Hvor mange ganger har jeg ikke ligget henslengt i sofaen, så har det ringt på døra? Jeg sender Vesla for å åpne, og jeg hører Vesla rope fra gangen: «Mamma!! Du har besøk!» Pulsen går fra nesten død til toppidrettsutøver midt under maraton, og på et tidels sekund står jeg på gulvet og ser men febrilsk rundt.
Hva rekker jeg å rydde, og skal jeg prioritere? Skal jeg kle på meg BH’en som ligger slengt, eller bare dytte den under sofaen, og kle på meg en som ligger på badet når jeg selvsagt «må på toalettet»? Skal jeg rydde stuebordet, eller brette alle pleddene som ligger i sofaen?
Det er et evig dilemma, og kaffen kommer ikke på kok før jeg har fjernet de mest graverende sporene etter liv som leves, men det blir kaffe!
Hvis noen hadde kommet nå, hadde panikken nok en gang tatt meg. Stuebordet er bevis på hvor lite interessert vi er i å rydde opp etter oss med en gang.
Vesla og meg har bordet delt i to, og ingen av oss fremstår som ordens-mennesker. På siden til Vesla står det halvspiste nudler, redbull, melatonin og forkjølelses-remedier. På min side er det snus, bilnøkler, saft, klokke og.. BH! 🙈
I dag var det ikke så ille, det har vært dager hvor det er mye verre. Mye, mye verre! Uansett begynner huset å se bedre ut på det jevne. Vi er blitt mye mer flink å rydde etter oss, og da er det lettere å få vasket. Det er det jeg skal gjøre i dag. Vaske huset! Det gledes.. Not!
Slik panikkrydding kjenner man til 😊
Vet jo selv når jeg besøker folk så ser jeg ikke på rotet de har, men jeg besøker dem fordi det er koselig 😊 Glemmer det fort selv.
Ønsker deg en superfin lørdag ❤️😊
Purr, purr og klem fra Toril og kattene
Jeg er et kronisk rotehode!!! 😂