Søndag igjen!
På mange måter den fineste dagen i uka, for da er det ikke så mye som skjer, så det er god tid til å hente seg inn før ei ny uke begynner.
Det har vært en rolig dag uten så mye styr, men Vesla hadde samtalegudstjeneste i kveld, så da bar det en tur i kirka. Det ble ei snill stund, og håpefulle leste litt tekst for anledningen.
Før vi dro i kirka sjekket jeg noen selvangivelser. Det er en sær greie med å være økonom. April er stappet med skattespørsmål fra nær og fjern, og de fleste tror jeg har alle de smarte løsningene klar for dem, men det krever som regel litt grubling for å få det beste resultatet. Det er for så vidt ikke så enkelt lengre, eller skal jeg si det er blitt så enkelt at det er blitt komplisert?
Selvangivelsen er blitt så standardisert, så det er nesten ikke rom for å gjøre vurderinger av kostnader til fradrag. Det er litt dumt, for det er alltid kostnader man bør få vurdert som fradragsberettiget, men nå er det ingen åpenbare steder å legge de inn lengre.
«Betal din skatt med et smil, det kommer deg til gode før eller senere!»
Nei, det gjør jeg ikke bestandig, for det er mange ting jeg er uenig at skattepengene skal brukes til. Men jeg betaler min skatt om ikke med glede, så tidvis lettere irritasjon og likegyldighet. Staten tar og staten gir, men det jeg klager over er I-lands problemer og ikke verdt å bruke tid på.
Skatten blir nå betalt, men selvsagt synes jeg at jeg betaler altfor mye hver gang!
