I dag har jeg vært forbannet. Jeg har ryddet, vasket, kjeftet og vasket. Ryggen var stygg-vond da jeg våknet, og humøret var labert. Huset trengte livreddende førstehjelp, men det føltes som jeg trengte det samme. To paracet, en kvikklunsj og et glass cola zero, så var frokosten fortært og jeg like gretten.
Jeg luftet de to pelskledde og tok en nødløsning. På med langlina og så ut i hagen med de. Der gjorde de det de skulle før de kom inn igjen. Jeg hadde ikke før fått av de båndene før begge pisset inne! Hva i all vide verden? Jeg ble helt perpleks og rakk ikke reagere før de begge var ferdige. Sur og grinete, og med den vonde ryggen satte jeg i gang og vasket mens jeg småkjeftet på de to firbeinte fysakene. De er jo stuereine liksom!
Jeg bestemte meg for å vaske gulvene når jeg først var i gang, for jeg trenger litt husmor poeng, og da finner jammen ta hannhunden ut at han skal markere på spisestue bordet! Han pissa rett og slett på bordfoten! Jeg skreik til, men bikkja bare pissa! Forbannet gikk jeg å hentet papir og engangskluter. Noen minutter etter at jeg var ferdig å vaske av bordet, løfta han jaggu foten på nytt, men nå var jeg lynsnar. Da satte jeg i med streng-stemmen, og jeg er rimelig sikker på at han fikk innover-tiss i panikk.
Da hadde jeg fått nok, mattene ble plukket bort, og ALT ble vasket. Her skulle altså ikke være NOEN grunn til å markere. Det fine var at nå var ryggen blitt myk og ledig av all vaskingen, men øynene så hoven av alt kavet, at jeg så ut som en ballong i trynet. Svett og varm ble jeg også, så jeg satte meg ned for å ta et glass vann. Akkurat da så jeg valpen plante baken på gulvet igjen, samtidig som hannhunden løftet foten. Satan i gatan så forbannet jeg ble. Jeg tok de to hårballene og fikk de i mellomgangen. Nå var det altså nok. Bikkjene fikk være i ensom majestet ei stund. De lå som to englebarn og så unnskyldende på meg, da jeg så på de gjennom vinduet i døra, men jeg ga meg ikke. En halv time måtte de i eksil før jeg var blidgjort. Da fikk de komme inn i stua igjen.
I mellomtiden hadde jeg hentet ned noen sekker med tøy etter Vesla som jeg skulle gå gjennom. De to nydelige kom omsider slukøret inn i stua, og gikk å la seg. En under bordet, og en i sofaen og stilt ble det. Jeg gikk å satte på en maskin med klær, og vasket litt på badet. Best å utnytte freden mens den var der, og godt med alt som er gjort.
Premien for innsatsen min skulle være en episode av Camp Kulinaris. Camp Kulinaris my ass! Det ble det ikke mye av! De møkka-bikkjene altså! Den ene skal korkes, og andre skal få strikk på snurrebassen.
Begge de to demon-bikkjene hadde jaggu pisset inne atter en gang. Den ene på sekken med klær, den andre på ei jakke som lå ved siden av. Jeg uttalte så mange mindre pene ord om de to smådjevlene mens jeg vasket opp for n’te gang, og var lettere hysterisk. Det verste var likevel at det ikke hadde noen hensikt å kjefte på bikkjene, for de lå å sov igjen.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe, ryggen er løs og ledig, og huset er nyvasket. Men en ting er sikkert, pisser en av de nå, så legger jeg inn kateter på dem begge to!
Håper ryggen går seg til igjen
Mannen min sliter med ryggen sin, og ser jo hvor store smerter han har de gangene ryggen hans slår seg vrang.
Skjønner man blir småirritert når slikt skjer.
De er nå kjempesøte da
Ønsker deg en kjempefin søndag
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Jeg er avhengig av å holde meg aktiv, ellers slår den seg vrang. Jeg er bare glad det ikke er ofte, for har oppriktig medlidenhet med de som virkelig plages med ryggen.
Håper du har hatt ei nydelig helg med mannen og pusene
