Hjelp fra galt til verre..

Categories Blogg

Godt med helg nå. Det har vært ei fin uke, men godt å være med Vesla igjen.

Men denne uka ble jeg utfordret på en slik måte at jeg ble litt betenkt over hvor naiv jeg er, og hvor lite flink jeg er til å se realiteten slik den virkelig er.

Jeg har en styrke som også er en svakhet. Jeg forutsetter at mennesker forteller sannheten til meg. Jeg prøver alltid å se det beste i alle. Vi tar alle dumme valg, og dumme beslutninger. Det er ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt fordi vi bare er mennesker med følelser og tidvis styres av impulser. Det tenker jeg ofte når andre tar klønete beslutninger.

En god venn trengte hjelp et par år tilbake. Han var fortvilet og gråt. I et fremmed land uten penger eller returbillett. Akkurat da var jeg selv på ferie, så jeg stresset med å få fikset hjelp til han. Jeg var bekymret fordi han virket så ustabil. Tanken på at han hadde møtt veggen og var type paranoid slo meg. Vel hjemme igjen begynte han å fortelle om flere problemer, alle var fordi andre sviktet når han trengte det. Jeg prøvde så godt jeg kunne å gi han gode råd, men han så bare problemer, ingen løsninger.

Til slutt dro han videre i verden, og vi mistet kontakten. Denne uken fikk jeg vite at han hadde fått alle disse problemene fordi han hadde brukt alt han hadde av penger på heroin og kokain. Han hadde ikke blitt ranet, men solgt alt han hadde av verdi for å få penger til dop.

Så fulgte den vanlige historien om utnytting og tyveri fra egen familie, han kom og gikk uten hensyn til andre enn moren sin.

Jeg så ikke noe av dette. Jeg var ikke inne på tanken engang. Jeg var sikker på at han var mentalt ustabil og trodde det ble bedre for han om han reiste til familien sin. Så jeg lånte han mere penger. Disse pengene hadde gått til å finansiere rus..

Jeg har alltid tatt avstand fra narkotika. Heldigvis har jeg aldri kjent på den følelsen av maktesløshet som denne familien har. Ikke opplevd fortvilelsen av å se et familiemedlem grave sin egen grav bit for bit.. Denne familiens dype sorg for å se han synke dypere og dypere i rusens klør..

Det verste er likevel å tenke på at jeg lånte han pengene til dop. Min tanke var å hjelpe han opp, men fordi jeg ikke ante hva jeg gjorde, var jeg med på å dytte han utfor kanten av stupet..

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.