Ventetid

Det er masse man kan vente på. Man kan vente på en reise, en opplevelse, time hos tannlegen, et barn som skal fødes, at noen skal dø, eller man kan vente på at noe skal endre seg. Vi bruker masse tid i livet på å vente.

-Vær tålmodig! Jeg synes det har hørt de to ordene gjennom hele livet, som et mantra noen prøver å pode meg med. Nei, jeg er ikke spesielt tålmodig. I hele tatt er jeg rimelig utålmodig. Liker ikke å vente, derfor utsetter jeg ofte å dra noen steder til helt i det siste sekund. Noe som oftest medfører at jeg må innvilges det akademiske kvarter.

Akkurat nå sitter jeg på Gardemoen å venter på flyet videre. Jeg er ikke akkurat den eneste som sitter her, så det er mye venting her. Det er ikke så mange som ser utålmodige ut. Nesten bare jeg.
De andre rundt meg ser glade ut, forventningsfulle og lystige. Det ser ut som de nyter ventetiden. Når det kommer til venting på flyplasser, har jeg kapitulert. Selv jeg skjønner at det er bortkastet energi å være utålmodig her.

Så nå sitter jeg å ser på alle andre som også reiser. Ser og blogger. Det er noe å gjøre mens jeg venter på å ta et glass vin.
Vent! Hvem har innført ventetid på å ta et glass vin? Mhm! Det er jo meg selv.

Jeg liker ikke er regime med venting, men innfører dette for meg selv?! Nei, dette går ikke. Ferdig med venting! Nå skal jeg oppleve heller enn å vente. Jeg velger å fylle ventetiden med å oppleve, for hvis ikke kan det jo hende jeg ender opp med å bruke uforholdsmessig mye tid på venting, og så er det kanskje ikke mer tid igjen!

Fra i dag velger jeg å la øyeblikkene telle! Selv når jeg venter!!!