Selv om ikke sommeren var noe å skryte av, så er klare høstkvelder en god kompensasjon. De siste dagene har vært det vindstille og stjerneklart, og bare innbydd til å sitte ute å båle litt. Vi må nyte fullt ut før vinteren er over oss igjen.
I helga ble det tid til en tur i marka med noen venner. Det var ei snill stund, og det ble seine natta før jeg tuslet alene gjennom skogen, lettere små hysterisk i evig angst om å møte på skogens konge. Det kryr av elg her nå. Heldigvis glimret de med sitt fravær.
Jeg gikk forresten ikke helt alene. Faktisk fulgte månemannen meg hele veien hjem. Skikkelig gentleman. Ikke prøvde han seg på tull heller.
Selv om han ikke var spesielt snakkesalig, lyste han opp på veien. Det var faktisk ganske så vakkert.
Selv om jeg er glad i vår og sommer, er verden aldri så vakker som høsten. Det er bare å nyte mens man kan..
