Endelig ferdig

Nå et det natt her, og alle i huset sover. Ikke at vi er så mange her da, men Snuppa sover i såfall. Jeg sover snart.

Nå har jeg altså fått fikset på utsikten min, og fått gjenopprettet sidesynet. Jeg var utrolig nok ikke noe nervøs når jeg gikk inn til legen, og hadde bare litt sommerfugler i magen da jeg gikk ut etter første konsultasjon. Det var en hyggelig lege som tok i mot meg, og han påpekte at dette ikke var spesielt nødvendig kosmetisk, men han så på panna mi at det var medisinsk nødvendig. Da pustet jeg lettet ut, for jeg var litt bekymret for at han skulle si at dette var unødvendig og at jeg ikke kom til å få noen operasjon.

Alt gikk helt som det skulle og tok ca 50 minutter fra jeg kom inn kontordøra, og til jeg var ute igjen.  Det var ikke noe vondt, men det var litt ekkel følelse å ligge med øynene igjen mens legen holdt på. Sykepleieren som var med holdt meg i hånden hele tida, og det kjentes veldig trygt og godt.  Selvfølgelig fikk jeg ekstra hjertebank av bedøvelsen, men ikke noe alarmerende. Så alt i alt gikk det over all forventning.

Det ble en paracet-dag da jeg kom hjem, og den fortsatte reaksjonen på bedøvelsen, gjorde at jeg har sovet nesten hele dagen. Den slo meg skikkelig knock-out, men også det var forventet. Jeg er veldig glad jeg er ferdig med det hele, og håper hodepinen blir borte. Sidesynet merket jeg med én gang, og det var deilig.  Med andre ord ser jeg bokstavlig talt lyst på fremtiden, selv om jeg er veldig glad jeg har nye solbriller. Jeg vil ikke påstå at det ser videre vakkert ut, selv om legen sa det var helt perfekt. Det er åpenbart at vi ikke vurderer perfekt helt likt.