Vesla lever i hovedsak med mammaen sin, og det er meg. Det er mye som rører seg i vårt liv, og av og til hender det ting som egner seg på trykk i varierende grad..
Det tok sin tid. Det skal være sikkert og visst. Men noen er faktisk treigere enn andre og tålmodig nok til at det vesten blir som en parodi. Jeg har altså forsøkt å logge meg på gammel plattform for å blogge. Gang på gang, men ikke kommet inn.
Jeg har snakket med support, og de kan ikke finne noen feil, men inn kom jeg ikke.
Det var like før jeg ga opp hele prosjektet og ga blanke blaffen i alt. Jeg mener 2 måneder med trøbbel! Det er begrenset hvor lenge man gidder å plages. I går kom mailen jeg sikkert ikke burde referere til i fare for å avsløre min latskap og inkompetanse. “Du har jo sikkert skjønt at din blogg er overført til ny plattform og du må logge inn på denne:”
Egentlig skulle jeg hatt kjæreste-weekend i Oslo denne helga. Vi skulle møtes og være på hotell alene. Uten unger og familie. Det hadde vært godt, men… Det er ikke alltid det går som planlagt.
Så nå sitter jeg på flytoget. Alene. Skal reise opp etter noe møter. Hjem til Vesla. Om ikke annet fikk jeg tid til å levere fisk til x-mannen og slå av noen ord med han. Det ble nå ei snill stund.
Jaja, det kommer vel andre helger. Om ikke annet får jeg være med Vesla på handball-kamper i helga. Det blir fint. Men i dag skal jeg være urban og verdensvant ei stund før jeg reiser hjem til kalde nord og joggebuksa mi.
Det var tyst i heimen i mårrest. Vi var himla trøtte. Både Vesla og meg. Helt daue..
Jeg bare ba henne kle på seg og begynne med å lage seg mat, så gikk jeg på badet. Det gikk alt i slow motion. Jeg var så trøtt.
Plutselig gikk døra opp og Vesla opplyste kort at jeg hadde 7 minutter til jeg måtte dra. Det var bare å få tempo på rumpa. Men så måtte jeg fikse sekken, finne lader og bilnøkler.
Det er det samme hvert år. Full rock n’ roll på denne tiden. På jobb bygger det seg opp til års-avslutninger og få på plass budsjetter og strategiplaner. Samtidig skal vi forberede julefeiring med alle tradisjoner det bringer med seg. Vesla skal jo på x-antall juleshow og avslutninger, det skal bakes og fikses pakker, vaskes og pyntes.
Jeg jobber beinhardt for å komme i land på alt, og det skal ikke herske et øyeblikks-tvil, jeg liker for det meste å ha det sånn. Men av og til kjenner jeg unektelig at jeg har lyst å gi katta i alt og la humla suse. Ligge flatt ut en uke og ikke gjøre det Guds skapte grann. Ikke snakke med ei sjel, ikke lese en eneste mail, ikke chatte med noen! Bare se romantiske serier, ligge i senga å drikke zero, og spise akkurat det jeg har lyst til.
Ingen katastrofe! Jeg kommer over det. Vi snakker ikke om å møte veggen eller være utbrent, bare om å være utrolig lei alt sammen. Men nå er det ikke lenge igjen. Snart er det jul…. Og kanskje jeg faktisk får ei fantastisk jul?
Da vi kom hjem tok jeg dukken rett opp på rommet til Vesla. La henne i senga, med dyna godt omkring henne og gikk ned til storebror på rommet hans.
«Hvem er den dama som ligger i senga til Vesla?» Gutten så forvirra opp fra datamaskinen, og bedyret at han ikke hadde noen idé om hva jeg snakket om. Vi gikk opp på rommet, og når vi nærmet oss sa jeg at han fikk vekke henne og få henne ut. Forsiktig gikk han i døråpningen og sa han ikke ante hvem det var.
«Mamma, du e så jævla dust!» kom det leende fra han da han så daten sin. Han hadde puls på 300 minst!
Lille storebror var på jobb, så vi bukserte dukka inn på hans rom og la henne i hans seng med headsettet på hodet, og godt under dyna. Da han kom hjem stod han litt i stua og snakket med oss, før han gikk opp på rommet.
«KA I FAEN?!» Han hørtes litt engstelig ut først, så satt han i fliringen. Han kom ned og utbrøt i full latter. «Ka e galt med dokker?»
Jaja.. endelig fikk vi hadd litt gøy med de to bandittene mine 😂😂😂
Jeg satt å snakket med guttene mine om alt mellom himmel og jord, da eldste på 25 spurte yngste på 21 hva han tenkte dersom jeg fikk et barn til. “Nei, herregud! Æ har jo akkurat vendt mæ til ho dær nye!” Han snakket da om Vesla på 10 år….
Han på 21, er forøvrig den samme som ble synlig bleik og uvel da han hørte at beibien i storesøsters mage ikke hadde festet hodet. “KA?! E hodet laust?” Riktignok var han bare 13 da han utbrøt det, men æ holdt jo på å le feil på meg.
I går spurte han om jeg gadd å kjøre han til bussen, for han skulle jobbe ettermiddag. Etter mye om og men kjørte jeg han omsider. Mens vi kjørte benyttet jeg anledningen til å klage på at han ikke gjør så mye hjemme. “Men du! Ka vil du æ skal gjør når du gjør alt sjøl?” Jeg forklarte at det var begrenset hvor lenge jeg klarer å se rotet og vente på at han skal ta det, så da kapitulerer jeg og rydder. “Ja, der ser du! Det et behov du har for å rydd. Det ligg nedfelt i genan dine! Hadde du klart å la det vær, hadde æ nok tatt det til slutt!”
Jaja…. Den som venter på no godt, venter sikkert ikke forgjeves, men jeg holder ikke pusten mens jeg venter! 😀
Hørt ved matbordet: “Å vær bifil e genialt! Dobbelt så stor sjanse for å få noen med sæ hjem!” Betenkt så jeg på avkommet: “Er du bi da?” Hoderystende så han på meg: “Nei, djisus, æ har jo aldri noen med mæ hjem!”
Snupsi var å spiste middag med pappa’n sin. Hun fortalte at hun hadde fått den herlige middagen. “Røkt hanekam!” Når hun spurte hvorfor jeg lo så jeg hikstet, svarte jeg “Det heter røkt svinekam!” Jaja, mat er mat.
Dette er en historien fra 2011, mens vi ennå lekte mor-og-far-og-barn. Vesla var da tre år:
På Sjysletta bruker vi å ha kvalitets-tid med Vesla inni mellom, med litt herjing. I dag gikk det ut på at mamma’n var blitt kysse-gærn!! Etter å ha kysset og smasket på en vill, frådende og frøsende jente, var det pappan’s tur å bli kysset på av mamma. Før jeg rakk bort til han, gikk pikebarnet bestemt mot han mens hun nikket alvorlig og sa : “Det e nok best du spøtta på ho, du og!”
Adventstiden representerer også ei travel tid. Da de fire eldste var små samtidig, var det ut i de små natte-timer jeg fikk tid til å nyte den deilige stunda, men nå med bare ei lita Snuppe igjen, er kveldene fylt med egen-kos.
Men det begynner ikke før på mandag, for helga et full-stappet av eventer.
Fredag skal Vesla og jeg spise med noen venner, før vi drar hjem for å vaske til helga. Lørdag skal Vesla i bursdag Da skal mor rydde og kaste gammelt skrot. OG se handball EM. Når Vesla kommer hjem, planlegger hun å dra på Lys Våken. Veldig mange menigheter arrangerer Lys våken for 11-åringer natt til første søndag i advent. Advent handler jo nettopp om lyset som kom til verden. Dette skal de feire. Et Lys våken-arrangement inneholder mye lek, sang, dans og kreativ utfoldelse. Barna lærer om kirken, Gud og Jesus, spiser sammen og blir kjent med hverandre. I mellomtiden skal mamma’n lage til advents-hus. Julestjerna skal opp, og litt dekor må vel også til.
Under gudstjenesten dagen etter, skal Vesla synge med koret sitt. Det blir ei snill stund. Jeg er ikke den som er oftest i kirka, men det er alltid et godt sted å være. Ikke det at jeg er hyper-kristen, men barnetroa er der og jeg synes det er trygt å vite at mine barn også har fått vokse opp med den.
Men så braker det løs. Det er jo tross alt første søndag i advent, og Julegrana skal tennes. Her hvor vi bor et det ikke lengre korps, men de fantastiske tidligere musikantene har jammen laget et “Plutselig korps” sånn at vi får høre vakker julemusikk når lysene tennes. Vi i drill og trommekorps skal arrangere det hele, så det betyr at det blir nok å gjøre for mamma’n og Vesla. Drillpikene, trommekorpset og ungdomslaget BUL skal stå for underholdningen. Det skal være loddsalg og kafè. Vi får sikkert nok å gjøre, men er sikker på at det blir veldig fint og nostalgisk også. Jeg regner med at vi skal være bra slitne når vi kommer hjem, men sikkert fylt med gode inntrykk.
Nostalgien er det vakreste med å ha tradisjoner, og for meg er advent en tradisjon som rommer ei deilig førjuls-tid med litt baking, jule-musikk og julegave-pakking. Jovisst gleder jeg meg til advent, selv om det blir ei hektisk helg. 💕
Vesla ropte sånn at jeg trodde verden var i ferd med å gå under, og jeg løp til for å se hvilken katastrofe som var inntruffet. Jeg skjønte kjapt at det ikke stod om liv da jeg så henne, men samtidig så det ut som ungen var på tur til å spy hvert øyeblikk.
“Hva er det?” spurte jeg men en irritert stemme. Irritert fordi det faktisk ikke stod om liv, selv om hun hadde ropt sånn at jeg faktisk trodde det. “Mamma! Kan man bli syk av å ha sex???”
“ØØØØØØØØØH…Hæ?” Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var sikker på hva jeg skulle svare. Hadde håpefulle snakket men noen om ting jeg måtte bortforklare, hadde hun vært på en porno-side eller…?? Sant å si når jeg tenker etter, har jeg aldri snakket med mine barn om dette temaet i 10 års alderen.
“Hva mener du egentlig?”
“Atte, æ leste på nettet at man kunne bli syk av å ha sex. Mamma! Korsn hæres nån å ha sex? Det e ækkelt og i tillegg kan man bli syk av det?” Jenta grein på nesa og var merkbart vemmet av tanken..
Jeg stotret frem “Ja, du kan så si!” og tenkte i mitt stille sinn at jeg håper du har den innstillingen mange, mange år fremover… Huff! Og dette fant hun på ung.no.
Vesla blir stadig større, og det synes ikke som om det er mulig å bremse det for en stakkars svarskyldig mamma heller!
Det å få gave fra sine medarbeidere kan representere en utfordring. Det er selvsagt hyggelig når det skjer, men man skal være forsiktig med å motta disse da det raskt kan oppstå mistanker om smøring i arbeidsforholdet. Jeg forholder meg stort sett rolig til mine medarbeidere og snakker høflig og avmålt til dem. Jeg tenker det er viktig å forklare på en trygg og god måte hva som er forventet, slik at de ikke føler behov for å smøre meg i form av gaver.
Jeg fikk en ny medarbeider for noen uker siden. Etter bare to uker kom han med en gave til meg på kontoret. Det er selvsagt hyggelig å bli satt pris på, men jeg var skrekkelig usikker på om det var helt innenfor å ta imot. Jeg valgte å gjøre det, selv om jeg ikke helt forstår hva han hans egentlige agenda bak handlingen var…