Stormen er vill.
Bølgene slår rasende opp mot steinene i vannkanten
Det fråder som et inferno.
Sinte, hvite bølger som piskes opp igjen og igjen og igjen…
For så å bli til små skvulp i vannkanten
For så å bli stille
Blikkstille
Men bare en liten stund.
Ingen ting vitner om kreftene som nettopp var i sving.
Som din storm
Ditt ville sinne og raseri.
Sorgen over å ikke forstå
Ikke bli forstått
Du vil bare rope og slå, kaste alt rundt deg, vil ikke stoppe..
Så stilner også du
Anger
Smerte av usynlige sår
Pusten blir roligere og roligere
Men spor etter tårene er ditt vitne.
Du har ro
Men bare for en liten stund..
0 kommentarer
