Døtre til besvær

Å ha tenåringsdøtre er av og til noe herk!

Det virker ikke som noe er hellig lengre. Som Vesla så pent parerte da jeg sa jeg kjente lukta av Valentino-parfymen min: Alt mitt e mitt, og alt ditt e vårres!

Nå er strikken tøyd så langt at det er like før den ryker! Jeg har truet med å få ekstra lås inn til badet, men hvis jeg skaffer det tror jeg det blir baluba i heimen.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Klærne får jeg stort sett ha i fred, bortsett fra når hun vil ha baggy klær, for da er ikke de hellig lengre. Når hun så har brukt de, ligger det slengt etter henne overalt. Skoene mine er for små for henne, men ikke verre enn at hun klarer å gå med de akkurat lenge nok til de er skitne. Veskene mine får også lufte seg rett som det er.

Sminken min er alltid fraværende på badet. Det til tross for at hun har sminke selv. Nei, da har hun lånt for at hun ikke finner sin egen, eller er gått tom.

Skal det gå ut over meg da?!

Hudpleieseriene må jeg gjemme. Selv om jeg har fortalt at mine clarins-produkter er for gamle kjerringer, minker det faretruende i krukkene. Jeg kjøper de billigste av hårprodukter, for hun bruker alt opp på no time!

Sokkene mine! Det er det verste! Hun stikker av med mine hvite ankelsokker, og de finnes ikke hvite når jeg får de tilbake! I bestefall er de flekkete for hun har gått litt uten sko fordi de var så trange, men helst er sokkene blitt grå!

Men her om dagen hadde jeg den ultimate melt down her hjemme. Hun hadde jaggu lånt brillene mine. De var jo så kule må vite! Men da hentet mor tilfart i aftensangen og forklarte håpefulle hvor Adam kjøpte ølla. Det var rett og slett å gå for langt.

Jeg nappet fra henne brillene, og fikk de på plass i etuiet, så må jeg ha lagt de på en lur plass sånn at hun ikke finner de flere ganger. Problemet er bare at jeg ikke finner de jeg heller!

Jeg skylder på henne, og du vet hva de sier; Kan du skylde på noen? Problem løst! Men jeg har fortsatt ikke brillene mine og SER vel ikke noen umiddelbar løsning i det..