I tidsklemme-ånden rakk jeg ikke å bestille prøveskilt på bilen min som måtte kjøres fra plassen den stod, og til verkstedet som skulle utføre EU-kontrollen. Egentlig er det helt sånn som alt bruker å være. Jeg har de beste intensjonene, men det holder ikke alltid helt inn. Årsaken til at jeg kom for sent, var at jeg måtte innom hos politiet. Nå var det ikke fordi jeg er kriminell, for på det tidspunktet var jeg ennå en lovlydig besteborger. jeg skulle bare få bevitnet noen kopier.
Så på kvelden måtte da bilen flyttes fra A til B, uten prøveskilt. Det er så lenge etter at den skulle vært på EU kontroll, at den er varslet avskiltet. Bilen har IKKE vært i drift i den perioden, men skiltene har heller ikke vært levert inn. Jeg var passelig nervøs for å kjøre bilen, og lurte veldig på hva som kom til å skje om jeg ble stoppet og stresset MASSE med det. Jeg ville helst ha de der prøveskiltene og fortsette å være lovlydig borger. Selv jeg innså at det ikke lot seg gjøre, så derfor måtte jeg kjøre ca. fire mil med nervene i helspenn.
Svigersønnen lå på hjul bak meg, for han skulle kjøre meg hjem når bilen var levert. Snilleste svigersønnen altså!
Når jeg endelig fikk min bil tilbake, var jeg litt stresset for at alt funket som det skulle, den har jo stått noen måneder, så det var best å gi den litt tyn på oversiktlige veistrekninger. Mor måtte forsikre seg om at alt funket som det skal. Inn mot sentrum er det to kjørefelt, og 80 sone, så der dro jeg litt ekstra på. Det var ikke en eneste bil ved vei-skulderen fremover, så niks kontroller. Nå fikk mor kose seg litt med gasspedalen, men ikke for mye for jeg er rimelig heftig prikk-belastet allerede.
Selv om synet mitt bærer preg av at jeg snart er 50, til tross for at jeg kjenner meg som 20, så fikk også jeg med meg at tunnelen inn til sentrum var stengt. Det medførte at jeg måtte tråkke ENDA litt hardere på gassen for å komme meg inn på den avkjørselen jeg skulle ta i stede for. Svigersønnen kom kjørende opp på siden av meg å vinket. Han syntes sikkert det var litt kult å kappkjøre med svigermor. Riktig så vi hadde kvalitets tid!
Han la seg inn foran meg og bremset kraftig ned, og det måtte jo selvsagt jeg også gjøre da. Brått var det slutt på moroa, og jeg måtte kjøre resten av veien som en mønstersjåfør. Det var gøy så lenge det varte! Gledesdreper’n!
Jeg rygget bilen pent på plass utenfor verkstedet, og slo av tenningen. Svigersønnen stod bare og gestikulerte som en villmann utenfor. Ja se der! Svigermor var åpenbart tøffere enn han hadde trodd! Tenker han hadde fått noe å tygge på!
Da jeg åpnet døra på bilen, hørte jeg på stemmen at han nesten var i fistel.
-Sjekk telefonen! Ser du kor mange ganga æ har ringt dæ?! Du blåste forbi en sivil politibil!
Jeg så nok ut som et spørsmålstegn, for det kom ikke antydning for beundring fra svigersønnen. Tvert i mot ristet han bare oppgitt på hodet og jeg hørte noe mumling om gullhår i ræva, og steike tullat.
Jeg ba han slappe av og sa at hadde jeg blitt stoppet skulle jeg nok tatt frem noen krokodilletårer og sett politimannen hjelpeløst inn i øynene og bedt om nåde. Han hadde kommet til å smelte umiddelbart! Kanskje jeg ikke engang hadde fått bot!?
-Ja, du kunne nok prøvd, men HO så rimelig tøff ut så det spørs om tåra hadde funka på ho! Flaksen din va at ho va aleina i bilen!
Nå er bilen på EU-kontroll og mamma’n til Vesla er gått tilbake til å bli lovlydig besteborger igjen. Min kriminelle løpebane er over…
Det går fint å følge oss både på Instagram og Facebook.