Tre ble til fire

Lille storebror har ankommet barndomshjemmet igjen. Han skal bo i jente-huset til han finner seg et egnet kryp-inn, og det håper jeg blir leeenge til. (Sa hun med skrekkblandet fryd..) Nå blir altså tre til fire, og vi nærmer oss å gå tilbake til å bli storfamilie igjen.

Her i Bodø er det ganske stive priser på boligmarkedet, så å kjøpe leilighet er en real utfordring for de unge med begrenset egenkapital, derfor skal han leie bolig en stund til. I påvente at han finner det han vil ha, er det selvsagt plass i mamma-huset. Her er alltid dørene åpne.

Det er egentlig litt komisk, for hver gang jeg har hatt stor-rydding og kvittet meg med masse stasj, så flytter en av arvingene ut eller inn igjen, og kaoset er atter komplett. Ting er på flyt etter sin nye rette plass, og det er ikke gjort i en fei. Det må være praktisk plassering, og se estetisk greit ut. Det gjør at det er umulig å få total kontroll på huset.
Det skal sies, det er ikke mye rot etter Lille Storebror, men etter meg! Jeg har for mye ting!

Det fine i det hele er at det ble en helt annen ro i huset etter at Lille Storebror kom hjem. En mye lunere stemning. Jeg koser meg skikkelig masse, og det gjør søstrene også.
Så gjenstår det bare å se hvor lenge eneste hanen i kurven holder ut med tre premenstruelle hormon-bomber i huset. Tar han bena på nakken og forsvinner når det går ei kule varmt mellom veggene, og de premenstruelle tar ut all sitt sinne og frustrasjon? Ikke for det, han vet hva han går til, så det bør ikke komme som noen overraskelse på han. Det som er helt sikkert, er at overlever han dette, blir han en utmerket samboer for en fremtidig kjærest, men det kan også hende at han blir dame-sky i flere år etterpå!