Vold i arbeidslivet

I dag leste jeg et innlegg i lokalavisa om hvor vanskelig læreryrket er, og hvor viktig det er å styrke dette yrket. Det ble tatt frem at vold og trusler i løpet av arbeidsdagen er noe som er helt normalt, og at dette er et stort problem i samfunnet. Det er jeg enig i, for bare en kjapp titt på avisene understreker nettopp dette. Samtidig ble det pekt på at løsningen ikke er å peke tilbake på lærerne, men bedre situasjonen for disse. I innlegget var det mye jeg kunne være enig i, men det er så energikrevende å hele tiden fokusere på at bare lærerne har det så vanskelig i arbeidslivet i så måte. De fremstår så stakkarslig og som en særlig utsatt gruppe.

Det er mange yrkesgrupper som har en utsatt arbeidshverdag. Dette gjelder stort sett alle som jobber i relasjon til andre mennesker.

Politiet utsettes for vold og trusler hele tiden. De trues også tidvis på privaten når de jobber med tunge saker og alvorlig kriminelle miljøer. Nå er jo deres jobb å forebygge dette, så man kan jo si at de har en utdannelse som gjør de mer forberedt på slike uønskede hendelser. Det samme gjelder kanskje de som jobber innenfor psykriatri og barnevern. De som jobber i psykiatrien får seg ofte en blåveis eller to mens de utfører jobben sin.  Å bli tatt kvelertak og få noen kutt her og der er heller ikke uvanlig. De jobber tross alt med psykisk ustabile mennesker. Men skal de godta det? Likeså gjelder dette de som jobber i barnevernet. Kanskje disse fortrinnsvis utsettes for direkte trusler mot sin person og nærmeste relasjoner, og ikke direkte vold. De går inn i situasjoner der mange føler seg avkledd og sårbar, derfor går mange til angrep på denne yrkesgruppen.

Men det er ikke bare de som har yrker som er utsatt. Bare tenk på alle oss kvinner som har født og som har reist jordmoren til et sted som er varmere enn der pepper’n gror! Eller bartenderen som stadig må forholde seg til aggressive mennesker i rus. Man er ganske forsvarsløse når man ikke engang vet hva man står ovenfor. Eller butikkmedarbeideren som nekter noen å kjøpe alkohol eller røyk, eller fersker noen som stjeler i butikken. Ikke minst helsearbeideren som skal håndtere demente som ikke engang skjønner at de som er der skal være der for å hjelpe. Alle disse har risiko for å møte på vold og trusler i løpet av en arbeidsdag.

Poenget mitt er at alle yrker hvor man skal forholde seg til mennesker er forbundet med en risiko for å havne i ubehagelige situasjoner. Livet er ikke bare enhjørninger som sklir på regnbuer og fiser hjerter i lykkerus. Livet er også mennesker som ikke alltid har en god dag. det kan være mennesker i krise, eller mennesker som trenger å bli sett.

Å ensidig fokusere på at lærerne er de som må forholde seg til vold og trusler i yrkesutøvelsen blir for snevert. Det gjelder de fleste yrkesgrupper som samhandler med andre mennesker. Vi må innse at det er blitt en lavere terskel for å ty til vold og trusler i hele samfunnet. Ikke bare i skolen. Det er noe å tenke på når man ønsker seg et yrke der man skal relaterer seg til andre mennesker. Man møter de på både gode og dårlige dager, og da er spørsmålet kanskje like mye HVORDAN man møter disse? Jeg mener mange ganger at grunnen til at situasjoner eskalerer ligger i manglende personlig egnethet i en stilling. Våg å tygge litt på den så kan vi snakkes!

Passer ikke det å jobbe med mennesker, får man bytte yrke og jobbe på kontor slik som meg. Det verste som sjer i løpet av en arbeidsdag er at jeg kan ende opp med et papirkutt og en plasterlapp på en finger. Likefullt må vi jobbe med å heve terskelen for å ty til vold og trusler, ikke spesielt for lærerne som yrkesgruppe, men i samfunnet generelt.