Jeg har 5 år på rad feriert i Tyrkia, og da i Alanya. Enkelte år har jeg vært der både på vår, sommer og på høsten.

Det er et aldeles nydelig land med stabilt klima, nydelig mat og vakre omgivelser. Jeg er også medlem i endel grupper for nordmenn i området på FB. Her blir det tatt opp det meste fra reisetips, efes-priser, valutakurs, trasfere og ikke minst politikk og kulturkrasj. Når det kommer til det politiske klimaet i Tyrkia, er dette noe jeg ser på med kritiske øyne. Vi reiste ned en uke etter kuppet for to år siden, og var noe skeptisk. Jeg hadde med meg jentene mine, og venninnen min hadde med seg datteren sin. UDI manet til forsiktighet, så vi holdt oss unna Ataturk park i tilfelle.. Der var det satt opp stor skjerm og det ble hver kveld sendt noe som (for meg vel og merke) virket som propaganda. 

En kveld vi gjorde oss klar for å gå ut å spise begynte politiet å kjøre rundt i gatene ved hotellet. Først skjedde det ingenting, men da de kom andre runde og begynte å snakke over høyttaler, begynte folk å bevege seg hurtig rundt i gatene. Masse folk hentet bilene sine og forsvant. Meldingene kom bare på tyrkisk, og jeg ble kjemperedd! Jeg ba ungene holde seg inne på hotell-rommet og gikk ned i resepsjonen. Pulsen var bra høy. Heldigvis var det en engelsktalende resepsjonist der, og når jeg la frem min bekymring, smilte han til meg og sa at det stemte at det kom en anmodning fra politiet, men det var ikke noe å bekymre seg over. De hadde bare bedt de som hadde ulovlig parkerte biler om å flytte de fordi søppel skulle tømmes og gatene skulle feies… Ola Dunk på ferie tenkte jeg da jeg gikk rødmende opp på rommet for å hente ungene.

Det triste med kuppet, var at det var så få turister som valgte å dra til Tyrkia fordi man var redd for uroligheter i etterkant. Når nærmere 30% av inntektsgrunnlaget kommer av turismen sier det seg selv av det ble tøffe tider for de som jobber med turistene. Flyruter ble kansellert, og flyprisene  på de billettene som var igjen gikk fra akseptable til svin dyre. Noen av rutene er kommet tilbake, men ikke på langt nær så mange som det var tidligere. Vi i nord har jo nærmest en verdens-reise for å komme oss nedover. Jaja.. Sånn er det bare. Men jeg håper det snart starter å gå fly herfra også igjen.

Når inntekts grunnlaget ble såpass redusert, sier det seg selv at det var mange som fikk en tøff skjebne. De som jobber med turisme jobber hardt fra ca. april til oktober, og lever av pengene de tjener resten av året. Mange av de som jobber har minimalt med skolegang, og ingen mulighet til å skaffe seg jobb utenom sesong. De jobber sjelden på fastlønn, mest på provisjon. Når turismen svikter, sier det seg selv at omsetningen går drastisk ned og med det også lønnsgrunnlaget for arbeidstakerne. Det finnes heller ingen sosiale rettigheter for disse arbeiderne. Mange må ha hjelp fra familie og venner for å overleve. De fleste som jobber i barer, restauranter og på stranden kommer til Alanya fra andre byer for å jobbe. 

I tillegg er lira blitt veldig svak i forhold til euro. Leie på bygg betales helst i euro, så på denne måten har husleiene steget enormt siste årene. De har det nok ikke så enkelt der nede vil jeg tro.

Vi merket dette veldig godt når vi var der nede nå. Alle var på tilbudssiden hele tiden. Vi var knapt ferdig med en drink før de var ved bordet for å tilby oss mer å  drikke. Det var liksom ikke begrensninger i hvor velvillig de var. Vårt reisefølge bestod jo av voksne folk så vi hadde kontroll på hva vi bestilte. Likevel hører man jo om mange som får regning på mye mer enn de har bestilt, et idiotisk forsøk på å øke omsetningen. Konsekvensen er jo at man ikke drar tilbake dit igjen. De svindler til seg 100 lira ekstra, men går glipp av 1000 de neste dagene. Men det virker ikke som de skjønner den logikken.. Noen av de som serverte oss spurte også om vi ikke skulle spandere en drink på de også. Noen ganger gjorde vi det, andre ganger lot vi som vi ikke forstod hva de spurte om.

I en samtale med en av de som jobbet der nede, fikk jeg fortalt at det var om å gjøre å smigre med godt voksne damer (som meg???) for å få de til å spandere og å bruke mer penger enn tenkt. Det er egentlig svært få begrensninger på hvor langt mange var villig til å gå. De var høflige og serviceminded i starten. Merket de at de hadde litt spillerom skrudde de på sjarmen og gikk om så all in. Vi gamle, kalde og oppmerksomhets syke damer fra nord, tiner gjerne opp under sjarmen fra en ung spretten tyrker som overøser oss med kompliment, og resultatet er jo at vi spanderer villig vekk. Godt voksne damer kan like gjerne miste hodet der nede i varmen, og ende opp med å ta mindre smarte avgjørelser. Det vet jeg veldig godt, også ut fra egen erfaring uten at jeg har tenkt å gå nærmere inn på det her.

Verre er det når unge jenter med liten livserfaring drar ned og blir sjarmert. De tror de møter den store kjærligheten og faller for et vakkert ansikt. Det er mange av disse unge jentene som tror de har møtt sin livs kjærlighet, og ofrer masse for denne unge uskyldige tyrkiske mannen som sliter sånn under trange kår. De gjør hva som helst for å hjelpe. Det er bare det at denne unge mannen ikke har bare en kjæreste i Norge men kanskje flere..

Ett år vi var der nede hadde vi en stam-pub hvor det jobbet en skikkelig sjarmør. Denne sesongen hadde han da kjæresten sin der nede. Ei nydelig svensk jente med lyst langt hår. Jeg ble litt små-rørt da jeg så de tok farvel med hverandre etter noen dager. Hun skulle reise hjem, og han skulle søke visum for å komme til henne etter endt sesong. Hun tørket tårene og satte seg inn i taxien og dro. Like rørt var jeg ikke, da han noen timer senere tok i mot en ny blond jente, denne gangen finsk, og presenterte henne som sin kjæreste. Jeg tror vel snarer jeg ble noe lang i maska og satt ut! Vel, vel.. Det er mange år og mange erfaringer siden. Og for all del! Det er de som finner ekte kjærlighet også, men jeg er overbevist om at de er i mindretall.

Men Tyrkia og den store kjærligheten… Vel, skeptisk!!

Blir kjapt ei real knute på tråden om man involverer seg med en mann fra en annen kultur!!

Nå er det noen uker siden vi kom hjem fra ferie, og jeg har alt vært på jobb tre dager. Jeg blogget ikke noe mens jeg var på ferie, enkelt og greit fordi jeg var for opptatt av å være i nuet. Vesla var hos pappa, mens jeg var to uker på voksenferie. Første uken var jeg med en venninne. Vi bodde på samme rom i en uke. Der hadde vi to senger, et bad, et sminkebord med speil, et klesskap og et kjøleskap. Og det viktigste… AIRCONDITION! I tillegg hadde vi en balkong med speilvindu som hindret innsyn.. Vel og merke bare på dagtid, og det fant vi ikke ut før etter noen dager.. Jaja.. Naboene på andre siden har sikkert fått seg en god latter nå og da når de så inn, men sånn skjer.. Neste uken var jeg med et vennepar. Disse bodde i nabo-blokken, mens jeg opprettholdt rommet mitt den uken også. Jeg gikk i mellom siden de hadde vesentlig høyere standard på sine fasiliteter. Og ikke minst bedre aircondition.. Det var et must for de varme tippet over 40 grader på dagtid. Begge ukene ble tilbragt i Tyrkia, og da nærmere bestemt Alanya. Himmel så herlig…

Det var dager med sol og bading, godt mat og drikke og ikke minst: voksentid.

Det er utrolig deilig å slippe å mase om tannpuss og leggetider, krangle om mat og påkledning. Slippe å spille kort, følge med på hva noen gjorde eller ikke gjorde. Kort sagt, bare ta hensyn til mine behov i 14 dager. 

De som tenker at tiden ble brukt til selv reflekterende tanker og avslapping, har misforstått helt og holdent. Tiden ble brukt til å nyte. Leve i nuet uten å bekymre meg for noe som helst. Jeg har aldri før lagt bort jobben 3 uker i strekk, eller ikke bekymret meg for hva ungene gjorde de 14 dagene jeg var fysisk borte. Jeg bare kjente at jeg var veldig bekvem med å være bare meg selv..

Også var det litt godt å kunne drikke vin når jeg hadde lyst til det. Ingen som bestemte om det var for tidlig eller om jeg kunne drikke et glass til..

Jeg kunne til og med nyte en mojito på stranden og fortsatt slappe av. Sove når jeg ville, bade når jeg ville og bare koble ut.

Det er deilig å ligge i sola og kjenne sand mellom tærne.. Lytte til litt bølgeskvulp og bare være til!

Pynte seg litt for å gå ut å spise en bedre middag er ikke akkurat dagligdags, men deilig å kunne gjøre inn i mellom.

Sjekk den delikate anretningen! Var bare å nyte det visuelle og de lekre smakene..

 

Det å kunne ha ferie med gode venner er noe jeg setter pris på. Ikke for at jeg ikke kan reise alene, for det har jeg gjort flere ganger. Både København, Berlin og Oslo har vært frekventert alene. Kveldene ble nok avsluttet i rimelig tid der, for jeg er nok ikke den som tusler rundt alene i en relativt ukjent by. Alanya er heller ikke en by jeg ville beveget meg så mye rundt i på sene nattetimer. Men det trengte jeg altså ikke å ta hensyn til denne gangen, for jeg hadde det beste selskapet man kan ha begge ukene. Så takk for en nydelig ferie til alle tre <3 <3 <3

 

 

Vesla har nå begynt på ny skole i 5. klasse. Hun regelrett storkoser seg. Som kjent fra tidligere innlegg fikk hun mye nytt skoleutstyr før start, og var kjempe stolt over at hun hadde plukket det ut selv.

Noen dager etter ble hun med venninnen og mammaen da de skulle ut å kjøpe utstyr. Hun pekte stolt ut hvilken sekk hun hadde kjøpt, og venninnen ønsket seg samme. Katastrofen for Vesla var et faktum. Hun ville ikke at venninnen skulle ha samme. Både mammaen til venninnen og jeg snakket med henne om at det ikke var verdens undergang at de hadde samme sekk, men det var nok med blandet følelse hun roet seg ned. Men hjemme måtte vi snakke litt mer om det å være misunnelig og heller glede seg over det andre får. “Ja, æ trur det e litt som hæng igjen fra æ gikk i 4.klasse.. Æ skal skjærp mæ!”

Etter dag to på skolen, fortalte Vesla at skolen var super. De var den beste klassen de nye lærerne noen sinne hadde hatt, og klassen hadde fått 46 bra-kort etter to dager. (Skolen er en PALS-skole som belønner foretrukket adferd). Det er godt når barna kommer hjem og gleder seg til neste skoledag. Jeg spurte henne om alle var glade for å være på skolen da, og det var hun helt sikker på at de var. Jeg lurte på om hun trodde noen hadde blitt plaget på skolen, men DET hadde i hvertfall ikke hendt! Så fortalte jeg henne at det er barn som gruer seg for å gå på skolen. Noen blir ertet og noen blir slått. Noen får aldri være med. Ingen vil være venn med de. Vesla ble mer og mer stille. Hun spurte tankefullt hvordan jeg visste alt dette, og vi snakket om barn som hadde byttet skole. Ble syke fordi de ikke klarte mer av skolen osv. Plutselig rettet hun seg opp i ryggen og så skarpt på meg: “Mamma! I mårra skal æ se om det e noen som ikke har noen å vær i lag med, og spør om de vil vær i lag med oss!”

Ahhh… Mamma-hjertet ble litt mjukt av den fine jenta mi…

 

Jeg var litt bekymret i går kveld når Vesla la frem tøyet hun skulle ha i dag, uten å bli bedt om det.

“Tenke æ tar på mæ den her klokka og det her smykke til klærne mamma. Det passe egentlig bra sammen!”

Joda, det merkes at avkommet begynner å bli større og mer selvstendig. Men hallo! For noen måneder siden var det jeg som måtte sette sammen tøyet slik at det ikke så ut som en finn fra hver færing når hun var ferdigkledd. Jeg måtte mase i det uendelige for at hun skulle gjøre klar noe som helst. Dette kan jeg leve med!

Kl 05.50 i dag, spratt ungen ut av senga, og i lett jogg forsvant hun inn på badet. Jeg har klokka på vekking 06.15 så jeg la meg lettere rystet tilbake i senga for å få med meg de siste 25 minuttene av nattens date med Jon Blund. 10 minutter etter stod hun ferdig påkledd ved senga mi og lurte på om jeg kunne stå opp litt før og bake rundstykker, slik at hun hadde litt god mat på første skoledag. Litt småsurt snerret jeg: “Nei! Det e det ikke tid til!” Før jeg snudde rumpa til henne og forsøkte å finne harmonien med Blund igjen de siste 15 minuttene. “Du gidd jo ALDRI å gjør nåkka hyggelig førr mæ!” Jamret ukruttet før hun trampet ut og lukket døra med et brak som kunne få fanden selv på beina. Fandens frue kom seg ut av senga og sprintet etter, lettere hysterisk forbannet og freste : “Du bør ikke begynn dagen sånn her, førr du ødelegg ikke min dag!” Så slamret fandens frue døra til badet igjen etter seg, og tuslet i dusjen. Undres på hvor den ungen har det fra?!

Etter 15 minutter var atter roen og harmonien tilbake og mamma’n til Vesla kunne tusle ut i stua rolig og avslappet.

Jeg lurte på om hun ville ha kokt egg eller omelett med seg. Siste lød åpenbart forlokkende hos Vesla, så jeg svingte meg rundt på kjøkkenet og ordnet frokost og lunsj før jeg gikk på badet for å få pusset tennet og fønet håret. Mens jeg gjorde dette ba jeg henne fikse sekken og finne frem regntøyet sitt. “Også kan du jo rydd av alt det rotet du har lagt fra dæ på bordet, for det ser ikke UT!” 

Jeg brukte nok litt tid på badet, for jeg satte på en maskin med klær også, så jeg tenkte hun nok burde være ferdig med forberedelsene og frokosten når jeg kom ut. Tilbake i stua igjen satt Vesla og la FALSK NEGLER!!! “Ka gjør du?” Spurte jeg illevarslende rolig selv om det var åpenbart hva hun holdt på med. “Vet du, æ lægg nægla!” svarte hun konsentrert tilbake. “Koffør det?” spurte jeg nå med en anelse høyere blodtrykk. “Førdi æ syns det e kult!” 

Jeg kjente det begynte å koke i meg.. Ikke hadde hun pakket ned mat-boksen, ikke hadde hun funnet frem regntøyet, ikke hadde hun ryddet av bordet.. MEN negler! Ja det hadde hun tid til! Når jeg ba henne gjøre seg ferdig, svarte hun bare at hun hadde fire fingre igjen, så jeg måtte bare vente..

Omsider fikk hun neglene på og tuslet ut i gangen for å finne regntøyet. “Æ finn det ikke!!” 

Jeg kjente at det ulmende raseriet sydet i meg. Jeg som var så himla imponert kvelden før, kjente bare at jeg ga opp fullstendig! Så da blei det på-skakke-dag igjen!!!

Jaja, da jeg gikk ut døra satt hun i sofaen iført for liten regnbukse, en allversjakke som ikke tåler regn, men tross alt nye støvler..

Jeg sukket og ropte at jeg elsket henne og håpet hun fikk en fantastisk fin dag! “Takk du også. Mamma! Æ ælska dæ!” Sukk… <3 <3 <3

 

God skolestart til alle store og små! Måtte det bli et forrykende år for alle!!

 

PS! Etter et lite FB søk er regnjakken til Vesla hos en venninne og regnbuksen hos en venn.. Jenta er et skikkelig vimsehode, oppdratt av den beste..

 

I går startet Parkenfestivalen 2018.

Den ene helga i året som står for masse god musikk og gode venna.

Jeg og min venninne har base i mamma-huset hvert år. Det er rett ved siden av, så vi kan gå dit å roe litt ned når musikken ikke fenger..

I går fikk jeg stiftet bekjentskap med MØ. Ble veldig overrasket positivt! Ellers var jo Zara Larsson en høydare!! 😍😍😍

Bortsett fra musikken treffer man jo så utrolig masse kjentfolk, også mista man jo hverandre i folkemyldret!

I dag skal jeg ha med meg Kristian Kristensen, Astrid S og min favoritt Alan Walker! Det hele avsluttes med A-Ha!!

Vesla ble født med sort belte i shopping. Hun er et produkt av arv og miljø. Familien er hardt belastet når hun tross alt er vokst opp med to storesøstre og en mor som lider av samme skjebne..

I følge FB inntraff følgende for 4 år siden:

Etter en forferdelig shoppingrunde med Vesla og Mimmi-ungen gikk jeg sliten og motløs til bilen… Med uhyggelige smerter i visakortet, hveste jeg gjennom sammenbitte tenner: "Det å handle med deg Vesla, er et sant mareritt!" "Pjuh" kom det resolutt, "Så lenge det er et mareritt, er det ikke på ekte!" 😏

I dag stod vi opp med åpent sinn. Vesla og mamma skulle på shopping… Juhuu 😔😔😔

Vi dro avgårde for å skaffe det aller nødvendigste: skolesekk!

Det er jo lagt ut masse bilder over hvordan menn og kvinner shopper, der menn går målrettet inn i butikken de skal til, handler og betaler, og deretter drar de. Kvinner går innom 20 butikker, stopper for en kaffe, 20 butikker til, før de returnerer tilbake til første butikk, kjøper det de skulle, i tillegg til de 35 handleposene de alt har handlet, før de drar.

Jeg er sistnevnte..

Etter endt shopping satt jeg igjen med 6800 skritt på FITbiten, et visakort som var rødglødende og infisert og en konto som inneholdt et enormt tomrom!

Vesla derimot hadde ny skolesekk, nye bukser, ny badedrakt, gensere, støvler, matbokser, sko og kosebok til å skrible i. Også det som jeg tenker å lovprise om det fungerer: bokbind i tekstil!!!

Vel hjemme måtte Vesla prøve herlighetene og stua ble omgjort til catwalk 😊

Da tenker jeg vi har alt klart til skolestart heldigvis, for i morgen overlater jeg barnet til noen venner og drar på Parkenfestivalen😍

Nå har jeg vært i tankeboksen om dette er innenfor å skrive om. Pr. nå vet jeg ikke engang om dette innlegget kommer til å bli publisert, eller bare bli liggende i arkivet sammen med andre innlegg som er under utvikling/vurdering. Dette er så personlig at jeg nesten hadde hatt lyst å skrive det annonymt. Men vet dere, vi må da for pokker kunne skrive om et emne som er aktuelt for 50% av jordens befolkning? Men jeg gjør det med skrekkblandet fryd..

Når man er alenemor, er man definitivt ikke i den kategorien som står som mest seksuelt aktiv. Ikke fordi man ikke vil, men fordi man er alene og det er begrenset hvor mye sex man gidder når man er det. Det jeg mener er at jeg tenner liksom ikke helt på oppvask som flyter, det er tre maskiner med klær som skulle vært brettet og støvsugeren har stått ubrukt i flere uker. Sexting eller porno er heller ikke helt mi greie. Så jeg tror liksom det med lyst bare har fadet ut av seg selv. Livet mitt har jo vært fint som det har vært. Selvbedraget ville vært fullkomment dersom jeg stimulerer meg selv, og ender opp med å fake orgasme!!!

Klart jeg kunne hatt tilfeldig sex om jeg ønsket det, men det gir ikke meg noen ting. Jeg er litt gammeldags, og må kjenne vedkommende for å ha noe igjen for sex. Det er enkelt og greit fordi jeg synes det er så mange forventninger å forholde seg til når man blir kjent med en ny partner. Jeg bekymrer meg for de ekstra kiloene, puppene som har mistet retningssansen og peker mer nedover enn bortover, mage som henger over bukselinninga og hud som ikke husker hva elastikk er for noe. Jeg må vite at den eventuelle partneren vet hva han går til, FØR jeg har sex. Det er liksom ikke helt drømme situasjon å våkne opp og tenke på at partneren kanskje vurderer coyote ugly (altså gnage av seg armen for å ikke vekke udyret ved sin side). Begynner man å grunne over dette, kan jeg garantere at undertegnede ikke har NOE igjen for å ha sex. Det rare er likevel at jeg ikke ser på partneren med slike filter…

Jeg ga uttrykk for min bekymring rundt dette sammen med noen venninner. Jeg valgte å være ærlig å si at lysten på sex ble mindre og mindre etterhvert som tida gikk. Vi som venninnegjeng er ganske fritt-talende, men akkurat det rundt sex er vel ikke det vi har snakket mest om. I samtalen kom det da frem at dette ikke var noe bare jeg slet med. De andre merket også det at orgasmene kom sjeldnere. Hvorfor er det sånn at vi aksepterer det helt uten videre? Ingen av oss visste egentlig så mye om dette, så jeg valgte da å sjekke litt opp for min egen del. Skal si det var nyttig!!

Hos KK fant jeg en artikkel om fenomenet, og du kan lese den i sin helhet her. Det som overrasket mest, var at dette er helt normalt, og at det er masse man kan gjøre. Jeg visste at skjeden ble tørr når man blir eldre, men jeg har glid som har bøtet på dette. Det jeg ikke visste, var at klitoris faktisk blir mindre, og av den grunn vil man ikke stimuleres av det man gjorde tidligere. Intimkirurgi ble i høyeste grad aktuell for min del! Ikke for det estetiske, men fordi jeg vil kunne nyte sexlivet om jeg finner meg en partner. Jeg vil ikke gå på halvdistanse med meg selv. Personlig synes jeg det er tragisk å tenke på den gode delen av sexlivet, og så ha hengende over meg at jeg kanskje ikke skal ha det slik igjen?!

Men det absolutt viktigste i artikkelen, var likevel rådet fra gynekolog Britt-Ingjerd Nesland: “Use it, or loos it!” Jahhh… Da folkens! Jeg må sannelig tilbake i salen igjen! Hi haaa!

Hmmm… Jeg måtte da ta en filosofisk runde i mitt hode. Hva er da grunnen egentlig til at jeg ikke engang klarer å fikse det selv, jeg gir jo opp i forsøket? Kan det være at det faktisk ikke ligger psykisk hos meg? Kan det faktisk være en fysisk årsak? Jeg begynte å tenke at det kunne det godt være, så da måtte jeg jo finne ut om det var noe som kan bøte på dette.

Terskelen var litt høy, men jeg tuslet ned på kondomeriet i Bodø, og snakket med henne som jobbet der. Himmel! Jeg skal ta meg en dag der inne når jeg har bedre tid, for jeg tror rett og slett jeg har ramlet ut et sted.. Det var mye spennende! Nå er ikke vibratorer og buttplugger det jeg tenker på, men de har så masse hjelpemidler for andre ting! Jeg fikk innføringer i ny type oljer med glid i stede for den kjedelige uten smak og lukt. Oralolje som skal bedøve i svelget når man gir oralsex, analkremer som skal bedøve stumpen og hallelujafaktoren for meg: Orgasmekrem!!

Fy fader sier jeg bare! Hadde jeg visst at det var så enkelt. Mengde på størrelse med en ert på og rundt klitoris, vente ett minutt og man kjenner virkningen. Dette stimulerer til økt blodtilførsel og stimulering av nervebanene rundt klitoris. Nå har jeg ikke testet det ut under sex, men det ga umiddelbart økt fukt i skjeden, og det kjentes ut som i “gamledager”! Det var nesten så jeg lurte på om jeg ikke måtte ringe x’en.. Men så galt ble det ikke.

Likevel kan jeg ikke fri meg fra å undre meg over hvorfor jeg ikke visste dette? Vi får jo relativt grundig opplæring i ungdom og seksualitet, men er det ikke like relevant å få grundig opplæring i overgangsalder og seksualitet? Jeg vet ikke helt jeg da, men dette er i såfall en overmoden husmors bidrag i kampen om opplysning på emnet… Så håper jeg bare alle som har utfordringer rundt dette søker hjelp til løsninger, enten det er hos lege/gynekolog eller på Kondomeriet. 

 

 

 

Vesla dro til pappa’n sin i går kveld. Vet ikke hvem som gledet seg mest. Hun eller meg. Samma det, for henne er det tre uker med favoritt mannen hennes, og for meg er det tre uker der jeg ikke skal være mamma’n til Vesla. Jeg skal være meg. Jeg mener ikke at det er noe stress å være mamma’n til det vesle spetaklet, men det blir lite tid til egen tid når man har henne rundt seg 24/7. 

I år har jeg til alt overmål ferie mens hun er borte, og det har jeg ikke hatt før.

Pappa’n til Vesla bor så langt unna at hun må reise med fly dit derfor er det ikke samvær hver måned. Det betyr jo igjen at det ofte er følelsesladet når de drar fra hverandre igjen. En av de første gangene hun hadde vært der, gråt hun sårt for hun ville ikke dra fra pappa. Pappa trøstet og sa: “Ja, men husk vi sier ikke adjø, bare på gjensyn.”

Jeg synes det var så fint. Et løfte om at man snart sees igjen. Et løfte om at man har et bånd som er ubrytelig. Litt hellig på en måte. 

I går når Vesla skulle reise og skulle gå ombord i flyet, fikk jeg suss og klem fra henne. Hun snudde seg, overlykkelig over at hun skulle dra, og begynte å gå til flyet. “Sees snart, have fun!” ropte jeg etter henne. Ikke akkurat noen følelsesladet avskjed, men jeg danset nesten sol-dansen på vei ut av flyplassen.

Tre hele uker pause!!!  *LYKKE*

 

I disse dateing tidene møter man jo mange forskjellige typer menn. Noen får man veldig godt inntrykk av, og de fremstår som solid stykke ved. Andre er mer rufsete i kantene.

Når man har rundet 47 år, har man en god dose sunn skepsis med seg i baggasjen, og merker lettere når noen framsnakker seg selv over evne. Så skjer det da at man treffer en som fremstår som redelig, men sakte men sikkert ser man at her er det seriøse brist i fasaden. Når noe er for godt til å være sant, er det ofte det..

Mitt spørsmål er da, skal man knipse i det og se alt falle sammen som korthus eller bare la det være?

Min ujevne fasade ringte meg akkurat og fortalte om telefonproblemer, han kom ikke til å være tilgjengelig en stund. Problemet er at via, via vet jeg at han treffer en annen dame også. Det har vært uproblematisk fordi vi bor unna hverandre, så jeg trenger ikke relatere meg til han i dagliglivet. Man trenger ikke være Einstein for å skjønne at her skal jeg være sikkerstikket.

Vi har planlagt å møtes om 14 dager offisielt, men jeg har altså bare jugd, for jeg drar med en venninne på ferie om en uke. Dårlig samvittighet? Nja.. litt fordi jeg burde vel strengt tatt bare be han dra dit pepper’n gror, men synes vel at det er greit å lure litt tilbake.

Det som gir meg litt bismak, er at jeg da fremstår som uredelig, og det smaker litt vondt i munnen. I tillegg gjelder det den andre damen, som jeg er ganske sikker på jeg vet hvem er. Jeg synes det er litt guffent å vite at hun blir lurt i stry uten å si noe, samtidig som jeg ikke vil blandes opp i noe drama..

Jeg tenker jeg juger noen dager til mens jeg tenker meg om.. 🤣🤣🤣

Jeg får bruke dagene til å nyte utsikta mi og tenke meg om noen flere ganger..

GOD SØNDAG ALLE SAMMEN ☀

Etter den søte kløe osv..

I dag slenger mamma’n til Vesla på sofaen. Noe sliten etter kvelden og nattas sosialisering. Endelig ble det en deilig sommerkveld uten at det var jobb dagen etter, så her ble det gjort klar BBQ og vinkveld.

Jeg skulle grille. Det hadde jeg ikke gjort før, så det skulle jeg vel greie. Hvor vanskelig kan det vel være? 🙈🙈🙈

Jeg er jo ikke noe pyroman-materiale så fikk jo bare så vidt fyr på grillen. Hadde for lite kull, så det som tok fyr var borte før jeg fikk grillet ei skarve pølse. Ergo matlagingen tok vinter og votter før det var tid for å nyte. I mens fikk jeg i det minste forfriskninger servert..

Men omsider fikk vi nyte maten. Og selv om kjøttet hadde vært på langtids-steiking, smakte det fantastisk 😊

Etterpå ble det vin, prat og masse latter med jentene. Det var balsam for såre nerver. Natta ble avsluttet når sola forsvant bak horisonten ☀☀☀