Last Updated:

Under angrep

Categories Blogg

Selv om jeg bor relativt sentralt, og det bare tar meg minutter å komme meg fra A til B med føttene, kjører jeg bil. For tiden er jeg den største miljøvern-hykleren og bærekraft er lagt på hylla.

Måsen har fått unger, og de små fjærballene holder på å forlate redet. Mor og far Måse er i alarmberedskap, og er overbeskyttende så det holder.
De anser alt utenom andre måser som trusler for ungene, og jager alle med dødsforakt. Angrep er åpenbart det beste forsvar, så mor og far Måse tar hasardiøse stagedive som kan gjøre enhver rocker misunnelig. De gjør det om og om igjen. Forskjellen mellom rockeren og måsen er at rockeren blir tatt i mot, mens måsen letter igjen mens den sprer bena og prøver å drite deg ned!

Å gå ute krever beskyttelse av ypperste klasse. Jakke, briller, kne og albu-beskyttere, pepperspray og overfalls-alarm!

I går kveld benyttet jeg Veslas fravær til å være alt annet enn mamma, og resultatet var at jeg måtte bruke apostlenes hester for å komme meg hjem. Sol og varme på natta, men bare å pakke seg inn sånn at ikke måsene krafser på deg eller bomber en ned med skit mens man går.

Jeg er ikke redd måsen, men jeg liker ikke disse udyrene når de har unger nettopp fordi de blir helt gal. Vanligvis bruker jeg ca 20 minutter på å gå hjem, men i natt måtte jeg små-løpe flere partier fordi det var opprettet borgervernsgrupper innad i måsestammen, og det hadde åpenbart vært lite å gjøre gjennom natten. De var uthvilte og klar til kamp! Jeg skulle tas! Turen tok litt over 10 minutter, men jeg var under konstant angrep hele tiden.


Jeg gikk først bare rett frem mens måsen stupte ned og skreik rett ved ørene mine. «GAJA, GAJA, GAJA!» Som på måsisk betyr «HER ER ENDA EN VI KAN DRITE PÅ!» Det kom kaskader av skit fra oven og jeg var åpenbart på fiendtlig  territorium. Jeg stupte unna, tok noen ruller på bakken og gikk i skjul under lyktestolper og busker. Beveget meg med mål om ikke å ble truffet, og helst ikke bli sett. Likevel angrep de om og om igjen.

Det var åpenbart tid for taktiske forflytninger, og jeg begynte å løpe. Taktikken var enkelt og greit bare å komme seg hjem, og det gjorde jeg! Ingen av skitbombene traff heldigvis, men jeg var så sliten at jeg hadde blodsmak i munnen da jeg kom pesende inn døra. Var vinflaska verdt det?

Jeg konkluderer med et solid JA! Gode venner, dans og moro. Sosialisering og solide gnagsår i øregangene. Været var fantastisk og ingen steder er så vakre som her nord når det er sommer.

Men i dag…. I dag tar jeg bilen!

4 kommentarer

4 thoughts on “Under angrep

  1. Skjønner godt du tar bilen ja 😀 Herre min sånne måker er ganske gale innimellom! Vi hadde en på jobben som var skikkelig ilter. Og vi fikk ikke gå i fred. Jeg er REDD dem også, sier det rett ut. Tror det hakker også jeg!! 😛

  2. artig lesing selv om jeg tror du overdriver litt. Her i Reinvik er måsene snillere selv om de gir beskjed om at de ser oss dersom vi kommer for nærme ungene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.