Et menneske som bærer på et ønske om å trå ut av tiden, trenger hjelp. Den trenger hjelp til å komme ut av det mørke som har omsluttet den fullstendig. Den klarer ikke lengre å se en verdi i livet selv, og føler at den selv er redusert til noe ubetydelig som bare ligger andre til byrde.
Det vanskelige er vanskelig å uttrykke. Ordene vil ikke komme ut. Det er som et taust skrik som aldri høres. Ingen kjenner de hudløse følelsene. De ser ikke det åpne såret som aldri vil Gro, men bare etser seg større og større og blir en verkende byll.
Kanskje aner noen konturene av noe, og prøver å ta den vanskelige samtalen, men blir bare møtt av en øredøvende taushet. «Alt er bra, du trenger ikke bekymre deg..”
Tiden leger ikke alle sår. Ikke når alle de vanskelige tankene torpederer sinnet. Mørket som har vært der så lenge truer med å ta fullstendig overhånd. Så er det skyldfølelsen. Skyldfølelsen over å ikke greie livet. Samvittighetsnag ovenfor de man er glad i. De skulle ikke trenge å bekymre seg. Kanskje det beste for dem er at de får slippe. Kanskje de blir lykkelige da?
Det beste er å holde seg unna. Ikke belemre noen med det vonde. Alt det vonde som har ligget og lurt under overflaten kommer frem når ensomheten er der. Styggen på ryggen hvisker “Du er ikke verdt noe. Ingen kommer til å bry seg. Du gjør andre en tjeneste. Du har ikke noe å tilby.” Styggen på ryggen som er den verste fienden. I stillheten blir han hørt. Ordene hans runger høyt og klart over alt kaoset som eller fyller tankene. “Du er ingenting!”
Det er hjelp å få, men så vanskelig å vrenge sjelen sin slik at man får det som trengs. Så vanskelig å utlevere alt det vonde. Men slik våren og lysere dager følger etter vinteren, blir ofte livet bedre når man sier de vanskelige ordene. «Jeg trenger hjelp!»
Så skimter man kanskje et lys langt unna. Noen som rekker ut en hånd å holde i. Noen å gå sammen med. Noen som forandrer mørket til strimer av dagslys, og man begynner å ta tilbake livet. Man finner flere stunder med glede, og glimt av lykke. Øyeblikk når man tenker at livet ikke er så verst likevel..
Trenger du noen å snakke med:
Det er ikke alltid hjelp å få, men det er veldig bra å vite hvor en kanskje kan få hjelp. Fint innlegg, glad for at noen tar dette opp i april og ikke bare i oktober 🥰🐰
Vi kan ikke sette fokus på mental helse for ofte dessverre. Det er så mange som trenger hjelp