Jeg kjente formen var stigende i ettermiddag, og fant det passende å legge sammen litt nyvasket tøy. Nåja, «litt» er vel forsiktig formulert, for det var to store maskiner.
Selvfølgelig fulgte den minste hårdotten i familien etter meg opp, når jeg gikk for å ta tøyet av snora, og så presterte jeg å trø henne på poten. Bikkja satte i et hyl som skar rett inn i hjertet på meg og jeg nappet henne opp for å seom poten var skadet. Hun fortsatte å klynke, og jeg ble helt ute av meg. Stakkars liten! Heldigvis gikk det bra, men jeg gikk ned med henne slik at jeg ikke skulle trø på henne igjen, og satte noen sekker med tøy foran trappa så hun ikke kom etter på nytt igjen.
Vel oppe, tok jeg ned alle klærne g stampen var så full at jeg ikke så hvor jeg gikk. Jeg burde gått to turer, men så sterk som jeg er tok jeg alt i en jafs. Jeg balanserte meg veldig forsiktig ned trappa, og det gikk helt greit. Så tok jeg første foten over sekkene, og satte i et vræl som kunne skremt fanden på flatmark. Det var en infernalsk smerte i korsryggen, og jeg ble stående å jamre meg som en gammel krok på nesten 100 år, fortsatt med stampen i hendene, uten å skjønne at jeg burde slippe den. Jeg karet meg mot sofaen og satte den fra meg. Satan i gatan, det var vondt, men jeg regnet med at det kom til å gå kjapt over.
Etter solid inntak av paracet, voltarol gel og varmepute kom jeg meg knapt på beina. Det var inn i granskauen smertefullt og ikke pokker om det ser ut til å gi seg heller. Så her ligger jeg da. Jeg som skulle fortelle alle at jeg så heltemodig stod alt av, jeg ligger flatt ut på sofaen, og her ligger jeg godt. Bare det å reise seg for å gå tisse er en utfordring. Blir det ikke bedre snart, klikker jeg. Jeg er så rastløs og selskapssyk at det halve kunne vært nok, og det er ingen god kombo for en som meg.
Uansett, god helg til alle dere andre. Jeg blir her på sofaen i natt, og håper på en bedre dag i morgen. Aldri så galt at det ikke var godt for noe, jeg fikk i det minste brettet alt tøyet mens jeg satt rett opp og ned og syntes synd på meg selv.
Uff da, det der hørtes ikke godt ut verken for den firbeinte eller deg. Håper det er en bedre dag i dag
Ja, av og til blir man bare skikkelig klønete. Det er bedre i dag.
