NAV altså!
NAV bestemmer altså utrolig mye av livet mitt. De bestemmer hvilke rettigheter jeg har, og de bestemmer hvilke plikter jeg har. De avgjør mine sosiale rettigheter i livet.
Det syke er at de også bestemmer hvilke økonomiske forpliktelser jeg skal ha, og pålegger meg å fungere som finansierings institusjon. Dette MÅ jeg gjøre uten å få noen som helst sikkerhet for de pengene jeg låner ut, eller noen form for avkastning. Høres det sprøtt ur? Det er helt sant, og i det hele straffes jeg for å sikre min fremtid økonomisk, ved å bli pålagt ekstra ansvar for andres økonomi. Hele greie er helt føkka, og kalles bidragsordning.
Når mor og far ikke klarer å bli enige om bidragene, kan man få hjelp fra NAV for å fastsette bidraget. Ber jeg om det, må jeg betale 1243kr. Det må den andre parten også. Det er ikke en engangsbetaling, men et gebyr som påløper HVER gang på begge parter, uavhengig HVEM som søker endring.
NAV undersøker inntekten til begge foreldrene og fordeler den økonomiske byrden for å fø opp et barn ut fra foreldrenes inntekt og familieøkonomi. I tillegg er det fradrag for samvær som gjør at det skal bli rettferdig fordelt. Hvor rettferdig kan det bli hvis den ene parten jobber hardt og målbevisst for å øke sine inntekter, når det medfører at NAV da bestemmer at den også skal få overført økt andel av den økonomiske belastningen? Hva er vitsen med økt verdiskapning når man etter økt skatt og økt bidragsbelastning sitter igjen med NADA?
Og ja! De regner også bidragsevne ut fra hva som kommer fra bloggen i tillegg! Men for all del, det er ment at det er det som blir lest rettferdig, men heretter kommer jeg til å takke nei til lønnsøkning og heller be om andre goder, for det lønner seg ikke lengre for min del.
Så skjer det da at den ene parten ikke betaler, og da kan faktisk NAV forskuttere betalingen sånn at midlene kommer barnet til gode, men det fordrer at bidragsmottaker ikke tjener over et visst beløp. Tjener man over, forventer NAV at man skal dekke dette opp selv. «Det blir jo gjeld hos bidragspliktig, og den slettes ALDRI! Det er de som har fått bidrag fra en foreldre når de er 30 år!» Så flott! Men det er jo ikke barnet som forskutterer disse pengene. Det er jo bidragsmottaker! «Ja, men etter at barnet fyller 18 år overføres fordringen til barnet!»
I praksis betyr det at jeg gir et «lån» ved å betale det den andre parten skulle betalt, for noen MÅ betale det som det koster, men jeg får ikke noen renteinntekter på dette, og det er slett ikke sikkert jeg engang får pengene tilbake! Da snakker vi om å skyve belastningen litt i feil retning. Jeg betaler i realiteten for hele moroa alene!
NAV kan gå å ta seg ei seig feit bolle, og måtte de for all del sette den i halsen! Hvis dette er hva de kaller en rettferdig ordning, så konkluderer jeg med at jeg har en helt annen oppfatning av hva som er rettferdig og ikke!
