroll uka etter.
Siden udyrene mine har hatt det med å komme noen uker for tidlig var jeg sykemeldt. Jeg kjedet meg og var skikkelig bitchete å ha i hus. Eksmannen hadde en engels tålmodighet og visste ikke hva godt han skulle gjøre. Han hjalp meg med alt. Han farget håret mitt i en nydelig dyprød farge, hjalp meg å lakke tåneglene, fjernet lakken og la ny fordi jeg ikke var fornøyd med fargen, hjalp meg å få trimmet husmor-dotten og alt sånn. Skikkelig drømme mann, og jeg var er real HURPE!
Uka gikk greit, alt roet seg, så når det var tid for kontroll, dro jeg alene. Denne gangen slapp jeg å ligge, så jeg hadde sjarmen klar da fantastiske Stephan entret rommet. Han spurte hvordan det hadde gått, ba meg ta av meg på underkroppen og legge meg på undersøkelsesbenken. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble så kjeitete, men tror det var fordi han var så himla vakker, men jeg gjorde som han ba om.
Han skulle ha innvendig ultralyd, la et håndkle på babykulen og begynte å jobbe der nede. Det ble jo unektelig litt stille, for jeg følte ikke helt behovet for å konversere belevent i den situasjonen jeg var i.
«Jai se du pyntet på håret ditt!» sa vakre dr. Stephan mens han jobbet mellom bena mine. Men i helvete! Spurte han virkelig om trimmingen av husmor-dotten?! Jeg kjente jeg ble blodrød i toppen. Hva svarer man egentlig på noe sånt???
Mens jeg lå det skamrød i toppen reiser han seg brått opp. «Jai mene du farge håret!» Om jeg var rød i toppen kan jeg jo skylde på at hårfargen smittet, det kunne ikke dr. Stephan. Han stotret og stammet. Det eneste jeg tenkte var at jeg ville gjerne synke gjennom gulvet. Det hadde vært bedre om han ikke sa noe! Det utviklet jeg til en pinlig greie, og jeg var glad da jeg kom meg ut derfra. Med meg hadde jeg ny avtale om kontroll to uker etter. Da tok jeg eksmannen med meg, men jeg så ikke dr. Stephan noe mer 😂😂😂