Nå er jeg begynt oppkjøringen til konfirmasjon, og jeg innser at jeg er godt i rute eller helt på viddene jeg er, alt etter hvordan man ser det. I dag fant jeg omsider ut hvordan bordkortene skal være. Det vil si, jeg ser det for meg i hodet mitt hvordan jeg vil det skal være. Hvordan de ender opp er alltid spennende..
Jeg har fått mange snille som skal bake kaker. Det er bra, for det er ikke min sterke side. Damen som skulle bake kaken til Vesla måtte avlyse, så nå mangler jeg selve konfirmasjons kaken men det ordner seg. Håper jeg.. Det er nemlig ikke noe særlig glamorøs kake hvis jeg skal dekorere den. Det kan bli et selsomt syn.
Talen har jeg begynt på, sangene laster jeg bare ned, men så var det videoen da.. Jeg må lage den i Vimeo, så det kan gå bra. Jeg må bare få Storebror til å mixe musikken. Også må jeg få lastet over noen bilder fra noen gamle pc’er. Shit! Det begynner å haste!
Så var det fotograf. Heldigvis kommer bonusdatteren også, og hun er en utmerket fotograf til å forevige dagen, med god hjelp fra Snuppa. Det ordner seg sikkert.
Ja, også blomstene. De oppsatsene lager jeg selvsagt selv. Det GLEDER jeg meg til. Egentlig kan jeg lite om hvilke blomster som egner seg sammen, men det bruker jeg å få til likevel. Det er null stress!
Neste helg er det presentasjonsgudstjeneste, og det føles som det ikke er mer enn tiden og veien å ferdigstille alt på. Kjenner nesten at jeg er litt stresset og føler på en antydning til panikk.. Jeg vet ikke hvorfor, for det ordner seg alltid for snille piker, og jeg er usannsynlig snill! Håper jeg..
Husker jeg syntes det var gøy å ordne til konfirmasjoner, men det stiller seg vel annerledes når det bare er jobb og ikke forpliktelse overfor egne barn, hehe..
Det er jo gøy, og selv om det er 5. gang jeg gjør det, ligger det en aldri så liten nerve i det hele..